Banenor framskynder redundans-tiltak etter GSM-R-sabotasjen i Tyskland

Lørdag formiddag ble det full stopp i jernbanetrafikken i nord-Tyskland etter at noen kuttet signalkabler som er viktige for togdriften i Berlin og Dortmund. Den tyske avisen Bild skriver at det trolig dreier seg om kabler til GSM-R radionettverket som tyske togselskaper bruker for å kunne avvikle togtrafikken på en sikker måte.

GSM-R er en lukket versjon av et 2G GSM-mobilnett. Det er spesielt utviklet for jernbane, og brukes til radiokommunikasjon mellom kontrollsentraler og togsett i hele Europa - også i Norge.

GSM-R ble tatt i bruk som togradio i Norge mellom 2005 og 2007, og signalene sendes til og fra togene via mobiltårn for hver sjette kilometer langs alle norske jernbanelinjer.

– Om kabler knyttet til GSM-R-systemet kuttes nær basestasjoner vil det derfor ha en begrenset konsekvens i et veldig avgrenset område, sier IKT-direktør i Bane Nor, Arild Nybrodahl til Inside Telecom.

Bygget med redundans

– Lenger inn mot kjernen av systemet vil konsekvensene kunne være større, men systemet er bygget med redundans, forteller Nybrodahl, som ikke ønsker å gå i detaljer om infrastrukturen i det norske GSM-R-nettet.

Det er ingen indikasjoner på at noen har planer om å sabotere dette nettet, slik det ser ut til å ha blitt gjort i Tyskland, men Bane Nor-direktøren sier han ikke vil motivere noen til å forsøke å «teste ut» redundansen.

– Men er det mulig å slå ut all togtrafikk i Norge ved å kutte et fåtall kabler, slik det ble gjort i Tyskland?

– Tyskland har, etter hva jeg forstår, en del gammel infrastruktur med statiske 2 Mbit-forbindelser. For øyeblikket vet ikke Banenor mer enn det vi leser i pressen om detaljene rundt hva som har hendt i Tyskland, men generelt sett kan jeg si at det er mer moderne teknologi i det norske GSM-R-nettet, med dynamisk ruting, slik at signaltrafikk ofte vil kunne rutes om ved et kabelbrudd. I Norge har GSM-R-nettet slik redundans. Vi bygger også med tanke på at flere ting kan inntreffe samtidig, men tilfeldigheter inntreffer jo fra tid til annen, så samtidigheter kan føre til at det blir konsekvenser likevel, sier Nybrodahl.

Han forteller at Bane Nor gjennom store deler av dette året har jobbet for å styrke sikkerheten i det norske GSM-R-nettet ved å øke redundansen, lukke transmisjonsringer, bytte ut utstyr for å øke robustheten i systemet og skaffe en bedre digital oversikt over nettet. Dette er aktiviteter som har vært på trappene uansett, men som Bane Nor nå prioriterer å ferdigstille.

– I Tyskland skal trafikken ha vært i gang igjen etter rundt tre timer. Hvor raskt vil en sabotasje mot det norske GSM-R-nettet kunne repareres?

– Dersom trafikken kan rutes om, vil det jo skje automatisk med en gang. Hvis ikke, er det vanskeligere å anslå hvor fort det går. En fiberkabel er jo ikke bare én ting, og en kabel med 12 fiberpar vil selvsagt kunne repareres raskere enn en kabel med mer enn 100 fiberpar.

Prøver å skaffe informasjon

– Er detaljinformasjon om infrastrukturen i GSM-R-nettet allment tilgjengelig, for eksempel i kartdatabaser?

– Det finnes nok kunnskap om dette utover en engere krets. For eksempel kan det være folk som har jobbet med dette nettet, som ikke lenger er ansatt i bedriftene de jobbet for da. Men kablene er ikke merket av i åpne kartløsninger, og de som eventuelt skal reparere kabler som overfører GSM-R-signaler vet i utgangspunktet bare at de reparerer en fiberkabel. Kablene overfører jo heller ikke nødvendigvis bare GSM-R-signaler. Vi eier en god del kabler selv, men leier også kapasitet i mørk fiber for å komplettere GSM-R-nettet og skape ekstra redundans, sier Nybrodahl.

Han forteller at det ikke er satt i verk noen fysiske tiltak for å beskytte GSM-R-infrastrukturen i Norge, ut over det arbeidet som er gjort og gjøres for å gjøre nettverket mer robust, og at de følger anbefalingene fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

– Vi har forsøkt å få svar på en del spørsmål om det som har skjedd i Tyskland, som kan være viktige i våre egne sikkerhetsvurderinger. For eksempel vil motivene til de som har utført sabotasjen kunne ha litt å si for hvordan vi skal forholde oss til trusselen, men foreløpig har det ikke vært lett å få tak i slik informasjon, sier Nybrodahl.

– Kan det bli snakk om å la HV-soldater vokte GSM-R-nettet på samme måte som de er satt inn for å passe på gassinstallasjoner?

– Altså, hadde du spurt meg om det kom til å bli krig i Europa i år da vi stod og skjøt opp nyttårsrakettene, hadde jeg vel ikke holdt det for sannsynlig heller. Så det er vanskelig å være bombastisk. Men det er ikke aktuelt nå, og jeg vet ikke om at det har vært noen diskusjoner om det heller.

– Fram mot 2030 skal GSM-R byttes ut med det nye FRMCS-systemet, som er planlagt basert på 5G-teknologi. Vil dette systemet være mer sikkert mot sabotasje?

– FRMCS er jo ikke ferdig standardisert ennå, så det er det vanskelig å si noe sikkert om. Men sikkerhet er jo et mer sentralt og gjennomgående tema nå enn da GSM ble standardisert for mange år siden, og robusthet og sikkerhet bør designes inn i systemet fra starten. Så vi må kunne forutsette at FRMCS-systemet kan designes enda mer sikkert enn dagens, sier Nybrodahl.