Forsøker å møte kritikken av Helseplattformen: – Det bare preller av

Siden Helseplattformen ble innført i 2022, har den møtt sterk motstand.

Plattformen har fått kritikk fra Riksrevisjonen, Datatilsynet og fra helsepersonell. MDG har tatt til orde for å skrote hele løsningen og får støtte av Frp. Sp er også kritiske til plattformen.

Regjeringen må nå bestemme seg for skjebnen til Helseplattformen innen utgangen av 2026, heter det i forslaget fra MDG.

Direktør for teknologi og digitalisering i Helse Midt-Norge, Bjørn Jonny Villa, mener kritikken i stor grad er drevet av en situasjonsforståelse som ikke lenger stemmer med dagens situasjon, i tillegg til en god del følelser.

– Vi forsøker å presentere fakta, men det bare preller av, sier Villa.

Samme nivå som før innføring

Faktaene Villa viser til presenteres i en rapport av Vista Analyse som er bestilt av Stortinget. De har analysert fordeler og ulemper med Helseplattformen, blant annet når det gjelder pasientsikkerhet.

– Påstanden om at det i dag er stor fare for pasientsikkerhet stemmer ikke, sier Villa.

I rapporten er det ingen funn som tyder på at pasientsikkerheten på sykehus som bruker Helseplattformen påvirkes negativt av løsningen.

Indikatorer tyder på at nivået på pasientsikkerhet er tilbake til det samme som før innføringen.

Samtidig peker rapporten på lav brukervennlighet og negativ effekt på effektiviteten til helsepersonell, høye kostnader og flere organisatoriske og tekniske utfordringer.

Villa innrømmer at innføringen av Helseplattformen ikke har gått feilfritt og peker på ting de kunne gjort annerledes.

Prosjektet er et av de største og mest omfattende digitaliseringsprosjektene i norsk helsevesen, noe Villa mener var garantert å medføre utfordringer.

– Kanskje vi gjorde for mye tilpasninger, og at vi heller burde holdt oss til en standard løsning, sier han og legger til:

– Men det gjorde vi for å imøtekomme brukergruppene. Intensjonen var god.

– Bør bytte ut løsningen

Stortingsrepresentant for MDG, Marius Langballe Dalin, sa nylig til NRK at Helseplattformen burde avvikles. Han er utdannet lege og har selv brukt plattformen i jobbsammenheng. Opplevelsen ga ikke mersmak.

– Den er klikk-tung og rotete. Det er uheldig at det blir lagt så lite vekt på brukervennlighet, sier Dalin til Digi.

– Jeg mener vi bør starte en helt ny prosess og bytte ut løsningen.

Det mener Villa er en dårlig ide, både fordi det vil være en omfattende, dyr og lang prosess, men også fordi han mener argumentasjonen for skroting er dårlig.

Han forklarer at å bytte IT-løsning er en stor organisatorisk omveltning som ikke kan gjøres over natten. Det vil dessuten være en svært kostbar prosess som vi ikke har økonomi for å bære, ifølge teknologidirektøren.

Styringsrammen for innføringen av Helseplattformen ble satt til 4,1 milliarder kroner, men har per 2024 kostet 6,7 milliarder ifølge Riksrevisjonens rapport.

Helseplattformen skylder også staten 3,4 milliarder kroner som skal betales tilbake over tid.

Bekymret for datasikkerheten

Dalin peker på flere bekymringer knyttet til Helseplattformen, som datasikkerhet. Amerikanske Epic Systems, som har utviklet IT-løsningen til plattformen, er et amerikansk programvareselskap som utvikler elektroniske pasientjournaler for helsevesenet.

Det mener Dalin var et dårlig valg.

– Jeg synes det er feil å binde seg til en amerikansk tech-gigant for en veldig lang tid, sier Dalin.

Teknologidirektøren i Helse Midt-Norge sier imidlertid at bruken av Epic ikke går ut over datasikkerheten.

– Det er ingen i USA som sitter med data fra Helseplattformen, sier Villa.

Cloud Act kontra GDPR

Likevel er Dalin skeptisk.

– Selv om dataen ikke deles utover Norges landegrenser, kan amerikanske myndigheter kreve data fra alle amerikanske selskap, til og med de utenfor USA, sier Dalin.

Dalin viser til Cloud Act, en amerikansk lov fra 2018 som regulerer hvordan myndigheter kan få tilgang til data lagret hos teknologiselskaper.

– På et generelt grunnlag gjør Cloud Act det mulig for amerikanske myndigheter å hente ut data fra amerikanske tjenester selv når de har datasentre utenfor USA, forklarer Tobias Judin i Datatilsynet.

Ifølge ham gjør ikke Cloud Act unntak, selv i land som forholder seg til GDPR.

– Loven gjelder når data er lagret på servere som tilhører en amerikanskeid leverandør som har tilgang på dataene.

Mener datasikkerheten er ivaretatt

Dette er ikke en relevant problemstilling for Helseplattformen slik den er i dag, mener Villa i Helse Midt-Norge.

– Det er Helse Midt-Norge sine egne servere og lagringsløsninger som benyttes, som betyr at USA ikke kan kreve dataene, forklarer Villa.

Han peker på at løsningen driftes av norske ansatte hos Hemit HF, Helse Midt-Norge sitt IT-selskap, og at Epic ikke er en del av dette.

På Helseplattformen sine nettsider bekreftes at Epic ikke har tilgang til å lagre eller behandle opplysninger fra Helseplattformen.

Helseplattformen opplyser at de har rutiner for å håndtere og forebygge avvik, samtidig som de reviderer databehandleravtalen med Epic, skjerper kontrollen med supportsystemet i lys av politiske endringer i USA og vurderer krav om at all support skal utføres fra Europa.