Venter på investeringer i ny helsejournal: – Leverandørene har bare nok til å holde lysene på

Behovet for nye journalsystemer i helsesektoren har vært løftet i lang tid. Fra Stoltenberg II-regjeringens strategi for e-helse i 2013 til Helsepersonellkommisjonens utredning fra i fjor.

Mens sykehusene har implementert nyere systemer med Dips og Helseplattformen, har planene om å skaffe nye systemer i kommunene vært endret flere ganger (se faktaboks). I mellomtiden har journalsystemene i kommunene nå blitt 15–20 år gamle.

Mange kommuner planlegger nå å skaffe nye journalløsninger til helsetjenestene de neste årene. I den forbindelse samlet KS (kommunesektorens organisasjon) og Leverandørutviklingsprogrammet nylig over 200 personer fra kommuner, fylkeskommuner og journalmarkedet på Gardermoen til dialog om et felles journalløft for helsetjenestene i landets kommuner.

– Lite lønnsomhet hos leverandørene

Leverandører som Tietoevry, Visma, Systematic og Dips-søsterselskapet Aidn deltok med innlegg og stod på stand. Blant temaene var tilliten mellom leverandørene og kommunene.

– Det har vært underinvestert i IKT-løsninger, det har vært lite lønnsomhet hos leverandørene. Da får ikke leverandørene penger til å satse på innovasjon og nye løsninger. De har bare nok til å holde lysene på, sier kommersiell direktør Jon Helge Andersen i Aidn til Digi. Han har bakgrunn fra Direktoratet for e-helse frem til han han gikk til leverandørsiden i fjor.

– Vi har fått en god dialog mellom offentlige og private aktører, som vi har manglet tidligere. Det har vært veldig positivt, og vi har opplevd et veldig trykk på stand. Kommunene ønsker å se på systemene og se live-demo. De lurer på hvordan moderne journalløsninger ser ut. De er vant til veldig gammeldagse systemer, sier Andersen i etterkant av arrangementet.

– Gamle og dårlige systemer som ikke løser helsepersonellets behov, gjør at man ikke får tillit til leverandørene. Å gjenopprette tilliten mellom offentlige bestillere og leverandørmarkedet er viktig, og i dag var det en en start på det, legger han til.

– Ballen har begynt å rulle

Dagens journalsystemer i kommunene leveres av Visma, Tietoevry og Kernel (Aidns morsselskap). De gamle systemene er lukkede og silobaserte, som betyr at data ikke kan flyte mellom dem. Moderne systemer er åpne og lettere å integrere sammen, og dermed mer egnet til å oppfylle noe av ambisjonen om en innbygger, en journal.

– Moderne teknologi ser vi nå i reiseliv, bank og finans. Vi kjøper og selger alt på nett. Men tar man en grundig sjekk av IT-systemene som brukes i kommunen, blir nok mange overrasket over tilstanden, sier Andersen.

Nå pågår det en markedsdialog i tidlig fase, som forberedelse til kommende anskaffelser.

– Ballen har begynt å rulle. Anskaffelsene kommer til å skje. Men akkurat når vet jo ingen. Vi skal uansett være klare når det skjer, sier Andersen.

– Har bidratt til mer fellesskap

Formålet med arrangementet på Gardermoen var å lage en møteplass mellom leverandører og kommuner i lys av arbeidet med felles journalløft og å jobbe mot én samkjørt stemme inn mot leverandørmarkedet, forteller Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS til Digi.

– Den enkelte kommune står veldig alene når de skal anskaffe nye løsninger og er usikker på hvilke krav de kan og bør stille. Og det er frustrerende for leverandørene at de møter ulike krav fra kommune til kommune, og de vet ikke hva de skal prioritere, sier hun.

Arbeidet med felles journalløft har bidratt til mer fellesskap og felles rammer, ifølge KS-direktøren.