helse-it
Wilma er 18 år. Nå har hun utviklet øye til tale-teknologi for å hjelpe dyslektikere
Da Wilma Emanuelsson forsto hvor mangelfull hjelpen til dyslektikere var, bestemte hun seg for å ta saken i egne hender. Nå er hun ferdig på videregående og skal satse på øyesporingsselskapet sitt, Itrack Reading, på heltid.
Ideen til selskapet sitt fikk Wilma Emanuelsson (18) fra Göteborg i fjor, under en hackaton for elever på videregående skole – med temaet «Utdanning for alle». Emnet fikk henne å tenke på en venn som har dysleksi og som fikk høre fra en lærer at det vedkommende presterte på skolen, var «bra nok» med tanke på lese- og skrivevanskene. Det syntes ikke Emanuelsson var særlig motiverende.
– Jeg visste egentlig ikke at dysleksi var et problem tidligere. Jeg hadde hørt at det handlet om lesevansker og jeg forsto at det var slitsomt. Men jeg tenkte at det sikkert fantes god hjelp. Det finnes hjelp, men den er ikke god nok, sier Emanuelsson.
Dysleksi er problemer med å automatisere koblingen mellom bokstaver og tale. De som har dysleksi, kan for eksempel stoppe opp når de leser, lese feil og utelate deler av eller hele ord. Det kan også være vanskelig å stave. Dysleksi er ikke koplet til intelligens, og med hjelp og trening er det også mulig å redusere problemene. Det finnes for eksempel bøker og aviser som blir lest opp, talesyntese og smarte penner.
Det er imidlertid noe Emanuelsson savner. Så nå utvikler hun teknologi som hun tror kan hjelpe personer med dysleksi. Det er et program som bruker øyesporing. Tanken er at en person med lesevansker kan høre skrift han eller hun ser på i realtime. Teknologien skal være så enkel som mulig å bruke. Det er som den «indre stemmen» mange hører når de leser noe.
– Vi bygger nye algoritmer ut fra hvordan folk leser, med og uten dysleksi, for å følge et menneskelig lesemønster. Det er kjempeviktig at vi sørger for å det fungerer like bra enten man har både dysleksi og autisme, eller bare dysleksi, for eksempel, sier Emanuelsson.
Etter hvert håper hun at teknologien kan integreres med AR (utvidet virkelighet) og VR. (virtuell virkelighet).
– Vi vil ikke bare ha en desktop-løsning med eyetracking. Vi vil at du skal kunne bruke et par briller og få lest opp tekst i en bok eller på et skilt. Vi ønsker at alle skal kunne være med på AR- og VR-utviklingen. Tekst i VR vil jo være like vanskelig å lese som annen tekst, sier Emanuelsson.
La en plan tidlig
Det er hun selv som står for teknologiutviklingen i selskapet Itrack Reading, så hun koder og bygger algoritmene. Selv om hun bare er 18 år gammel, har hun lang erfaring med programmering. Hun begynte å interessere seg for cybersikkerhet og penetrasjonsgtesting allerede i syvårsalderen.
– Jeg kan bare takke meg selv for hvordan jeg var da jeg var liten, for hvor mye jeg fokuserte på å lære meg teknologi. Det var nok ikke sunt å sitte så mye oppe om natten for å lære så mye som mulig. Jeg la veldig tidlig opp en plan for hva jeg ville gjøre, sier Emanuelsson.
Etter å ha vunnet en hackaton i fjor, fikk Emanuelsson gratis coaching i å drive et selskap. Det var da ideen om et hjelpemiddel for dyslektikere begynte å bli virkelighet. I dag er de tre som jobber i bedriften, og etter å ha vunnet enda en konkurranse og fått oppmerksomhet fra mediene, utvikler selskapet seg raskt.
Vi traff Wilma Emanuelsson etter at hun hadde fortalt om Itrack Reading på scenen under konferansen Women in Tech i Stockholm i mai. Vi hadde knapt satt oss før en kvinne kom bort og ba om å få ta en selfie med Emanuelsson, siden hun «er den kuleste jeg vet».
Emanuelsson jobbet med selskapet mens hun gikk siste året på videregående. Nå skal hun arbeide med prosjektet på heltid.
– Dette selskapet blir mitt fokus nå. Jeg tror virkelig på denne ideen, som kan hjelpe mange mennesker. Jeg legger alt annet til side så lenge, sier Emanuelsson.
– Det beste tidspunktet er nå
Hun ser det som en fordel å være ung når man skal drive et selskap, blant annet fordi det er mange som vil hjelpe til.
– Det at man skal vente til man blir eldre, det sier jeg nei til. Det beste tidspunktet er nå, sier Emanuelsson.
– Selv om selskapet mitt skulle gå konkurs, eller det vi jobber med skulle vise seg ikke å fungere, vil jeg likevel ha lært utrolig mye. Jeg er 18 år gammel, og bare det at jeg klarte å starte dette, har gitt meg fantastisk erfaring. Det er ikke farlig å mislykkes, og i min alder kan man ta noen sjanser. Du vinner så mye mer enn du kan tape. Det eneste du egentlig kan tape, er tid – men du vinner så mye at det ikke spiller noen rolle.
Akkurat nå befinner selskapet seg på forskningsstadiet, og det vil også takke ja til investeringer for å kunne gjennomføre studier og testing parallelt med å bygge en teknisk prototyp.
– Hvis vi får inn de pengene vi trenger i løpet av den neste måneden, kan vi ha et produkt på markedet i løpet av et år, sier Emanuelsson.
Denne artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.