Sender pasientene hjem med nettbrett: Én sykepleier kan følge opp 120 pasienter

Flere kommuner er involvert i prosjektet digital hjemmeoppfølging i regi av Helsedirektoratet. Larvik kommune var med i prøveprosjektet sammen med seks andre kommuner i 2018-2021.

– Nå skal dette bli en del av kommunenes faste tjenestetilbud. Vi gjør en skikkelig satsing og setter inn store ressurser, sier Linda Augland, leder for digital gjennomføring i Larvik.

I Larvik har de gjort målinger som viser at én sykepleier kan klare å følge opp hele 120 pasienter. I Oslo, der fire bydeler var med på testprosjektet, kunne én sykepleier klare hele 140 pasienter.

Digital hjemmeoppfølging skal etterhvert bli et tilbud til alle typer pasienter som lider av sykdommer som varer mer enn seks måneder. I Larvik har det vært et flertall av kols-pasienter som har fått opplæring i tjenesten, men det skyldes også at man har prioritert denne gruppen fordi hele 30 prosent må legges inn på sykehus flere ganger.

I Larvik kjøper de tjenesten fra Dignio, som ved siden av Siemens Healthineers er blant selskapene som leverer utstyr til flest testkommuner. Det dreier seg om et nettbrett som er tilpasset det måle- og overvåkingsutstyret som diagnosen krever.

– Vi prøver å måle så lite som mulig for at det skal være minst mulig inngripende. Om du leverer ut for mye utstyr, kan noen få såkalt helseangst. Og alt utstyr koster, slik at vi hele tiden må vurdere utstyrsnivå i forhold til nytte, sier Linda Augland.

Hun mener kartleggingen av hver enkelt pasient med spørreskjemaer er like viktig som monitorering. Disse er personlig tilpasset hver pasientgruppe, og svarene gir muligheter for mer personspesifikk behandling.

Kronisk syke

Larvik jobber mest med kronisk syke, og da er det viktig å finne et behandlingstilbud som gir pasientene mulighet til å klare seg mest mulig på egenhånd.

– Selv om det ikke er hovedfokus, er det viktig for kommunen å utnytte ressursene mest mulig effektivt og på sikt spare penger. Vi har målt dette over fire år nå og har data som viser at vi har færre innleggelser på sykehus, sier Augland.

Nå er det drøyt 40 pasienter som er utstyrt med nettbrett fra Dignio, men antallet skal økes til 70. Augland kan fortelle at over 700 covid-pasienter i Larvik brukte en spesialutviklet app fra Dignio.

– Jeg er ikke i tvil om at vi har klart å redde liv med denne appen. Spesielt gjaldt dette under pandemien, men mange har fått et nytt liv ved at de har sluttet å røyke og begynt å trene. Digital hjemmeoppfølging er spesielt bra for kronikerne, for enten er det en gruppe som altfor ofte må oppsøke fastlege, eller så venter de med å ta kontakt til det er for seint.

Augland sier at de fleste sykepleierne var noe kritiske til systemet i starten, men at de er blitt entusiastiske fordi de ser at pasientene setter pris på tilbakemeldinger og oppfølging.

Også prosjektleder Anne Gunvor Nystrøm i Ullensaker kommune har gode erfaringer etter at ca. 100 pasienter nå har deltatt i digital hjemmeoppfølging. I dag er det ca. 60 pasienter som følges opp.

– Dette er pasienter som bor hjemme og som svarer på spørsmål om egen helse og gjør målinger av for eksempel blodtrykk, oksygenmetning, vekt og temperatur. Vi bruker tre sykepleiere som følger med på målingene og lager en egenbehandlingsplan i samarbeid med fastlege eller sykehus. Målinger og svar følges opp fra Ullensaker kommune én dag i uka, sier Nystrøm.

Færre innleggelser

Prosjektet MILA, som står for «Mitt liv – mitt ansvar», var først et tilbud bare for pasienter med kols og hjertesvikt i Ullensaker og Gjerdrum. Nå videreføres dette i et nytt prosjekt der alle kommunene i Gardermoen-regionen deltar, men det ledes fra Ullensaker kommune.

– Vi har både i vårt eget prosjekt og nasjonalt sett at pasientene er godt fornøyd med et slikt tilbud. De får økt trygghet og økt kunnskap om egen sykdom. I tillegg setter fastlegene pris på at de får bedre data til å følge opp sine pasienter. Prosjektet har oppnådd en reduksjon i sykehusinnleggelser sammenlignet med en kontrollgruppe, sier Nystrøm.

