helse

10.000 pasienter er behandlet med kunstig intelligens. Nå spres løsningen til flere sykehus

Ved ett helseforetak har de spart 114 døgns ventetid.

Bildet viser det første beinbruddet som ble påvist ved hjelp av kunstig intelligens her til lands.
Bildet viser det første beinbruddet som ble påvist ved hjelp av kunstig intelligens her til lands.

Kortversjonen

  • Vestre Viken HF innførte kunstig intelligens (KI) i pasientbehandling i 2023. Siden har de diagnostisert 10.000 med mistanke om beinbrudd på en tidseffektiv måte.

  • KI-bruken har en treffsikkerhet på 88 prosent. Pasientene oppnår redusert ventetid og legene kan i større grad hjelpe de som trenger behandling.

  • Nå utvides bruken av KI til helt nye pasientområder, og helseforetak over hele landet planlegger å implementere slik teknologi.

Bærum sykehus ble først i Norge med å ta i bruk kunstig intelligens (KI/AI) i pasientbehandlingen i august 2023.

Hittil har Vestre Viken helseforetak rukket å diagnostisere 10.000 med mistanke om beinbrudd.

KI analyserer røntgenbildet i løpet av et drøyt minutt. En stor andel av pasientene kan deretter sendes rett hjem, fordi de ikke får påvist brudd.

Tar sjelden feil

– Jeg tror ikke det finnes helseforetak i Norge som ikke har konkrete planer om å ta i bruk KI i løpet av ganske kort tid, sier Bjørn Anton Graff. Foto: Marius B. Jørgenrud
– Jeg tror ikke det finnes helseforetak i Norge som ikke har konkrete planer om å ta i bruk KI i løpet av ganske kort tid, sier Bjørn Anton Graff.

– Erfaringene er gode, selv om det tar tid å hente ut det fulle potensialet, sier prosjektleder Bjørn Anton Graff ved klinikk for bildediagnostikk.

Han deler statistikk fra helseforetakets bruk av kunstig intelligens i pasientbehandlingen med Digi.

  • Fasiten så langt er 88 prosent treffsikkerhet.
  • 54 prosent av undersøkelsene er sanne negative. Det er gruppen som potensielt kan sendes rett hjem – om de ikke har behov for behandling (for eksempel ved kraftig forstuing).
  • Korrekt funn av beinbrudd eller sanne positive utgjør 34 prosent.
  • Løsningen svarer «usikker» ved 7 prosent av undersøkelsene. I denne andelen er det omtrent like mange beinbrudd som ikke-brudd.
  • Falske positive utgjør 1 prosent. Det er tilfellene der løsningen feilaktig konkluderer med beinbrudd. Falske negative der bruddskade ikke fanges opp, utgjør 4 prosent.

De siste månedene er løsningen innført også ved sykehusene Drammen, Ringerike og Kongsberg samt Hallingdal sjukestugu.

KI-analyse av røntgenbilder ved mistanke om beinbrudd er i drift ved alle lokasjoner hvor slik diagnostikk tilbys i helseregionen, som har 500.000 innbyggere.

Frigjør tid

Køen kan kortes inn og ventetiden reduseres når undersøkelsene tas unna mye raskere enn før. Legene ser deretter over bildene i etterkant, senest neste dag.

Vestre Viken HF har beregnet tidsbesparelsen som løsningen gir, til 15 legekonsultasjoner daglig.

– Det monner. Hittil har vi spart 114 døgn med ventetid. Det er ganske massivt, konstaterer prosjektlederen.

I møte med en varslet eldrebølge er det kanskje nettopp kunstig intelligens som kan bidra til effektivisering i helsevesenet?

– Jeg tror ikke vi noen gang vil kunne redusere bemanningen, men er helt sikker på at bemanningen vil øke mer uten bruk av KI, sier Bjørn Anton Graff.

Flere helseforetak og nye bruksområder

Helse Sør-Øst og de andre helseregionene er representert i et nytt felles nettverk for erfaringsutveksling og videre implementering av KI.

– Vår erfaring med fraktur-applikasjonen gjør det enklere for andre å ta den i bruk. Når andre foretak tar i bruk andre typer applikasjoner, blir det tilsvarende enklere for oss, mener Graff.

Undersøkelsene av beinbrudd er utført med programvaren Boneview fra det franske helseteknologiselskapet Gleamer.

I Vestre Viken er de nå i ferd med å utvide satsingen til nye pasientområder.

Neste skritt er diagnostisering av multippel sklerose (MS) med en annen kunstig intelligens-app levert av belgiske Icometrix. Den analyserer MR-bilder og kan avdekke forskjeller i arrdannelse i hjernen mellom hver legekontroll, noe som er avgjørende i behandling av denne sykdommen.

– Jeg håper den tekniske løsningen er på plass tidlig i februar. Det er rett rundt hjørnet.

Først vil det gå med tid for å kvalitetssikre løsningen og hvordan den best kan inngå i pasientforløp.

– I verste fall finner vi ut at den ikke er god nok og ikke vil ha gevinster for oss. Men håpet er at dette gir gevinster, akkurat som frakturløsningen.

230 løsninger – ingen norske

Innen utgangen av året har Vestre Viken som mål å ha på plass fire applikasjoner som skal støtte diagnostikken.

Her er det flere muligheter, der kontroll av kreftsykdom skal være høyt oppe på lista.

Graff forteller at det finnes mange ulike KI-applikasjoner for diagnostikk innen radiologi, om lag 230 stykker, som er CE-merket og mulig å kjøpe i det som fremstår som et temmelig nytt marked.

Ingen av disse skal være utgitt av norske helseteknologiselskaper.

– Jeg kommer ikke på noen, men dette er et ungt marked i veldig rask utvikling, sier Bjørn Anton Graff.

Powered by Labrador CMS