helse-it

Leverandør investerer tungt i ny pasientjournal – vurderer å bli kommune-partner

– Vi vil vurdere å delta som partner om det bringer oss alle raskere til målet, sier påtroppende Kernel-sjef Thomas Smedsrud. Konsernet investerer selv en milliard i ny pasientjournal til kommuner.

Påtroppende Kernel- og Dips-sjef Thomas Smedsrud. Konsernet bruker inntil videre alle kreftene sine på å lage et nytt system i samarbeid med brukerne i kommunene, sier han.
Påtroppende Kernel- og Dips-sjef Thomas Smedsrud. Konsernet bruker inntil videre alle kreftene sine på å lage et nytt system i samarbeid med brukerne i kommunene, sier han.

Helseteknologiselskap investerer en milliard i løsninger til kommunene etter at gigantprosjektet Akson ble nedlagt.

Siden stortingsmeldingen «Én innbygger, én journal» fra 2013 har ulike løsningsalternativer for en felles journalløsning vært under utredning (se faktaboks). Målet har vært at pasientopplysninger skal følge pasienten, at helsepersonell skal ha tilgang til nødvendige data og at innbyggerne skal ha gode digitale helsetjenester.

I 2021 fikk KS (kommunesektorens organisasjon) ansvaret for prosjektet «felles kommunal journal», som er en videreføring fra det nedlagte gigantprosjektet Akson, og som skal sikre at helsepersonell i kommunene kan jobbe i samme journalløsning. Tilnærmingen ble endret fra hyllevare til åpen plattform og stegvis utvikling.

Digi skrev nylig at ambisjonene for «felles kommunal journal» nå justeres ned etter at det i statsbudsjettet for 2023 ble klart at regjeringen ikke vil finansiere en sentral løsning.

I et nytt sentralt styringsdokument for et «felles journalløft i kommuner», kommer det frem at KS vil gjennomføre «konkrete utprøvingsprosjekter» i en toårs periode for å dekke deler av den opprinnelige ambisjonen i prosjektet.

Tidslinje: Én innbygger - én journal

  • 2013: Stortingsmeldingen Én innbygger – én journal setter mål om at pasientopplysninger skal følge pasienten, at helsepersonell skal ha tilgang til nødvendige data og at innbyggerne skal ha gode digitale helsetjenester. Helsedirektoratet får i oppdrag å utrede ulike løsningsalternativer.
  • 2015: Helsedirektoratet overleverer utredningen til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I utredningen anbefales en felles nasjonal standardløsning for helse- og omsorgstjenesten.
  • 2016: Helse Midt-Norge får i oppdrag å prøve ut felles helseplattform. Direktoratet for e-helse opprettes for å koordinere digitaliseringen av helsesektoren.
  • 2017: Direktoratet for e-helse utarbeider på vegne av HOD et veikart for å nå målene i Én innbygger – én journal. Veikartet legger opp til en stor, sentral standardløsning.
  • 2018: HOD ber Direktoratet for e-helse om å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU). I KVU-en anbefales en sentral standardløsning.
  • 2019: HOD ber Direktoratet for e-helse om å starte et forprosjekt for videre utredning av det valgte alternativet. Prosjektet får navnet Akson.
  • 2020: Både Legeforeningen og Oslo kommune erklærer at de ikke ønsker å være med videre i satsingen.
  • Høsten 2020 legger prosjektet frem et helt nytt løsningsalternativ, basert på plattform- og økosystemtilnærming fremfor en stor standardløsning.
  • 2021: Akson deles i to: Felles kommunal journal skal sikre at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon – kan jobbe i samme journalløsning. Program digital samhandling skal tilrettelegge for at den felles journalløsningen kan snakke med andre digitale løsninger i helsesektoren.
  • KS får ansvar for Felles kommunal journal, og endrer tilnærming fra hyllevare til åpen plattform og stegvis utvikling.
  • Juni 2021 legger Riksrevisjonen frem sterkt kritikk av styringen av prosjektet og konsulentbruken i Direktoratet for e-helse.
  • 2022: Både sittende og tidligere statsråd og direktør i Direktoratet for e-helse må møte i Stortingets kontrollkomité etter kritikken.
  • I budsjettet for 2022 er det satt av 230 millioner kroner til arbeidet. Høsten 2022 skal KS legge frem oppdaterte planer og styringsdokumenter.
  • 2022: Støre-regjeringen struper budsjettet og legger ambisjonen om én innbygger - én journal på is.
  • 2023: KS leverer sentralt styringsdokument for «felles journalløft i kommuner», der de legger opp til en tilnærming med utprøving og læring basert på prosjekter hos enkelt-kommuner og sentral samordning.

