Venter stor økning i utgifter til e-helse, uenige om hvem som skal ta regningen

− Kommunene har allerede i dag betydelige e-helsekostnader, sier Finn Rygh, direktør i Oslo Economics, fra scenen i Arendal. Han peker på at kommunene i år betaler 341 millioner kroner til Norsk Helsenett for de nasjonale e-helseløsningene. Kompensasjonen fra staten var på 322 millioner kroner.

På oppdrag fra KS har Oslo Economics og Bearingpoint sett på hva e-helse-løsningene kommer til å koste kommunene. Rapporten skal være klar i september, men under en debatt med KS, Oslo kommune, Direktoratet for e-helse og Helse- og omsorgsdepartementet under Arendalsuka, får vi en sniktitt.

Kommunene forteller om manglende ressurser til å få innført løsningene, og usikkerhet rundt fremtidig finansiering.

− Det er et paradoks at det er krevende å finne tid i tjenesten til å innføre løsninger som er ment å spare tid i tjenesten, skriver Oslo Economics

Staten gir ingen løfter.

Blir dyrt

Ved årsskiftet ble det klart at regjeringen skulle pålegge kommunene å betale for e-helseløsningene. Det har skapt reaksjoner, og KS fryktet at kommunene måtte betale for løsninger de ikke bruker.

I tillegg til regningen til staten på 341 millioner, har kommunene utgifter på mellom 300 og 400 millioner kroner til ulike leverandører av digitale løsninger. I tillegg kommer de interne kostnadene til opplæring, IT-drift, egenutvikling og utstyr.

Det forventer Oslo Economics at skal øke.

Bare de statlige løsningene som allerede er innført, og på vei ut i produksjon, er forventet å koste kommunene 1.1 milliarder i 2060, med dagens kroneverdi.

Med flere fellesløsninger, øker tallet på fakturaen enda mer.

Har ikke råd til å la være

Likevel har vi ikke råd til å la være, mener Rygh.

− Om kostnaden i den kommunale helse- og omsorgstjenesten øker i takt SSBs fremskrivning av bemanningsbehovet i omsorg, vil kostnaden øke med mer enn 80 prosent frem til 2060, skriver Oslo Economics i rapporten.

Derfor er det bred politisk enighet om at digitalisering og effektivisering må være en del av løsningen. Det finnes rett og slett ikke nok arbeidskraft. Digitalisering som fungerer, kan redusere kostnadsveksten, mens e-helse-løsninger som ikke fungerer, vil gjøre problemet verre, konkluderer Oslo Economics.

− Vi har egentlig ikke noe valg. Problemet er hvordan vi i en presset helsetjeneste får frigjort den nødvendige kapasiteten som faktisk trengs for å lage bærekraft for fremtiden, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør i KS.

Ikke råd til pukkelkostnaden

− Enkelte kommuner opplever at de har investeringsmidler de ikke får brukt opp, fordi det ikke er rom til å innføre løsningene i tjenesten, heter det i rapporten.

Når nye IT-løsninger skal tas i bruk, kreves både infrastruktur, planlegging, implementering, og ikke minst opplæring.

− Veldig ofte undervurderer man hvor komplekst det er å ta ut gevinster. Det er 200.000 helsearbeidere som skal læres opp, mange av dem jobber deltid, sier Wieland.

Hun får støtte fra Robert Steen, Helsebyråd i Oslo kommune.

− Her tror jeg staten må vise forståelse for at de er de som setter rammene for kommunene, og at endringer kommer med en pukkelkostnad først, så kommer gevinstene etter hvert, sier Steen

Ingen fullfinansiering

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Bjørkholt, vil ikke gi noen løfter.

− Hvordan den fordelingen skal bli fremtiden er ikke landet, men det er ikke tvil om at kommunene må ta en del av den kostnaden, sier Bjørkholt.

Implementering på lokalt nivå, er og blir en kommunal oppgave mener han, og gir ingen løfter.

− Fullfinansiering fra staten kommer ikke til å skje, sier Bjørkholt.

Det reagerer styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen på.

− Når regjeringen vedtar en e-helselov, så pålegger man kommunene plikter, ansvar og oppgaver, og da må finansieringen stå i forhold til de pliktene, ansvaret og oppgavene, sier hun.