Byttet 350 svitsjer på sykehus: – Når man hører «hjerteovervåkning», tenker man at her er det viktig å være litt nøye

Høsten 2022 begynte HP-svitsjene på Kalnes å nærme seg utløpsdato. For å slippe å bruke penger på utvidet support, ble det bestemt at det skulle byttes over til Cisco-plattformen som Sykehuspartner standardiserer på.

Uavhengig av leverandør er svitsjens oppgave å styre trafikken på det lokale nettverket og sørge for at trafikken kommer fram til riktig endenode, enten det er en PC, printer eller medisinsk teknisk utstyr.

Helseforetaket satt servicerådgiverne Aleksander Roer Olsen og Arne Eriksen på saken: I løpet av de neste syv månedene skulle de bytte ut over 350 HP-svitsjer.

«Det gamle, store droget av en boks»

Digi møter Rune Bjørn Amundsen, som er sjef for datakommunikasjon i Sykehuspartner, i lokalene deres på Skøyen i Oslo. Aleksander Roer Olsen er med på Teams fra Fredrikstad.

Han innrømmer at de ikke visste hva de gikk til da de tok den første kartleggingsrunden på sykehuset. Variasjonene i oppsett, type svitsj og romstørrelse var store på tvers av de om lag 30 rommene hvor svitsjene sto utplassert. Standardisering, det fantes ikke.

Sammen med noen interne IT-medarbeidere ved sykehuset på Kalnes begynte Olsen og hans makker Eriksen med svitsjene det hastet mest å få byttet ut: HPE 7510, eller «det gamle, store droget av en boks», som Olsen sier.

29 bokser i alt, med opp til ti linjekort med 48 porter hver og tilhørende kabler til alle porter. Hvert linjekort måtte erstattes av én ny Cisco-svitsj.

Århundrets saneringsarbeid

Bak utskiftningen ligger samme resonnement som for Norges kanskje største saneringsprosjekt, hvor Sykehuspartner fjernet 900 applikasjoner og 1700 applikasjonsinstanser.

– Det arbeidet har fokusert primært på applikasjoner og tjenester, mens vi jobber litt under panseret, med nettverksinfrastrukturen, sier Amundsen.

Siden Sykehuspartner tok over ansvaret for nettverksinfrastrukturen på sykehusene i Helse Sør-Øst, har målet vært å øke graden av standardisering.

– Vi overtok en brokete forsamling, for å si det forsiktig.

Amundsen refererer ikke til de ansatte, men til variasjonen i oppsett av nettverk og utstyrsprodusentene som var benyttet på sykehusene.

Ikke nok plass

Nettverksproblemer på et sykehus er ingenting å tulle med: Her kan bare sekunder med uforutsett nedetid få store konsekvenser for liv og helse.

– Det største problemet vi hadde, var egentlig hvordan vi skulle klare å gjøre dette her i fart, mens de var i produksjon, forteller Aleksander Roer Olsen, som skulle være med å gjennomføre selve byttet.

For det første var det ikke plass til både de store HP-boksene og de nye Cisco-svitsjene i samme skap – HP-svitsjene måtte først ut av skapet. Men hvordan skulle de få til dette på de minste rommene?

Måtte lage sin egen løsning

– Vi sjekket rundt, og det var ingen som hadde noen som helst erfaring eller ideer om hvordan vi skulle gjøre det, forteller Olsen.

Løsningen ble egenproduserte ramper i ulike størrelser:

– Vi monterte rampen under skapet før vi skrudde ut utstyret. Så skjøv vi de tunge boksene ut av skapet med føttene og ned på rampene og over på en plattform, slik at vi kunne snu og manøvrere dem.

30 uker med intenst arbeid

Så var det bare å starte. Det neste halvåret gikk ukene på repeat:

På torsdag gjorde de klart, løsna kabler og dro nye der det trengtes, monterte den hjemmesnekrede rampen, dro boksene ut på gulvet og konfigurerte og monterte de nye Cisco-svitsjene i skapet. Tirsdag kveld var alvorets time – da var det satt av et servicevindu for flytting av kabler fra det gamle til det nye utstyret.

I tilfelle det skulle skje noe feil, ble HP-svitsjene stående fra tirsdag til torsdag, før de ble demontert og sendt til gjenvinning. Og så var det bare å starte prosessen på nytt.

Og hvordan gikk det med nedetiden?

Trekke ut kabelen av den gamle og koble den inn i den nye svitsjen, pluss noen sekunder før systemet er oppe og går igjen – selv om flytting av kabler går fort, er det er på dette tidspunktet at nedetid kan oppstå.

Mye av sykehusets tekniske drift går over trådløse nett, satt opp med aksesspunkter som dekker over de samme områdene. Ved ikke å ta overlappende punkter samtidig, er det relativt enkelt å redusere risikoen for å berøre kritisk teknisk utstyr.

Det er imidlertid ikke alt som er tilkoblet det trådløse nettverket.

«Vi har snakket sammen, kjør på»

– Det er jo alltid en usikkerhet, særlig for oss som ikke skjønner dette her og så hører «hjerteovervåkning». Da tenker man at her er det viktig å være litt nøye, sier Olsen.

Én ting er å bytte svitsjer som berører avdelinger som er stengt på nattestid, en annen er å tukle med nettverket til døgnåpne avdelinger som akutten eller operasjonssaler. I disse tilfellene var det viktig å samkjøre seg med alle som kunne bli berørt og få bekreftet at ingenting stoppet opp under flyttingen av kablene.

– Vi hadde med oss en gjeng fra medisinsk teknisk avdeling, som er de som blir tilkalt hvis det er noe feil med hjerteovervåkningen. De bekreftet at «vi har snakket sammen, kjør på», forteller Olsen.

Måtte stoppe opp

I tillegg til medisinsk teknisk avdeling trekker Olsen fram Jon Løvoll, seksjonsleder for automasjon og IKT på Sykehuset Østfold, som en sentral person i arbeidet.

– Hadde vi ikke hatt dem, hadde vi vært mer usikre på om det kom til å gå greit. Det må jeg bare innrømme, sier Olsen.

Løvoll var sykehusets egen ansvarlige under bytte av svitsjene og sto for koordinering, varsling og testing.

– Vi tok ekstra hensyn ved operasjonsavdelingen, da måtte vi faktisk stoppe opp litt for at de skulle gjøre ferdig en operasjon, sier Løvoll.

Og hvordan gikk det med nedetiden?

– Vi fikk aldri noen tilbakemelding om at det hadde oppstått problemer for disse avdelingene, forteller Olsen.

Selv om man kan bli litt nervøs når det er liv og helse som står på spill, fungerte varslingssystemet som det skulle. Med god beredskapsplanlegging og godt samarbeid mellom Sykehuspartner og Kalnes var det ingenting som gikk galt, bekrefter Løvoll:

– Samarbeidet var veldig bra. Det var et grundig forarbeid, og alt kom opp som det skulle.

Glad det er ferdig

Ved årsskiftet var alle HPE 7150-svitsjene byttet ut, og de kunne gå i gang med neste HP-modell, HPE 5500 – i alt 170 stykker. Dette skulle heldigvis vise seg å bli enklere.

Boksene var mindre, og det var satt av plass mellom svitsjene i skapet, slik at de enkelt kunne montere det nye Cisco-utstyret før de fjernet det gamle.

Selv om Olsen er fornøyd med at de klarte å bytte alle nettverkskomponentene uten at noen rapporterte om feil, er det ingen stor sorg at arbeidet på Kalnes er ferdig for denne gang.

– Det var litt en reise. Jeg er ganske glad det er ferdig.