Vurderer om roboter kan sikre helsehjelp til eldre

– En robot kan jo selvsagt aldri erstatte et menneske. Teknologi kan ikke erstatte mennesker, men vi må finne en god balanse, sier Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen. Hun er en av forskerne bak en kunnskapsoppsummering som er gjennomført ved Høgskolen i Østfold. Artikkelen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Healthcare.

I artikkelen trekkes det fram eksempler på hva som allerede finnes av robotteknologi i helsetjenesten og bidrar til å avlaste helsepersonell.

Syv av studiene inkluderte ulike typer menneskelignende roboter, seks av studiene inkluderte to ulike typer dyrelignende roboter, og én studie fokuserte på en robotrullator. Disse robotene fungerer først og fremst som sosialt støttende eller engasjerende roboter. Robotene oppfordrer til aktiviteter som å synge, danse, sjekke værmelding eller ta en telefonsamtale.

Bare ett teknisk hjelpemiddel ble inkludert i studien, en robotrullator som gir navigasjonsassistanse til skrøpelige eldre med og uten kognitiv svikt. Totalt ble 14 artikler er inkludert i kunnskapsoppsummeringen.

Deltakerne i studiene omfattet 453 eldre personer i alderen 65 til 108 år. Ni av studiene fokuserte på personer med demens eller kognitiv svikt.

Kan avhjelpe personellmangel

– Jeg vet ikke hva som kan komme, for det er jo ikke oppfunnet ennå, påpeker Leonardsen, som er professor, anestesisykepleier og forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge og ved Høgskolen i Østfold.

Hun forteller til Digi at hun har store forventninger til teknologi, kunstig intelligens og maskinlæring selv om de ennå ikke vet helt hva som kan komme i fremtiden.

Samtidig understreker hun at det aller viktigste er at hjelpemidlene utvikles i et samarbeid mellom utviklere, brukere, pasienter og pårørende. Leonardsen og medforfatterne har publisert ytterligere to kunnskapsoppsummeringer med fokus på teknologi, og i alle artiklene fremkommer det at brukermedvirkning er veldig viktig.

– Det lages og implementeres en del teknologi som ikke blir tatt i bruk fordi man ikke vet hvordan det skal brukes, sier hun.

Samtidig mener hun robotteknologi og avanserte hjelpemidler blir mer og mer viktig framover.

– Vi vil rett og slett ikke ha helsepersonell nok til å dekke behovet, så vi er nødt til å tenke alternativt.

Studien viser at det er et kunnskapshull når det gjelder robotteknologi i helsetjenester og et stort behov for mer forskning på hvordan robotteknologi kan bidra til å løse ressursmangelen i helsetjenesten. Leonardsen understreker at den teknologien som allerede finnes, gir store muligheter til å utvikle nye hjelpemidler som kan avlaste helsepersonell i årene framover.

– Den teknologiske utviklingen og robotteknologien er kommet veldig langt, men vi står litt tilbake innenfor helsevesenet, erkjenner hun og mener det blir viktig å implementere den teknologien som allerede finnes, sånn at man kan lette arbeidsbyrden på helsepersonellet og spare ressurser.

Individualisering

Sykepleieprofessoren mener framtiden må bygge på det vi allerede har av teknologiske hjelpemidler.

– Det hadde for eksempel vært flott å kunne plotte inn ting selv i et datasystem, ta målinger hjemme og få beskjed om tiltak, sier hun.

Dette er noe som allerede er tatt i bruk flere steder i Norge, også ved Sykehuset Østfold. Et slikt system mener hun vil kreve brukere med en viss teknologisk kompetanse og vil kanskje ikke passe like godt for eldre pasienter, med mindre det er mulig å gjøre den mer brukervennlig.

– Det blir viktig å kunne individualisere teknologien slik at den passer til den enkelte, mener hun.

Kunstig intelligens kan for eksempel brukes til å kjenne igjen den enkelte brukerens handlingsmønster. Hun viser til NRK-programmet Brennpunkt, hvor en gammel kvinne tror det er dag når det er natt og prøver å få tabletter ut av pillemaskinen sin, som ikke vil levere henne medisinene. Med individualisering vil maskinen kunne gi beskjed til den eldre personen om at det er natt og at man kan gå og legge seg igjen.

– Kunstig intelligens kan kartlegge individets handlingsmønster, og hjelpemiddelet kan skreddersys til å dekke vedkommendes behov, forklarer hun.

Predikasjoner og beslutningsstøtte

Leonardsen tror også kunstig intelligens kan brukes til å lage predikasjoner som igjen kan brukes til beslutningsstøtte.

– Man trenger kanskje ikke den høyeste kompetansen til å fatte beslutninger, og i noen tilfeller kan beslutninger også overføres til pasienten selv, tror hun. – Det ville vært en veldig besparelse for helsevesenet og ikke minst fastlegen.

HIOF-professoren påpeker at det i helsevesenet finnes utrolig mye data som kan utnyttes til å lage modeller for prediksjon og beslutningstaking. Men dette forutsetter data av god kvalitet og at data kan kombineres fra ulike systemer.

– Vi har nettopp brukt et år på å samle inn data fra 5000 traumepasienter, forteller hun.

Dataene er samlet inn fra ulike datasystemer, og ansatte ved høgskolen skal nå vurdere dem og finne ut hvordan de kan bruke maskinlæring til å forutsi for eksempel hvilke pasienter som trenger å bli lagt inn på sykehuset og hvilke som kan bli hjemme.

Hun påpeker samtidig at det ikke er noen enkel oppgave, ettersom det er mange hensyn som må tas i utviklingen av en slik modell.

– Vi legger vekt på brukermedvirkning, og vi må ta hensyn til det etiske aspektet ved bruk av kunstig intelligens. Men dette er sannsynligvis et stort, ubrukt potensial som kan brukes til å automatisere en del helsetjenester og samtidig spare ressurser og personell.