Vil at Norge skal bli ledende på e-helse. Høie: – Forstår ikke hva Ap mener

ARENDAL (digi.no): – Jeg synes det er umulig å forstå hva Arbeiderpartiet legger i at vi skal bli ledende på dette feltet i 2025, sier Bent Høie til digi.no.

Det var under debatten «Best på e-helse innen 2025 – hvordan oppnår vi det» på Arendalsuka at helsepolitisk talsmann Torgeir Micaelsen tok til orde for at Norge skal bli best innen e-helse.

– Det er en litt fleksibel definisjon, og jeg skjønner at jeg legger hodet på blokken, når jeg sier at Norge bør bli best i Norge på e-helse innen 2025, sier Micaelsen. Samtidig innrømmer han at regjeringen har gjort mye bra på dette feltet.

– Men jeg mener ambisjonsnivået må opp, og at det må være ett eller annet å strekke seg til, sier Micaelsen, som var en av paneldeltagerne.

Bent Høie mener også det er helt naturlig for Norge å bli ledende innen e-helse, men at man må bygge den digitale grunnmuren først. Det er mange ulike IT-systemer i helse-Norge, og mange av løsningene er gamle. En annen utfordring er at disse løsningene ikke snakker sammen. Dette prøves det nå å gjøre noe med, men det er et tidkrevende arbeid.

Samtidig viser helseministeren til at det allerede har blitt et taktskifte på dette området og at digitaliseringen innen helsetjenesten kommer til å akselerere fremover.

– Jeg opplever at flere og flere steder i helsesektoren er i gang med digitalisering, selv om det fortsatt er store regionale forskjeller, medgir helseministeren.

Han minner om at han i sin første tale til sykehussektoren allerede i 2014 var veldig tydelig på sitt ønske om økt digitalisering i helsetjenesten.

– Det krever et kontinuerlig arbeid, sier helseministeren til digi.no.

– Vi må samtidig fortsette å investere i å utvikle teknologien, sier han.

Helseministeren understreker at han ikke er opptatt av den digitale løsningen i seg selv.

– Målet er effekten dette vil ha for pasientene. Min ambisjon er å bygge pasientenes helsetjeneste innen 2025, sier han.

Fortsatt utfordringer

Men før vi kommer så langt avdekket paneldebatten at det fortsatt er et stykke igjen før helse-Norge har brukbare digitale løsninger. For eksempel har verken sykehus eller fastlege samme journalsystem. Det er heller ikke et felles digitalt helsesystem for hele landet, og det er store forskjeller mellom regionene og de ulike helseforetakene når det gjelder hvor langt de har kommet i digitaliseringsarbeidet. Bare i Oslo er det for eksempel fire sykehus og utallige fastleger og helsesentre. Disse har ikke nødvendigvis felles IT-løsninger. Også når det gjelder den digitale kommunikasjonen mellom lege og pasient er det fortsatt utfordringer.

Dessuten kan det kommunale finansieringsystemet være en utfordring, når det gjelder digitalisering.

Lege og styremedlem i Yngre Legers Forening, Petter Risøe, påpeker at digitalisering må være en bedring for helsepersonell og pasienter. Det mener Risøe ikke er tilfelle i dag. Han var også en av paneldeltagerne.

– Sånn som det er nå er dette alt annet enn en sømløs opplevelse. I stedet opplever vi som leger flere tidstyver og mye plunder og heft, og alt må logges i doble registre, forklarer han.

Sett fra helsepersonellets ståsted kommer Risøe med følgende tre krav når det gjelder digitalisering:

1) Tempoet i digitaliseringen må opp

2) Testing og pilotering av nye digitale løsninger må bli raskere

3) Det må bli mer brukerinvolvering og mer brukersentrert design av de digitale løsningene.

– Så må man huske på at en løsning som fungerer på papir ikke alltid fungerer digitalt, sier han.

Må ha grunnmur

Også paneldeltager Christine Bergland, direktør i direktoratet for e-helse, trekker frem viktigheten av å ha en bra grunnmur.

– Vi bruker allerede 8,5 milliarder på IKT helse i året og hvis vi fortsetter med det i årene fremover, da vil vi ha ganske god økonomi til å gjøre ting annerledes, for alternativer finnes, sier hun.

Direktoratet for e-helse ble opprettet av regjeringen i 2016 på bakgrunn av behovet for sterkere nasjonal styring og bedre organisering av IKT-feltet i helse- og omsorgssektoren. Intensjonen er at Direktoratet for e-helse skal etablere standarder og forvalte og realisere digitale, nasjonale e-helseløsninger som bidrar til en effektiv helsetjeneste med høy kvalitet, ifølge direktoratets websider.

Bergland mener at digitale forbedringer ikke handler så mye om pengespørsmål, men mer om et kulturelt styringspørsmål.

Når det gjelder byggingen av den digitale grunnmuren uttaler hun seg slik:

– Den kan ikke lages regionalt for det er viktig at det ligger nasjonale sikkerhetsløsninger i bunn.

Forøvrig er hun fornøyd med at det har blitt så stor interesse for e-helse.

– Det er første gang jeg har opplevd at e-helse har kommet så høyt på dagsordenen. Det betyr ganske mye, sier hun.