Full IT-utdanning? Fagskole? Bootcamp? Nettkurs? Finn frem i jungelen av læringstilbud

I takt med at etterspørselen etter IT-kompetanse øker, øker også markedet for IT-utdanning. Det finnes et hav av forskjellige tilbud om å lære deg den ettertraktede kompetansen.

Du kan studere på nett eller i fysisk klasserom, ta komplette utdanninger eller mindre kurs, ta det intensivt over noen få uker eller ved siden av jobb over lenger tid. Mulighetene er nærmest uendelige, og det er ikke alltid like lett å vite hva man bør velge.

Vi har bedt representanter fra de forskjellige læringsformene om å si litt om hvorfor du bør velge akkurat dem – og hvorfor.

Høyskoler og universiteter

La oss starte med de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene. På høyskoler og universiteter kan du velge alt fra å ta enkeltkurs på nett, til å studere fulltid i åtte år for å ta en doktorgrad.

Prodekan for utdanning ved NTNUs Fakultet for informasjonsteknologi og informatikk, Roger Midtstraum, mener at det først og fremst er for ungdom som skal velge veien videre etter videregående at det er viktig å gå for de tradisjonelle studieløpene.

– Når du velger å ta et studieprogram hos et universitet eller høyskole så kjøper du en gjennomtenkt helhetspakke, der det er lagt mye arbeid i å tenke gjennom hva slags kompetanse du trenger.

Midtstraum trekker blant annet frem det han kaller kjernen i IKT-emner, nemlig det matematisk-naturvitenskapelige grunnlaget man får i slike studieløp.

Han argumenterer dessuten for at man ved de tradisjonelle institusjonene får veiledning fra et kvalitetssikret fagmiljø, og at man dessuten får et offentlig anerkjent bevis på kompetansen – nemlig vitnemålet.

Og hvis du synes det er vanskelig å finne ut av hvilket IT-studium du skal velge, og hva slags jobber du kan få etterpå, anbefaler vi å lese denne guiden (for abonnenter).

Også for de etablerte uten IT-kompetanse

For de som allerede er på arbeidsmarkedet kan det være flere veier til Rom.

Midtstraum mener at for de som allerede har en viss IT-kompetanse i bagasjen, og bare er på jakt etter kompetansepåfyll, kan det være like fint å benytte seg av andre typer læringsmetoder.

For de som derimot har en helt annen yrkesbakgrunn og ønsker å omskolere seg, vil han heller anbefale å ta videreutdanning eller deltidsstudier i regi av høyskolene og universitetene. Det er dessuten flere av emnene som inngår i de tradisjonelle studieløpene som man også kan melde seg opp i som enkeltemner.

Prodekanen argumenterer for at det er vanskeligere å vurdere kvaliteten på de forskjellige tilbudene som finnes, og hva man trenger av kompetansepåfyll, hvis man ikke sitter på noe IT-kompetanse fra før.

Dermed vil det være større trygghet i å velge høyskolene og universitetene, mener han.

Fagskoler

For den som foretrekker en litt mer praktisk tilnærming kan kanskje fagskole være et alternativ.

Her er det oftest utdanning innenfor IT-drift som tilbys, men enkelte har også studier innenfor områder som programmering og systemutvikling.

Fagskolen er i all hovedsak for de som har praktisk erfaring fra før. De fleste fagskolene har fagbrev fra videregående eller fem års yrkeserfaring innenfor fagområdet som opptakskrav, men noen tar også inn studenter med studiespesialisering, eller søkere med annen realkompetanse.

De som allerede er etablerte i arbeidslivet og ønsker etterutdanning eller å formalisere kompetansen sin, og de som har tatt IKT-servicefag eller andre elektrofag på videregående er med andre ord de mest naturlige målgruppene her.

Fagskolen er dessuten lagt opp til at du skal kunne ta det ved siden av full jobb, som innebærer at mye foregår over nett eller på kveldssamlinger og -forelesninger.

Ifølge pedagogisk leder ved Fagskolen Tinius Olsen, Tommy Hvidsten, er godt over halvparten av deres rundt 600 studenter nettstudenter med full jobb ved siden av.

– Gjennomsnittsstudenten hos oss er 29 år gammel og har vært eller er i jobb, så fagskolen er definitivt et bra valg for de som er i arbeid og ønsker å videreutdanne seg, forteller han.

Praktisk tilnærming gir bedre rustning for arbeid

Selv om det finnes mange typer nettkurs som hevder de kan gi deg IT-kompetansen du behøver, så mener Hvidsten at det er noen forskjeller mellom fagskolenes nettutdanninger og andre nettkurs.

I likhet med høyskoler og universiteter er nemlig opplegget på fagskolene kvalitetssikret, og gir deg en offentlig anerkjent utdanning med en grad og et vitnemål ved endt utdanning, påpeker han.

Dessuten hevder han at den praktiske tilnærmingen til arbeid og problemløsning gjør studentene bedre rustet for arbeidslivet enn de som kommer fra de mer teoretiske høyskole- og universitetsstudiene.

– De som for eksempel ansetter mye serviceingeniører foretrekker i en del sammenhenger å ansette folk med fagskolebakgrunn, fordi de er operative mye raskere enn de som kommer med en teoretisk bakgrunn, sier Hvidsten.

