Kortvarig strømutfall tok ned alle IT-systemene: – Godt å se hvor profesjonelle vi var

Mandag kveld ble sykehuset nødt til å sette krisestab etter at et strømutfall slo ut hele det lokale nettverket. Strømbruddet førte til en komponentfeil i IKT-infrastrukturen til sykehuset, som igjen tok ned hele det lokale nettverket.

– Det kortvarige strømutfallet førte til en feil i en komponent. Dette førte etter hvert til at nettverket gikk ned og IT-systemene ble utilgjengelige, sier IKT-sjef Odd Arne Maridal i Helse Møre og Romsdal til Digi.

45.000 innbyggere

Det var i åttetiden mandag kveld at det kortvarige strømbruddet ved Ålesund sykehus fikk større konsekvenser enn man liker å anta. Sykehuset har hovedansvaret for byens 45.000 innbyggere.

Selv om nettverksutfallet skal ikke ha ført til alvorlige konsekvenser for pasientbehandlingen, skapte det ekstra arbeidspress for de ansatte ved sykehuset.

Kommunikasjonsdirektør May Helen Molvær Grimstad i Helse Møre og Romsdal fortalte til Sunnmørsposten at hun etter åtte år i jobben aldri hadde opplevd lignende.

– Når nettet ligger nede er det ulike verktøy vi ikke får brukt på samme måte som ellers, sa hun til NRK i 23-tiden mandag kveld.

Krisestab

Nettverksnedetiden som følge av strømbruddet førte til at det ble satt krisestab.

Dermed gikk alt personell over på manuell drift og beredskapsplanen «bortfall av all IKT» ble iverksatt.

I de tre timene nettproblemene satt IT-systemene ut av drift, måtte all informasjon om pasientene dokumenteres på papir i stedet for på skjerm.

Det gjør det mer arbeidskrevende holde driften i gang, men grunnet lite pasienttrykk denne mandagskvelden gikk det uten store problemer, sier IKT-sjefen.

Sykehuset valgte allikevel å kalle inn ekstra ressurser for å sikre forsvarlig drift.

– Godt å se hvor profesjonelle vi var

For å kommunisere mellom avdelingene internt har sykehuset egne beredskapstelefoner.

– Det var godt å se hele apparatet i sving og se hvor profesjonelle og trygge de var i situasjonen, sier Maridal.

IKT-sjefen sier at sykehuset er godt trent på å følge rutiner og prosedyrer. Dette innebærer blant annet at det settes egen krisestab som har det overordnede ansvaret for å koordinere alle ressurser under uventede hendelser.

– Det er viktig å ha en felles situasjonsforståelse, åpen dialog om skadeomfang og farepotensialet i situasjonen, sier han.

Nøyaktig hva slags feil som tok ned sykehusnettet denne mandagen er enda ikke helt avklart.

Isolert og byttet komponent

Maridal sier det den aktuelle komponenten ble isolert og håndtert. Han ønsker ikke å kommentere hva slags komponent det var som sviktet før hendelsen er nærmere gjennomgått.

Selv om sykehuset har reservestrømsløsninger på plass som tar over ved utfall umiddelbart, gikk det allikevel galt.

– Strømmen kom tilbake med en gang. Hverken pasienter eller ansatte merket strømbruddet. Det slår over veldig fort. Vi kjørte på nødstrøm til rundt klokken 24. Mer informasjon om årsakssammenheng og læringspunkter må vi komme tilbake til, sier han og fortsetter:

– Akkurat nå er vi i prosess med å finne ut av konkret hva som skjedde, slik at vi kan ta læring av det.

Ifølge budsjettet for 2023 skal sykehuset investere rundt 30 millioner kroner i ny strømforsyning i løpet av året. Det er også satt av 100 millioner kroner til innføringen av Helseplattformen, i tillegg til 98 ekstramillioner for å ta unna for økte IKT-relaterte kostnader.