Fjerner en plage og tidstyv i hverdagen ved norske sykehus og 17.000 virksomheter

HelseID er med en flunkende ny felles autentiseringsløsning bare første trinn på en lang ferd mot et helsevesen med bedre samhandling.

Det er en mindre byggekloss og lavthengende frukt som nå er klar til innhøsting.

Slik fjernes en plage og tidstyv i hverdagen for ansatte i de 17.000 selvstendige virksomhetene i norsk helsesektor.

– Plutselig har du kastet bort 30 minutter av dagen

I dag må man stadig logge seg på for eksempel kjernejournal.

Mangelen på sømløs integrasjon betyr at helsepersonell jobber i ett system, og straks de trenger data fra et annet må de plutselig logge seg inn der også.

Det har vært et irritasjonsmoment.

– Under en legevakt på sykehus må du kanskje logge deg på ti ganger. Og med trege systemer så har du plutselig brukt 30 minutter, som du kunne brukt til varme hender og operativ arbeid. Det er klart det er frustrerende, sier seniorrådgiver Hans Löwe Larsen til digi.no.

Han leder programmet for felles infrastruktur og arkitektur (FIA) i Direktoratet for e-helse.

– FIA sin oppgave er å bygge den digitale grunnmuren. Kort fortalt trengs standardisering, terminologi og felles arkitekturbeslutninger.

Laget på tre år

Det er gått med tre år for å lage HelseID.

Alt inkludert, som konseptutredning, planlegging, utvikling og møter, søkke og snøre, så har løsningen kostet 15 millioner kroner, anslår Larsen.

Nå det klart for en ny hverdag der helsepersonell skal få logge seg på én gang, og så gjenbrukes påloggingen på tvers av ulike systemer.

– For oss handler det om å trille snøballen over kanten, så får den fart etter hvert. HelseID vil du strengt tatt ikke merke. Når ansatte ved sykehus logger seg på systemene så vil de fortsatt bruke samme pålogging som før. Hele hemmeligheten er at den tas vare på.

Det er naturlig at de ulike helseregionene griper muligheten for å bruke HelseID innenfor sine egne systemer og områder, mener Larsen.

– Som å skyte på bevegelige mål

Helsesektoren har en teknisk grunnmur allerede, tilpasset dagens behov, men den skal forbedres.

Fremover handler mye om å bygge eller modernisere seg fram til noe som kan møte det Larsen kaller «morgendagens krav til standarder og varige spesifikasjoner».

– Vi lever i en teknologisk virkelighet som utvikler seg eksponentielt. Morgendagens digitale grunnmur er ikke på plass, og det er den vi må skynde oss langsomt med å bygge, sier han.

Det er dette som er målet med FIA-programmet for felles infrastruktur og arkitektur.

– Det kommer mange satsinger i helsesektoren framover. En innbygger – en journal, helseplattformen i Helse Midt RHF, helsedataprogrammet som skal forsøke å tilrettelegge bedre for forskning og tilgjengeliggjøre data som allerede er samlet inn, og vi har velferdsprogrammet. De store programmene har én ting felles, nemlig at de ar avhengig av å ha en infrastruktur de kan benytte og bygge videre på, så de ikke må langt ned i stakken for å drive utvikling, sier programlederen.

Når vil den nye digitale grunnmuren som ivaretar standarder og varige spesifikasjoner stå klar?

– I 2022, sier Larsen.

– Så får vi snakkes igjen, da. Så har jeg sikkert en kjempegod forklaring på at vi kom nesten i mål. Dette er som å skyte på bevegelige mål. Det er nesten umulig å spå om fremtiden. Dermed er det også vanskelig å skulle gjøre noe annet enn å sørge for at systemene må samhandle, og la oss også ha kontroll på den samhandlingen.

Gulrøtter

Hvor langt unna målet er dere i dag?

– Jeg vil si at vi har veldig mange av bestanddelene på plass, men det gjelder å få systematisert og produktivisert det, så alle ser hva den digitale grunnmuren inneholder, og ikke minst hva den ikke inneholder. Da blir jobben lettere. Det er i dag veldig mange prosjekter og tiltak, enten de er regionale eller nasjonale. Vi ser først behov når de oppstår. Da er det ofte litt for sent.

Helsesektoren består som nevnt av 17.000 selvstendige virksomheter, små og store. Det høres ut som en vanskelig jobb å få alle til å samhandle. Bruker de pisk eller gulrot?

– Det er ikke en vanskelig jobb, men du må ha evne og vilje til å se behovene. Virkemiddelbruken vår er i stor grad knyttet til gulrot, så kan man sikkert piske med gulrot også. Vi må finne de løsningene sektoren vil ha, sier Hans Löwe Larsen.

Stikkordet her er finne, for direktoratet skal ikke lage alle disse løsningene selv. Tvert imot er det et uttalt mål å bruke markedet.

• Nå er HelseID lansert - og et lite IT-firma fra Trondheim bidro til utviklingen (for abonnenter)