Hvis du bare er ute etter litt rask kompetansepåfyll er derimot kanskje ikke fagskoler veien å gå for deg.

– Nei, vi gir jo en utdanning, det er ikke korte kurs vi holder på med. Det minste vi leverer er 30 studiepoeng, og det er jo et halvt års heltid eller ett års deltid, forklarer Hvidsten.

Hos de fleste fagskolene er det heller ikke mulig å bare melde seg opp i enkeltemner, med Tisip fagskole som det eneste unntaket vi har funnet.

Bootcamps

For deg som ikke er villig til å bruke et eller flere år på å øke IT-kompetansen, kan det hende at såkalte «bootcamps» er en mulighet.

Bootcamps er et relativt nytt konsept i Norge, og det varierer litt hvordan de fungerer.

Noen koster penger å delta på, mens noen er gratis mot at du forplikter deg til å jobbe i et år etterpå.

De fleste kursene er på 9-12 uker, og mange fokuserer på programmering. Det finnes imidlertid også tilbud innenfor blant annet dataanalyse, maskinlæring og sikkerhet.

Noen av tilbudene krever at du har noen form for tidligere IT-kompetanse, mens noen mener at du kan starte helt fra bunnen uten forkunnskaper.

Krever ekstrem motivasjon

Ifølge daglig leder i Academy, Johan Bäck Persson, er det fullt mulig å få utbytte av en slik bootcamp uten å ha noen bakgrunn i IT.

– Ja, absolutt. Vi jobber mye med å se på personens fremtidige potensial, og ikke så mye på historikk. Men du må ha rett evne til problemløsning, en ekstrem motivasjon, og rette personlige egenskaper.

Han mener at en slik intensiv læringsmetode ikke er for alle, men at det er evner og motivasjon som avgjør om det passer for deg – ikke hva slags bakgrunn du har.

Persson hevder at en slik bootcamp kan passe for personer i alle aldre og faser av livet, men forteller at snittalderen hos deltakerne er på rundt 30 år.

– Det er de som kanskje har jobbet noen år, har studielån og boliglån, og er i en etablert fase i livet. Så vil de gjøre et karrierebytte, og har ikke muligheten til å gå flere år på universitetet.

Han hevder også at det er stadig flere arbeidsgivere som begynner å se på hva kandidatene faktisk kan, fremfor å bare se på CV, slik at det å ha fullført en bootcamp har en reell verdi på jobbmarkedet.

Han medgir imidlertid at hele bootcamp-konseptet foreløpig er i en tidlig fase, og at det fortsatt er en vei å gå før næringslivet er helt åpne for metoden.

– Men det er ekstremt vanskelig å få tak i den rette IT-kompetansen, så bedriftene er tvunget til å våge å teste nye veier om man skal få tak i den kritiske kompetansen.

Web tutorials

I tillegg til de mer organiserte måtene å skaffe seg IT-kompetanse på, finnes det også et hav av muligheter for å lære seg ting på egen hånd på nett.

Såkalte web tutorials er en slags nettkurs, som som oftest inneholder video- eller tekstdemonstrasjoner, og øvelser for å teste selv.

Det finnes ekstremt mange forskjellige slike tutorials, og her må man nesten bare prøve seg frem for å finne ut av hvilke man liker. Noen av dem koster penger, mens noen er gratis.

Forskjellen fra mer tradisjonelle nettkurs arrangert av skoler eller andre kursholdere, er at web tutorials som oftest ikke innebærer noen direkte kontakt med kursholder eller tidfestede innleveringer.

Medgünder av den norske web tutorial-siden Scrimba, Per Harald Borgen, mener at slike kurs passer for både nybegynnere og de som vil ha et kompetanseløft, men at det i likhet med bootcamps krever en større grad av indre motivasjon, fordi det ikke er noen som holder deg ansvarlig for å fullføre.

– Men fordelen er jo at du kan gjøre det akkurat når det passer deg og i ditt eget tempo, og det er tilgjengelig hele tiden.

– Det beste innholdet finnes på nett

Borgen hevder dessuten at det er på nettet du finner det aller beste læringsinnholdet.

– Det er så ekstremt mye innhold, og så mange som produserer i konkurranse med hverandre, så det er der det beste innholdet kommer til overflaten.

– Med en gang det kommer nye teknologier så florerer det av tutorials laget av kjempeflinke lærere. Og da kan man også prøve ut forskjellige lærere og finne det som passer for deg, i motsetning til på høyskoler og universiteter, argumenterer han.

Borgen tror også det er en vridning i bransjen mot at arbeidsgivere først og fremst er opptatt av hva du kan, og ikke så mye hvordan du har lært det. Han poengterer imidlertid at det er viktig å kunne dokumentere hva du har gjort, for eksempel ved å ha koderepositorier på Github.

– Det er selvfølgelig fortsatt mange som krever formell utdanning, man kan nok ikke søke på alle de samme jobbene etter å kun ha tatt web tutorials som hvis man har mastergrad, det er litt naivt å tro. Men det er helt klart mulig å få jobb, mener han.