La mye av skylda for kaoset på egne eksperter: – De har ikke sett konsekvensene av beslutningene sine

Helseplattformen har vært i hardt vær de siste månedene. På Den norske dataforeningens eHelse-konferanse i Oslo torsdag la styreleder Helge Garåsen mye av skylda for alle problemene på ekspertgruppene som har jobbet med tilpassingene av systemet siden 2019.

– Utfordringen med så mange eksperter er at de ikke klarer å se helheten og konsekvensene av beslutningene sine og hvordan det kommer til å se ut på skjerm og brukes i virkeligheten.

– Helseplattformen er et stort og komplisert system, og jeg tror nøkkelen til alle utfordringene er å forenkle. Det var kanskje ikke lett å se dette på et så tidlig tidspunkt, sa styrelederen fra scenen på Vika kino i Oslo.

Oppdatert 24. mars 18.45: Garåsen føler seg ikke gjengitt korrekt i Digi. Han sier ekspertene har gjort en uverdelig innsats, og at han hverken ønsket eller hadde til hensikt å legge skylden for problemene på noen i innlegget sitt.

400 fagarbeidere

Totalt har det jobbet rundt 220 fagarbeidere fra spesialisthelsetjenesten og 200 fra helsetjenesten i kommunene med å tilpasse systemet og gi innspill til hvordan systemflyten burde foregå.

Garåsen sa under sitt 20 minutter lange innlegg at det var etablert egne grupper for både de helsefaglige og IKT-relaterte beslutningene.

Helseplattformen-styrelederen mente ekspertgruppene som skulle eskalere behov og bekymringer var for lite frempå.

– Disse gruppene skulle eskalere ting og løfte dem opp. Det var det alt for lite av. Nesten ingen ting ble sendt videre, sa Garåsen.

Han mimret også tilbake til 2002 da helseforetaket jobbet med å innføre Gerica. En elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrativt system som i dag leveres av Tietoevry.

Tre år å innføre Gerica

Den gang var det også mye rabalder, mintes Helseplattform-styrelederen.

Til tross for at systemet var mye enklere i bruk enn dagens IT-plattform, tok det tre år før det var godt nok implementert i brukermiljøene.

Garåsen fortalte at Helseplattformen gjør kontinuerlige endringer på systemet. Kanskje er de ikke alltid gode nok til å opplyse om endringene.

– Hver gang vi gjør endringer passer de ikke nødvendigvis med brukermanualene. For eksempel når vi gjør rettinger for brukere på St. Olav får det betydning for brukere i kommunene. Noen ganger får brukerene en overraskelse når de kommer på jobb fordi de ikke er blitt varslet.

Problemene kunne vært ungått

Garåsen adresserte også de over 16.000 elektroniske brevene fra St. Olavs hospital som aldri fram. Blant annet var prøvesvar, timebestillinger og innkallinger sporløst forsvunnet fra systemet.

Direktør Torbjørg Vanvik ved Helseplattformen mente det var brukerfeil som var årsaken til problemene. Hun valgte bare noen dager senere å fratre stillingen som øverste leder for plattformen som har erstattet en stor mengde datasystemer.

Garåsen mente alle disse problemene kunne vært avverget. Han fortalte at Trondheim kommunene hadde gitt tydelige signaler allerede i mai om utfordringene som stod på trappene.

– Dette var jo en katastrofe, og i ettertid ser jeg at dette kunne vært håndtert. Om vi nå klarer å bruke kreftene på å optimalisere og lukke feil, tror jeg dette kan bli en veldig god løsning for hele regionen fremover, sa han og fortsatte:

– Det krever at både ansatte hos Epic, Helseplattformen og helsetjenesten bidrar. Vi må tungt inn for å løse alle problemene, men vi er mange kompetente folk som får til dette om vi klarer å lytte til og trygge hverandre. Målsetningen er at Helseplattformen skal bli et effektivt og trygt system.

Knusende rapport

I februar kom det en knusende rapport fra Helsetilsynet som langt på vei slaktet IT-plattformen.

I rapporten het det at det under testingen ble av avdekket så store mangler at det ikke ble ansett som forsvarlig å ta IT-systemet i bruk. På tross av at problemene ikke var løst som lovet, valgte Helseplattformen likevel å tråkke på gassen og sette i gang med innføringen i november.

Helsetilsynet mener denne feilvurderingen har gitt økt risiko for pasientene i regionen. Underdirektør Tone Blørstad i Statens helsetilsyn fortalte fra scenen i Oslo at de dro på tilsyn ved St. Olav i februar.

Der utførte de flere intervjuer og innhentet nødvendig dokumentasjon. Blørstad påpekte at det skjer mye feil i det norske helse-IT-systemet Dips også, men at feilraten ikke på langt nær er like omfattende.

– Vi oppfattet det som en bekymringsfull situasjon. Vi så forhold som påvirket evnen til å yte forsvarlig helsehjelp. Ansatte måtte ha lapper i lomma fordi de ikke stolte på informasjonen i Helseplattformen.

–Gjennomgående møtte vi ansatte som syntes systemet var for krevende.

– Jeg tror mye av årsaken til at alle problemene ikke har fått alvorlige konsekvenser for pasientene, er at de ansatte har prøvd å rydde opp. Vi ser at helsearbeiderne jobber døgnet rundt for at dette ikke skal få alvorlige konsekvenser.

– Helseplattformen har et godt stykke arbeid å gjøre. De må få på plass god opplæring som speiler den faktiske arbeidsflaten. Det er viktig at de lytter til de ansatte og deres behov fremover, sammenfattet hun fra scenen i Oslo.