Samarbeider med Larvik kommune: Tiril vil bruke taleassistenter og kunstig intelligens til å hjelpe demente

MESH, OSLO (digi.no): Kan kunstig intelligens og smarte taleassistenter som Amazon Echo brukes til å hjelpe demensrammede, pårørende og helsepersonell? – Ja, tror Tiril Syversen.

Hun jobber til daglig som tjeneste- og interaksjonsdesigner i Accenture, og er tilknyttet et innovasjonssenter som Accenture har etablert sammen med IBM. Det er personlige årsaker til at hun har engasjert seg i å se på hvordan teknologi kan hjelpe demensrammede.

I 2011 opplevde Syversen at faren fikk diagnosen demens i en alder av 63 år. Men hun hadde opplevd de første tegnene på sykdommen allerede mens han fortsatt var i 50-årene. Faren ble gradvis mer og mer redusert, og han mistet etter hvert språket og muligheten til å uttrykke behov.

Syversen lærte mye om demens da hun tok sin masteroppgave i informatikk og interaksjonsdesign, og da hun begynte i Accenture i 2014 og ble introdusert for Ai og maskinlæring så hun fort at dette var nettopp det hun hadde etterlyst i masteroppgaven: Velferdsteknologi som over tid lærer og tilpasser seg brukerne.

– Jeg hadde lyst til at faren min skulle få lov til å være litt mer med, og ikke bli ekskludert fra et sosialt liv, forteller Syversen til digi.no.

For to år siden ble hun invitert til en stor internkonferanse i San Francisco i regi av Accenture, der hun var én av ti foredragsholdere. På konferansen fortalte hun historien om sin far, og hvordan hun håper ny teknologi kan hjelpe pasienter med demens og pårørende i fremtiden.

På den tiden begynte Syversen å se at det kunne finnes muligheter for å bruke kunstig intelligens i kombinasjon med en taleassistent som for eksempel Amazon Echo for å kunne forstå demensrammede bedre, og for å hjelpe til når personen sliter med å uttrykke seg. Hun tror denne teknologien kan hjelpe personer som hennes far i fremtiden.

– Hvis man tenker seg at man kunne hatt en slik enhet stående hjemme hos han i det han begynte å bli syk, og den lærte seg han over tid – så ville den etter hvert som han ble dårligere, bli smartere og smartere og fungere som en slags oversetter mellom han og oss.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Syversen forteller at Watson allerede i dag brukes i forsøk på å oppdage demens tidligere, blant annet ved å bruke maskinlæring til å kjenne igjen symptomer. Syversen håper at den kunstige intelligensen kanskje en dag ikke bare kan brukes til å oppdage demens på et tidlig stadium – men også til å lære seg hvem personen er, før sykdommen blir verre. Da vil teknologien «kjenne» personen og kunne hjelpe pårørende og hjelpepleiere med å forstå vedkommende.

– Hvis det er mulig å lytte, lære og detektere adferd eller reaksjoner, så ville en slik løsning når han ble ordentlig syk kunne si for eksempel at «dette betyr at han vil ha kaffe», sier hun og legger til:

– For faren min er det veldig frustrerende å ha så mye inni seg som han ikke får ut fordi talen er borte. Hvis han kunne blitt bedre forstått, ville det gitt han et mer verdig liv.

Samarbeid med Larvik kommune

I sommer gikk Accenture sammen med sin kunde Larvik kommune om å utforske mulighetene som ligger i bruk av kunstig intelligens, taleassistenter og annen teknologi for å hjelpe demente. Larvik kommunes rolle er å være en helsefaglig sparringpartner i prosjektet.

Syversen og Accenture fikk også med seg IBM, og sammen har de nå laget en demo av hvordan en slik løsning kan fungere. Dette ble presentert på helsekonferansen Ehin nå nylig.

– Det var viktig å ha med en sparringspartner fra helsesektoren for å verifisere at de tingene vi jobber med stemmer med virkeligheten. Larvik kommune er veldig fremoverlent når det gjelder velferdsteknologi, og jobber mye med det. Vi fikk med oss noen som jobber med demens, og har jobbet kreativt i workshops for å få verifisert det vi har gjort og komme opp med hvordan en slik løsning kan støtte dem i deres arbeid, pasientene og de pårørende.

I demoen brukes Watson Conversation til å styre dialogen, mens taletjenesten til Amazon er grensesnittet – stemmen. Det er foreløpig ingen integrasjon eller intelligens bygget inn i løsningen – foreløpig er det kun en demo som skal vise et konsept og hvilket potensiale som kan ligge i å ta i bruk blant annet kunstig intelligens og talegrensesnitt i helsevesenet.

