Kommuner har søkt om penger til ny journal: – Viser hva de tenker at de kan få til med ganske lite ressurser

Mange kommuner planlegger å skaffe nye journalløsninger til helsetjenestene de neste årene.

Mens sykehusene har implementert nyere systemer med Dips og Helseplattformen, bruker helsetjenestene i kommunene IT-systemer som nå er blitt 15 til 20 år gamle.

Planene om å skaffe nye systemer i kommunene har vært endret flere ganger (se faktaboks).

I etterkant av at milliardprosjektet Akson ble stanset, har en ny helseteknologiordning blitt lansert der landets 357 kommuner har kunnet søke om penger fra en pott på totalt 56,7 millioner kroner.

Søknadsfristen gikk nylig ut. Det kom inn 179 søknader om til sammen 331,8 millioner kroner.

– Små summer

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet mener gapet mellom potten og det som er søkt om, er et signal om at pengene trengs ute i kommunene.

– Det viser at man har laget en riktig ordning som kommunene ønsker å søke på. Og at det er et viktig signal for oss om hvor vi må sette inn ressursene fremover for å få til mer fortgang.

Hun påpeker samtidig at summene i hver søknad er ganske lave.

– Snittet lå på to millioner kroner per søknad. Det er ganske lavt. Det viser hva kommunene tenker at de kan få til for ganske lite ressurser. Det er et bra signal for oss. Det betyr at de er modne og klare og trenger den lille smøringshjelpen og insentivene for å gå i gang, sier hun.

Skal ikke gå til teknologi

Ingen av pengene skal gå til programvare, utstyr eller lisenser. Det er kun snakk om en starthjelp til kommunene for å komme i gang med anskaffelsesprosjekter. De må finne rom i sine egne kommunale budsjetter for å gjøre faktiske anskaffelser av teknologi.

Ordningen gjelder innføring helseteknologi generelt – ikke bare journal, men også digital hjemmeoppfølging, medisinske dispensere og annet.

– Det er ikke veldig mange som har søkt til arbeid om journal, men vi ser at det kommer. Det er det de har sagt at de trenger mer hjelp til, sier statssekretæren.

Hun deltok nylig på en leverandørkonferanse på Gardermoen, der KS (kommunesektorens organisasjon) og Leverandørutviklingsprogrammet samlet over 200 personer fra kommuner, fylkeskommuner og journalmarkedet til dialog om felles journalløft.

Mobiliserte i julen

Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, mener regjeringen bør bevilge mer penger inn i ordningen.

– Det er et veldig stort gap mellom det som er satt av og det som er søkt om, så vi mener at regjeringen bør styrke ordningen når vi vet hva slags utfordringer kommunene står i, sier hun.

– Her mobiliserte kommunene i praksis over en juleferie. Dette viser jo stor vilje hos kommunene til å ta i bruk teknologi i møte med utfordringene fremover.

Wieland viser til Helsepersonellkommisjonens utredning fra i fjor. Der ble det tatt til orde for at oppgaver der personellet ikke har direkte kontakt med pasienter, brukere eller pårørende, bør automatiseres i størst mulig grad. Kommisjonen understreket at helse- og omsorgstjenesten i Norge står overfor store utfordringer med mangel på helsepersonell på grunn av at det blir flere eldre med større omsorgsbehov.

– Er det nå landet en riktig strategi for fornyelse av journalsystemene i kommunene?

– Jeg tror retningen er riktig, og den er godt forankret både i kommunesektoren, fag og profesjonsorganisasjoner og hos leverandørene. Vi skulle gjerne hatt mer midler, men vi får starte med det vi har fått og gjøre det beste ut av det.