Rapport: Norge realiserer ikke nok av potensialet som ligger i e-helseløsninger

– For å lykkes med å sikre gode helse- og omsorgstjenester for alle innbyggere i Norge, må vi hente ut mer av det potensialet som ligger i digitalisering. Da er næringslivet en del av løsningen, sier Mariann Hornnes, direktør i Direktoratet for e-helse, i en pressemelding mandag i forbindelse med at direktoratet la fram en ny rapport det har bestilt om samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og helsenæringen i Norge.

Rapporten er laget av de svenske advokatene David Frydlinger og Erik Engström på oppdrag fra Direktoratet for e-helse og er skrevet på svensk. Ifølge direktoratet skal rapporten bidra med innsikter om hvorfor dette potensialet ikke realiseres i større grad.

– Nå skal vi sette oss grundig inn i rapporten og vurdere funnene til Frydlinger og Engström, og se på hvordan vi kan bruke dette i det videre arbeidet for å styrke samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og helsenæringen, fortsetter Hornnes.

I rapporten trekker forfatterne frem at for å møte fremtidens behov og gi alle pasienter omsorg, må produktiviteten i norsk helse- og omsorgstjeneste økes betraktelig, og at digitalisering og e-helseløsninger vil være en viktig faktor for å løse dette. Potensialet for økt produktivitet realiseres ikke i tilstrekkelig grad i dag.

Nærmest umulig for markedet å vokse

Gjennom intervjuene forfatterne har gjort i forbindelse med rapporten, har de fått inntrykk av at det finnes finansielle begrensninger i systemet som gjør at det er mer eller mindre umulig for det norske e-helsemarkedet å vokse.

Intervjuene skal også ha støttet flere av påstandene i Direktoratet for e-helses rapport «Samarbeid med næringslivet på e-helseområdet» fra oktober 2021. Dette inkluderer at helse– og omsorgssektoren bruker mindre på IKT enn andre sektorer, at halvparten av budsjettene innen e-helseområdet er knyttet til aktiviteter i egen regi og at tildelte budsjetter for kjøp av e-helsetjenester ofte er lave og dermed utslagsgivende i anskaffelser, selv om de i prinsippet skal skje med stor vekt på kvalitet og mindre på pris.

Motstand mot e-helseløsninger

I rapporten pekes det også på funn som viser at det er forholdsvis store utfordringer knyttet til motstand mot e-helseløsninger, både blant pasienter og helse- og omsorgspersonell. Forfatterne mener det er rimelig å anta at det finnes uformelle normer innen norsk helse og- omsorgstjeneste som vanskeliggjør adopsjonen av e-helseløsninger.

Forfatterne skriver videre at det kan se ut til at det institusjonelle miljøet som e-helseløsningene skal produseres og fungere i, ikke virker i stand til å håndtere den kompleksiteten det innebærer å tilgodese behovene til en mengde helseforetak og kommunale helseinstitusjoner, fordi disse utvikles over tid.

Det trekkes i rapporten også fram at kontraktene som inngås, setter forventninger som ikke innfris. Forfatterne peker dessuten på rammeavtaler som skaper forventninger om kjøp hos leverandørene, men frustrasjon og friksjon når kjøpsvolumene er lave. Videre skriver de at avtalene som inngås ikke ser ikke ut til å legge til rette for tilstrekkelig effektivt samarbeid mellom kunder og leverandører i det komplekse miljøet der de skal benyttes.

Rapporten er skrevet på bakgrunn av intervjuer med representanter for regionale helseforetak, helseforetak, Sykehusinnkjøp, kommuner, e-helseleverandører, analyse av den norske statens standardavtaler og tidligere rapporter på området.