Sensorteknologien kommer i full fart: Denne kroppsbårne dingsen skal hindre tusenvis av sykehus­innleggelser hvert år

FORSKNINGSPARKEN, OSLO (digi.no): Sensorteknologien raser fremover. I det siste har vi kunnet lese om sensorer som kan oppdage om eldre er i fare for å falle, om indiske kyr som sender ut data om helsen sin i sanntid, og om tannsensorer som trådløst sender data om matinntaket ditt til telefonen din.

Nå jobber en rekke norske «smartbyer» med å installere sensorer som gir beskjed til astmatikere dersom luftkvaliteten er for dårlig. Fremfor å kjøre rundt og tømme tilfeldige kummer, skal sensorer i kumlokkene nå måle vannstanden i byene.

Smarte lyktestolper skal redusere energiforbruket og senke CO2-utslipp knyttet til gatebelysning.

Digi.no har i år omtalt norske Playfinity, som har utviklet en ball med en rekke sensorer og funksjoner, som skal få barn til å leke mer utendørs.

Oppstartsbedriften Mode Sensors har funnet en litt annen nisje.

– Vi snakker om 18-20 000 innleggelser hvert år som hovedsakelig skyldes dehydrering. Mellom mai og august anslår man i Danmark at rundt 250 dødsfall skyldes samme årsak, sier medgründer Gøran Van den Burgt.

Stort problem blant eldre

I dag finnes det få moderne løsninger på problemet. Fremdeles er penn og papir den mest utbredte måten å overvåke væskebalansen på.

Dehydrering er først og fremst kritisk for eldre pleietrengende. Årsakene kan være både fysiske og mentale.

– Mange over 65 mister tørstefølelsen, har dårlig nyrefunksjon og tar opp mindre vann. Samtidig er det en del som blir glemske, og fort kan glemme å spise og drikke. Det fører til kostbare innleggelser som går ut over livskvaliteten, sier medgründeren.

– Vi tok kontakt med norske kommuner, som var veldig gira på å gjøre noe med dette, forteller Van den Burgt.

Danske kommuner var heller ikke fremmede for nye løsninger på området. I 2016 utlyste tre danske kommuner anbud om innovasjonsmidler på 12 millioner danske kroner. Mode Sensors vant anbudet, og utvikler nå løsningen sammen med kommuner i både Norge og Danmark.

• Innen 2020 kan vi få 50 milliarder IoT-produkter: Norsk oppstart hjelper gigantselskaper med datasikkerheten (Ekstra)

Sender strømsignaler inn i ryggen

– Kort sagt utvikler vi et intelligent sensorplaster som tar opp kroppslige signaler. Sensordata videresendes til skyen via en IoT-gateway. Denne vurderer ved hjelp av algoritmer og kunstig intelligens hvorvidt brukeren er i risikosonen for å bli dehydrert, sier Van den Burgt.

Selskapet har selv utviklet både programvare og fastvare. Målet er å kunne levere både sensorene og analyseverktøyet.

– Det er to ulike tjenester her. Den ene er monitorering – innsamling av informasjon og varsling mens plasteret benyttes.

– Den andre er kartlegging, som innebærer at plasteret brukes i noen dager, og at man får informasjon etterpå, forteller medgründeren.

– Det er mye bedre å bruke plaster i et par dager og finne ut av problemet, enn å stadig måtte dra til legen, mener han.

Strenge krav til testing i helsesektoren

I helsesektoren er det litt mer komplisert enn å utvikle et produkt, for så å sende det ut på markedet. Her er det en rekke formelle krav og tester som må gjennomføres for at produktet skal godkjennes for bruk.

– Nå begynner vi snart en prosess som tar 18 til 24 måneder, og innebærer en rekke kliniske tester, sier Van den Burgt.

Ambisjonen er å få lansert i Norge og Danmark i løpet av de neste par årene, for så å ekspandere til utenfor Skandinavias grenser.

Før den tid er de på utkikk etter flere utviklere som kan bidra i utvikling av teknologien.

– Vi ser dessuten på en rekke andre produkter basert på samme grunnkonsept. Det kan være temperatursensorer for å måle feber, hjertemonitorering, lungemonitorering og så videre.

Det er imidlertid langt fra alle områder det er lurt å satse på, mener han.

– Måling av blodsukker for eksempel er et gigantmarked, hvor en rekke store aktører er inne. Jeg synes vi har vært flinke til å finne en nisje der det ikke finnes gode alternativer, avslutter Mode Sensors-gründeren.

• Innovasjon Norge mener norske gründere må teste mer: – Utrolig givende, men også ubehagelig