helse-it

Fra flopp til livredder: Nå skal VR-briller inn på sykehuset

Øyvind Rustan er lege i spesialisering ved Stavanger Universitetssykehus (SUS), og er blant de som får teste ut VR som en del av opplæringen.
Øyvind Rustan er lege i spesialisering ved Stavanger Universitetssykehus (SUS), og er blant de som får teste ut VR som en del av opplæringen.

STAVANGER (digi.no): Mange var optimistiske da Nintendo lanserte sin «Virtual Boy» i 1995. Håpet var at den nye VR-teknologien skulle utruste oss med virtuelle superkrefter og geleide oss inn i nye dimensjoner, akkurat som science fiction-filmene hadde forespeilet.

Men «Virtual Boy» var, tross fire års iherdig utviklingsarbeid, ikke i nærheten. Snarere ble konsollen – som teknisk sett ikke engang teller som VR – en gigantisk flopp.

Siden den gang har urealistisk høye forventninger til teknologien vært nærmest umulig å innfri.

Nå virker noe å ha endret seg. Både Oculus Quest og Playstation VR, to lovende VR-systemer, har vært utsolgt i månedsvis, og har store problemer med å møte etterspørselen.

På Stavanger Universitetssykehus (SUS) har man dessuten begynt et prosjekt som tar sikte på å bruke VR-briller i undervisningsøyemed.

Les også: Stavanger-selskapets VR-løsning skal brukes av NASA

Påminner om sjeldne sykdommer

Målet er å sette leger i spesialisering (såkalte LIS1-leger) i stand til å stille sjeldne diagnoser som sjelden dukker opp i akuttmottaket. Gjennom livaktige simuleringer skal legene få diagnoser som de ellers bare ville ha lest om, under huden.

Ida Høiland Hove er lege i spesialisering ved SUS, og er blant de medisinsk ansatte som har bidratt i utviklingen av «Medical Trainer». Foto: Eirik Tangeraas Lygre
Ida Høiland Hove er lege i spesialisering ved SUS, og er blant de medisinsk ansatte som har bidratt i utviklingen av «Medical Trainer».

Ida Høiland Hove er lege i spesialisering. Hun er blant de medisinsk ansatte som er med i utviklingen av «Medical Trainer», som innretningen har blitt kalt.

– Målet er å redde liv, eller i alle fall redusere feildiagnostisering?

– Ja. Og mange av disse diagnosene er slik at man glemmer dem litt ut, og ved å minne legene om dem, så tas de med i beregningen.

Teori til praksis

Leger i spesialisering har en rekke læringsmål som de skal gjennom. Mange av disse gjelder diagnoser som med jevne mellomrom dukker opp. Andre dukker opp helt unntaksvis. Det gjør at mange leger går gjennom spesialisering med bare teoretisk kjennskap til disse læringsmålene og diagnosene.

– Nå er det lagt inn tre ulike endokrine sykdommer [hormonsykdommer, journ.anm.] som er veldig usannsynlig at man møter på i hverdagen på sykehuset, forteller Hove.

Slik ser det ut når man er inne i VR-løsningen «Medical Trainer». Foto: Bouvet
Slik ser det ut når man er inne i VR-løsningen «Medical Trainer».

For å kunne fastslå effekten av «Medical Trainer» er forsøket utformet som et forskningsprosjekt, der åtte leger får vanlig opplæring, mens åtte andre leger får VR-opplæring.

– Så er håpet å utvide med langt flere scenarioer. Det er jo uendelig med diagnoser man kunne legge inn her, sier Hove.

Les også: Faceboks VR-briller ser ut som vanlige solbriller

Muliggjort av bedre maskinvare

Det er IT-selskapet Bouvet som har stått for utviklingen av VR-løsningen i samråd med sykehuset. Stavanger-kontoret deres har en egen «Mixed Reality»-enhet, som jobber med både virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR).

– Hvis dette fører til at legene våre kan stille sjeldne diagnoser med kortere ventetid, så kan dette være både viktig og kritisk, sier Anders Stensland.

– Det er ikke før i de siste årene at VR har blitt egnet til denne typen bruk, forteller Steffen Myklebust.

Sammen med Stensland er han leder for den nevnte MR-enheten. De er tydelige på at teknologien fremdeles har sine begrensninger. Skal man for eksempel ta hensyn til portabilitet, og dermed trådløshet, må grafikken skaleres kraftig ned.

– Kabel hadde vært uaktuelt på dette prosjektet, så da må man skalere ned og optimalisere, forteller Stensland.

– Enkelte ting som VR gjør helt overlegent

– Det har vært snakket om VR i mange tiår. Tar det virkelig av denne gangen?

– Det har nok vært litt urealistiske forventninger til VR. Men det er enkelte ting som VR gjør helt overlegent. Når legen er i løsningen, er man helt til stede. Det gir en vanvittig læringseffekt, sier Myklebust, og fortsetter:

Etter å ha tatt blodprøve av pasienten, ber den medisinske simuleringen om at man sender den av gårde til analyse. Foto: Bouvet
Etter å ha tatt blodprøve av pasienten, ber den medisinske simuleringen om at man sender den av gårde til analyse.

– Man ser en modning nå, der man ser de optimale bruksområdene for VR.

Blant disse er simulering og visualisering av ulikt slag det mest innlysende. Noen steder må man stenge ned deler av driften for å trene. I slike tilfeller kan bruk av VR redusere nedetid og øke produksjonskapasitet, mener Myklebust:

– I stedet for å stenge en hel tunnel i timevis for å utføre en øvelse, kan man gjøre seg kjent med hele tunnelen på forhånd.

Ser potensial også utenfor helsesektoren

Kay Tomas Bertheussen koordinerer Bouvets utviklingsarbeid med det medisinske personellet hos SUS. Han ser stort potensial for bruk av VR også i andre næringer.

– Noen steder har man begynt med sosialiseringstrening i VR for folk som har behov for det. I byggebransjen og andre steder som har krav til 3D-modeller kan også VR være til hjelp.

Her kan man se i 2D hvordan det er å gå gjennom simuleringen som er utviklet for LIS1-legene.

Men ikke alt som er gøy i 2D er gøy i VR, mener VR-utvikler Bård Magnus Sødal. Ifølge ham er det måten man lever seg inn i og blir fordypet i en annen verden som er VRs store fortrinn:

– Det er «immersion», at man føler at man er til stede i en annen verden, som gjør VR bra. Folk som får en bil mot seg i VR slenger seg faktisk til siden. Det man opplever i VR kan tilsvare det å oppleve noe i virkeligheten.

– Men det må oppleves. Å forklare VR til noen som ikke har prøvd det blir som å fortelle hva en smarttelefon er til noen for 50 år siden, sier Sødal.

For ordens skyld: journalist Eirik Tangeraas Lygre har en bror som jobber for et annet, urelatert prosjekt i Bouvet Rogaland.

Powered by Labrador CMS