helseplattformen
Kritisk til brukerutvalgs bønn om å beholde Helseplattformen
– Det er nesten umulig for brukerutvalget å klare rollen sin i slike saker, sier UiO-professor Anne Kjersti Befring.
De fire lederne for brukerutvalgene i Midt-Norge, Trine Sumstad Wigtil, Olav Malmo, Ottar-Jan Løvoll og Svein Rune Johannesen, ba nylig Stortinget om ikke å avvikle Helseplattformen.
Dette etter at MDG la fram forslag i Stortinget om å avvikle systemet.
– Jeg mener vi bør starte en helt ny prosess og bytte ut løsningen, sa Marius Langballe Dalin (MDG) til Digi tidligere i år.
I brevet til Stortinget i mars anerkjenner brukerutvalget, som representerer pasienter, brukere og pårørende i arbeidet med Helseplattformen, at systemet har hatt utfordringer. Samtidig mener de at systemet har blitt betydelig forbedret de siste årene og bør videreutvikles, ikke skrotes.
Professor i helserett ved Universitetet i Oslo, Anne Kjersti C. Befring, mener imidlertid at brukerutvalgene ikke ivaretar pasientenes interesser godt nok.
Trekker fram fordeler
– Det er vanskelig for brukerutvalgene å ivareta pasientenes interesser, skriver Befring på Linkedin og viser til saken til NRK som først omtalte brevet fra brukerutvalgene.
Utvalgene trekker blant annet frem at Helseplattformen er mye brukt (40.000 helsearbeidere og rundt 430.000 pasienter og pårørende), og at pasientportalen HelsaMi gir mange fordeler. Blant annet bedre oversikt over egen helseinformasjon, mer fleksibel digital oppfølging og enklere kommunikasjon med helsetjenesten.
I tillegg peker de på at et av brukersykehusene har fått internasjonal anerkjennelse.
– St. Olavs Hospital er av Newsweek og analyseselskapet Statista i 2025 kåret til sykehus nr. 62 av de 250 beste sykehusene i verden. Dette er opp 71 plasser fra 2024 og sykehuset er best i Norge, skriver de.
Forlengelse av ledelsen
Befring mener det er svært krevende for brukerutvalg å fylle rollen som representant for pasienter i store og komplekse saker.
– Det er nesten umulig for brukerutvalget å klare rollen sin i slike saker. Informasjonen kommer fra ledelsen, og da blir det vanskelig å være et reelt korrektiv, sier hun.
– Historisk sett får brukerutvalgene informasjon fra ledelsen ved sykehusene, og blir sånn sett en forlengelse av dem, hevder Befring og viser til at brukerutvalgene støttet innføringen av Helseplattformen.
Trine Sumstad Wigtil, leder i brukerutvalget ved St. Olavs Hospital i Trondheim, kjenner seg ikke helt igjen i beskrivelsen av brukerutvalgene som en forlengelse av ledelsen.
– Vi sitter tett på, men nettopp for å kunne gi råd. Det betyr også at vi stiller kritiske spørsmål i møtene, blant annet om hva som faktisk blir delt av informasjon, sier hun.
Savner informasjon
Befring stiller spørsmål ved om brukerutvalgene og Stortinget har godt nok grunnlag for å ta beslutninger om systemet.
– Det avgjørende er om Stortinget har fått tilstrekkelig informasjon. Slik det er nå, er ikke faktagrunnlaget godt nok til å ta en så stor beslutning, sier Befring.
Hun mener at brukerutvalgene ikke ser ut til å ha etterspurt mer informasjon om de økonomiske beregningene og om sårbarhet ved avhengigheten til Epic.
Befring peker også på at flere av lederne i som skal informere styret og brukerne er styreledere i underliggende enheter, og mener dette kan svekke den kritiske diskusjonen.
– Når ledere sitter i flere styrer, kan det hindre den meningsbrytningen som er nødvendig i svært komplekse saker, sier hun.
Ingen bindinger
Wigtil ved St. Olavs Hospital i Trondheim sier at brukerutvalgene jobber med pasientenes og de pårørendes beste som utgangspunkt.
Hun avviser at brukerutvalgene opplever rollekonflikt.
– Ingen brukerrepresentanter sitter i andre styrer. Vi er rådgivende organer og har ingen bindinger.
– Vi er oppnevnt for å gi råd på vegne av pasienter og pårørende, og har vært med på å prøve å gjøre løsningen så god som mulig, sier hun.
Rollen vår kan sammenlignes med politikere: vi skal stille kritiske spørsmål og gi råd på vegne av pasienter og pårørende, sier hun.
Samtidig understreker Wigtil at de ikke hevder å representere alle.
– Vi påstår ikke at vi er en ufiltrert stemme for alle pasienter og pårørende. Men Stortinget vet hva rollen vår er, sier Wigtil.
Feil å skrote nå
Wigtil erkjenner at innføringen har vært krevende, og at systemet ikke er optimalt.
– Ingen er uenige i at innføringen har vært unødvendig tung, og brukervennligheten ikke er på topp. Skulle vi bestilt på nytt, ville vi valgt noe annet, sier Wigtil.
Likevel mener hun det er feil å skrote systemet nå.
– Det er en hel organisasjon som har tilpasset seg dette systemet. At Stortinget skal endre dette med et enkelt vedtak, oppleves som respektløst, sier hun.
Hun mener ressursene heller bør brukes på andre deler av helsetjenesten enn å starte på nytt med et nytt journalsystem, og peker blant annet på behov innen psykisk helse og akuttberedskap.
Wigtil understreker at brukerutvalget ikke opplever at systemet utgjør en risiko for pasientene.
– Det er knotete, men det fungerer, sier hun.