I Ullensaker brukes en plattform fra Siemens Healtineers der pasientene kan laste ned to apper, én for målinger og dialog med sykepleier og én for egenbehandlingsplan.

Akershus universitetssykehus har et prosjekt for digital hjemmeoppfølging på sin avdeling for medisinsk teknologi og e-helse. Dette ledes av Tonje Holm Hjertaas, der hun er en av fire personer i et team sammensatt av både teknisk og medisinsk kompetanse.

– I begynnelsen startet vi med fem avdelinger, men nå er det blitt slik at alle som har lyst, kan ta kontakt med oss for å vurdere hvilke pasienter som kan følges opp hjemme med digitale verktøy, forteller Hjertaas.

Hindres av regelverk

Også Ahus bruker Dignios teknologi, og pasientgruppen varierer i alder fra foreldre med barn på ett år til syke eldre over 85 år. Ahus er det første sykehuset som tester ut digital hjemmeoppfølging, og ca. 800 pasienter følges i løsningen i dag. De har flest pasienter som lider av diabetes, men også pasienter fra ortopedisk avdeling, nyreavdelingen, barneavdelingen og pasienter med mage- og tarmlidelser. For noen pasientgrupper, for eksempel de som nå tilbys hjemmedialyse, kan man se at helsegevinsten er veldig stor.

– Vi ønsker mer brukerstyrte poliklinikker og bedre ressursstyring, og i den sammenheng er denne formen for oppfølging nyttig. Vi lærer opp pasientene til å gjøre målinger og svare på spørreskjemaer. Hvis en måling er unormal, utløser det et varsel på sykehuset, og vi tar kontakt med pasienten.

Hjertaas sier at noe helsepersonell er skeptiske til ordningen, blant annet til chat-funksjonen, men nettopp dialogen med sykepleier er pasientene veldig godt fornøyd med. Selv om det ikke er en 24/7-tjeneste, får alle svar i løpet av kort tid.

En hemsko er koderegelverket, som ikke er utviklet for å finansiere digital hjemmeoppfølging.

– Vi får betalt for hver pasient som er på sykehuset, men vi får ikke betalt for å holde pasientene våre friske. Dette bør endres, sier Hjertaas.

Hun opplever at ledelsen ved sykehuset er positivt innstilt til prosjektet og rapporterer direkte til ledelsen minst én gang i måneden. Utfordringen er at det er et sprang fra ledelsen til de som jobber på golvet. Og sykepleierne må gjøre denne oppfølgingen i tillegg til sin vanlige jobb.

– Forankringen kan bli borte underveis, og det er krevende å sette av ressurser til å implementere denne metoden. Derfor driver vi også en del oppsøkende virksomhet på sykehuset, sier Hjertaas og viser til USA og England, som har opprettet heldigitale avdelinger ved noen sykehus.

– Det hadde vært gøy å prøve noe lignende her, sier hun.

Mer sensorikk

Viseadministrerende direktør Martin Fredriksen i Dignio sier at selskapets ambisjon er å flytte mest mulig av pasientbehandlingen hjem ved å lage en bro mellom pasient og helsetjeneste. De vil bygge mer sensorikk og flere smarte tjenester inn i portalen, slik at stadig flere pasienter kan følges opp digitalt hjemme.

Pandemien ble et slags gjennombrudd for digital oppfølging, da over 40.000 covid-pasienter og nærkontakter i Oslo brukte Dignios appløsning.

– Måten helsevesenet drives på i dag, er ikke bærekraftig, og vi må jobbe på nye måter. I Oslo viste forskning at man kan oppnå en kostnadsreduksjon på 42 prosent pr. pasient ved hjelp av digital hjemmeoppfølging, sier Fredriksen.

Han ønsker en ny finansieringsmodell som er tilpasset digitale løsninger. For eksempel vil færre sykehusinnleggelser komme spesialisthelsetjenesten til gode, mens oppfølgingen for det meste skjer i primærhelsetjenesten, noe som fører til at kommunene får økte kostnader.

– Kommunenes gevinst kommer kanskje først flere år senere ved at pasienten kan bo lenger hjemme. Det vil jo være bra for samfunnsøkonomien i tillegg til at det er bra for pasientene.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 9/2022