Accenture skryter av norsk kjernejournal i utlandet

Accenture vant oppdraget med å utvikle en nasjonal kjernejournal tilbake i 2012. Det er et arbeid de har utført i tett samarbeid med kunden, Direktoratet for e-helse, i rundt fem år.

I dag er løsningen på plass i store deler av helsesektoren, inkludert sykehusene, legevakter og de fleste fastleger. Det jobbes fortsatt med innføring i pleie- og omsorgstjenestene og i landets kommuner.

Løsningen som er skreddersydd for Norge blir nå en spydspiss i en tung markedsføringskampanje konsulentkjempen retter mot Italia, Kina og Japan.

• Underveis i prosjektet: Alt i rute tross enkelte utfordringer

IT-systemet er noe Accenture håper kan bidra til å sette Norge på kartet. Kanskje til inspirasjon for lignende prosjekter i andre land. Det opplyser konsulentkjempen som har 425.000 ansatte globalt.

Eksport av kunnskap, ikke produkt

Det handler ikke om å selge det norske produktet videre. Det har de heller ikke rettigheter til å gjøre. Accenture har for øvrig også brukt komponenter de allerede hadde laget i Singapore og Australia i den norske leveransen.

– Kjernejournal er en skreddersydd løsning for norsk helsesektor og eksporteres som løsning ikke til andre land. Derimot er det greit at kunnskap og erfaring om utviklingen av kjernejournal, som løsning, gjenbrukes, sier Hilde Lyngstad, avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse.

Og det er akkurat det Accenture nå vil gjøre. De mener det er en norsk IT-suksess som skal vises fram i utlandet.

– Vi er stolte av løsningen. Først og fremst er vi stolte over å ha vunnet oppdraget og over å ha etablert en av de viktigste e-helsetjenestene. Nå er dette breddet ut i full nasjonal skala, og løsningen løser noe som er relevant for mange land. Nemlig hvordan få tilgang til pasientinformasjon som ligger i ulike systemer i ulike deler av helsetjenesten, sier Geir Prestegård som er sjef for helse i Accenture Norge.

Det er en stolthet de deler med oppdragsgiveren. Når digi.no spør Direktoratet for e-helse hvor langt Norge har kommet på dette området sammenlignet med andre land, så er svaret nokså likt.

– Vi er stolte av å være blant landene som har et system som deler helseopplysninger på tvers av helsesektoren, slik som viktig informasjon om pasientens legemidler, alvorlige allergier og kritiske sykdommer, sier avdelingsdirektør Lyngstad.

Nøkkelen

Her til lands har vi den fordelen at fødselsnummer kan brukes som unik ID på tvers av ulike områder, inkludert i helsevesenet. Slik er det ikke hos alle. Tyskland har eksempelvis flere ulike ID-numre blant annet til skatt, helse og andre formål.

– Det [fødselsnummer] blir en nøkkel som gjør at vi kan samle informasjon om personer fra ulike system, blant annet e-resept. Fødselsnummeret kan benyttes av helsevesenet til å få adgang til kritisk helseinformasjon ved en akuttsituasjon eller andre ikke-planlagte hendelser, uansett hvor dette skjer i Norge. Singapore og Australia er eksempler på land som forsøker å gjøre noe av det samme, utdyper Prestegård.

– Befinner oss i en mellomtilstand

Neste skritt i den pågående moderniseringen av helsesektoren blir utfallet av prosjektet og strategien kjent som «Én innbygger – én journal», som myndighetene fortsatt jobber med.

– Spørsmålet om man skal ha en journalpost for hele landet, eller ulike løsninger med overbygg er ikke avklart ennå. Vi befinner oss i en slags mellomtilstand, sier Prestegård som nevner at Helse Midt-Norge, spesialisthelsetjenesten, kommunene, og fastlegene med flere i regionen skal anskaffe nytt elektronisk pasientjournalsystem. Som nasjonal pilot, kan prosjektet danne grunnlag for en nasjonal løsning på sikt, avslutter Prestegård.

• Les også: – Én innbygger - én journal» er etter planen ikke på plass før i 2021, og da bare i Helse Midt-Norge (for abonnenter)