Innebærer risiko for leverandører

Tilnærmingen skal gi læring og erfaring som skal bringe Norge nærmere målet om én innbygger, én journal.

Kostnaden lempes til kommunene og leverandørene.

Risikoen leverandører løper gjennom å bygge nye IT-løsninger i ulike «utprøvingsprosjekter» uten noen garanti for at løsningen kan selges etterpå, er stor. Derfor må en slik løsning «betinge en enighet om fordeling av kostnader gitt at en utprøving ikke gir ønsket eller realiserbart resultat», mener KS.

– Vil vurdere å delta

Thomas Smedsrud, viseadministrerende direktør og påtroppende toppsjef i helseteknologikonsernet Kernel, forteller til Digi at de har jobbet tett på KS gjennom hele «Felles kommunal journal»-prosjektet.

– Vi deler utfordringsbildet deres, men har vært kritiske til at de ikke først og fremst har fokusert på det vi mener er viktigst nå, nemlig å sette kommunene i stand til å anskaffe nye pasientjournalsystemer som samhandler med spesialisthelsetjenesten. Vi er samtidig glade for at det har blitt viktigere i den endelige versjonen, sier han.

– Dersom noen kommuner ønsker å investere i utprøvingsprosjekter framover, og vi ser at det bringer oss alle raskere til målet, så vil vi selvfølgelig vurdere å delta som en partner. I mellomtiden bruker vi alle kreftene våre på å lage et helt nytt system i tett samarbeid med brukerne i kommunene, sier han.

Investerer etter Akson

Kernel-konsernet, der journal-leverandøren Dips er største selskap, besluttet å investere en milliard kroner i ny pasientjournal for kommunehelsesektoren etter nedleggelsen av gigantprosjektet Akson.

– Dette er en stor satsing for oss, sier styreleder Anne-Grete Strøm-Erichsen til Digi.

Dips leverer journalsystemet til spesialisthelsetjenesten (sykehusene) i tre av fire helseregioner i Norge, men konsernet har tidligere vært tilbakeholdne med å investere i løsninger til kommunehelsetjenestene, som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon.

Kernel-styreleder og tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Foto: NTB Scanpix/Larsen, Håkon Mosvold
Kernel-styreleder og tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Vi vet at det er behov for nye systemer i kommunehelsetjenesten, og vi har ønsket å gjennomføre akkurat denne investeringen lenge, sier Strøm-Erichsen.

– At alle kommunene gjennom satsingen på Akson skulle være med i ett stort system for alle, truet hele markedet. Det er mye lettere for oss å satse med fullt trykk på dette nå når det legges opp til at kommunene skal velge de beste systemene og leverandørene selv, sier hun.

Datterselskapet Aidn er godt i gang med programvareutviklingen, og planen er å tilby den nye løsningen til pleie- og omsorgssektoren om et års tid.

– For meg blir ringen litt sluttet med dette. Som helseminister jobbet jeg mye med stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» før den ble lagt frem i 2013. Den stortingsmeldingen har ofte blitt referert til som ett stort system, men var i starten tenkt som bestående av flere løsninger, sier Strøm-Erichsen.

Tror på flere løsninger med integrasjoner

I 2018 kjøpte Kernel-konsernet Cosdoc, et av de tre eksisterende systemene i pleie- og omsorgssektoren ved siden av Tietoevry (Gerica) Visma (Profil). Men investeringene ble satt på vent frem til Akson-prosjektet ble avsluttet.

– Det har ikke vært gjort noe med systemene i kommunehelsetjenesten på mange år, ifølge Thomas Smedsrud i Kernel.

Deler av kommuneinvesteringen går også til utvikling av et nytt journalsystem for legevaktordningen, organisert i datterselskapet Kvikna i Tønsberg. Markedet for journalsystemer for fastlegeordningen er mer modent, og ingen prioritering for Kernel nå, forteller Smedsrud.

– Nye nasjonale komponenter som E-resept, pasientens prøvesvar og kjernejournal, gir nye mulighet for å dele data i større grad. Men de må bygges inn i systemene, sier han.

Selskapet mener det er lettere å få til god brukervennlighet og oppnå prinsippet om «én innbygger-én journal» når disse komponentene integreres mot ulike systemer for de ulike sektorene, enn mot én felles plattform slik det var lagt opp til i det nedlagte Akson-prosjektet og Helseplattformen i Helse Midt-Norge, forteller han.

Powered by Labrador CMS