– Vi i Larvik kommune synes det er spennende å få være med på å utvikle hjelpemidler som kan være med på å gi en bedre kvalitet på tjenesten og en bedre hverdag for pasientene. Jeg tror at teknologi som dette vil være et svært godt hjelpemiddel for å kunne jobbe personorientert mot pasienter med demens, og særlig de som får atferdsendringer og kommunikasjonsproblemer, sier Kristin Skalleberg, fagkonsulent i Larvik kommune.

Verken Amazon eller IBM har taletjenester på norsk ennå, men Syversen tror det er bare et tidsspørsmål før dette kommer.

Samler data fra sensorer og lytter til endringer i tale

I forbindelse med prosjektet har Accenture, IBM og Larvik laget en historie om hvordan en virtuell assistent – som de har kalt «Ann» – kan hjelpe til i forbindelse med pleie av demensrammede. I eksempelet har assistenten over tid lært seg om pasienten over tid, i tillegg til at den kan være koblet til for eksempel pasientjournaler og ulike internsystemer som gir relevant informasjon om pasienten.

Den virtuelle assistenten kan også lære seg om pasienten ved å lytte på tale og endringer i tale, samt lese data fra ulike sensorer – for eksempel puls, når personen står opp, når hun eller han legger seg, og så videre. Det er også mulig å lære gjennom digitale spor man legger fra seg – i hvert fall i fremtiden når dagens generasjon blir eldre. På den måten kan assistenten «bli kjent med deg» over tid, kanskje til og med vite hva slags musikk du foretrekker.

– Det er viktig å understreke at det ikke er noen slik intelligens i systemet i dag, dette er bare en demo – men teknologien er der. Det er mulig å gjøre dette, sier Syversen.

Som eksempel på noe en pårørende eller en pleier kan spørre assistenten om, er det er en god dag for den demensrammede å få besøk på i dag. Da kan assistenten svare på om vedkommende er i godt humør og antagelig har lyst på besøk, eller om det kanskje er en dårlig dag – basert på det AI-en har lært seg om pasienten. Tegn på at det kan være en dårlig besøksdag kan være for eksempel at data fra en sensor viser at pasienten har sovet dårlig, eller kanskje pulsen er høy fordi pasienten er stresset av ett eller annet. Eller at AI-en har lært seg at personen er roligere eller i bedre humør på bestemte tidspunkter av døgnet.

I tidlige stadier av demens ser Syversen også for seg at den demensrammede selv kan spørre den virtuelle assistenten om ting, og ikke bare være et hjelpemiddel for pårørende og pleiere.

– Det innebærer at den som har det i hjemmet er komfortabel med å ha den der, for den skal jo kunne hjelpe deg over lang tid. Jeg ser for meg at i starten, når man har språk, kan spørre om for eksempel «får jeg besøk i dag», «har jeg tatt pillen min», og så videre.

En person i en tidlig fase av demens vil for eksempel kunne gi tillatelse til at en digital assistent skal kunne få lov til å lære seg om han eller henne over tid, for å på sikt kunne gi bidra til en bedre alderdom.

(Artikkelen fortsetter under)

Erstatter ikke menneskelig kontakt

– Vil en slik assistent kunne erstatte den menneskelige kontakten?

– Nei, det er det som er poenget. Dette er for at det skal bli enklere og bedre, slik at pleierne kan bruke tid på å være sammen med personen, spise sammen og gjøre de hyggelige tingene.

Syversen forteller at det i hverdagen til pleierne går med veldig mye tid til å finne ut av ting. Om man i stedet bare kunne spurt en digital assistent om hvorfor den demensrammende er i dårlig humør, hvor lenge hun eller han har sovet, og så videre – da ville det blitt mer tid til å gjøre hyggelige ting. Det vil igjen gi den demensrammede et hyggeligere liv, samtidig som det vil forenkle hverdagen til både pårørende og pleiere.

Kristin Skalleberg i Larvik kommune sier hun synes det er fint å kunne komme med innspill i prosjektet, siden de vet mye om hvilke utfordringer som finnes når de arbeider for personer med demens. Men det er foreløpig ingen konkrete planer om å ta denne typen teknologi i bruk.

– Det er foreløpig ikke lagt noen plan for bruk av kunstig intelligens i helse og omsorg i Larvik kommune, men vi er villige til å prøve ut en demo når det eventuelt foreligger.

Skalleberg understreker at Larvik kommune er veldig positive til bruk av ny teknologi.

– Vi har i flere år hatt en satsning på økt bruk av velferdsteknologi i helse og omsorg. Denne satsningen skal vi fortsette med i tiden fremover også, avslutter Skalleberg.