Her kan Norge få en rolle i robotkappløpet

Interessen for humanoide roboter har skutt fart de siste årene.

Også norske aktører har begynt å satse på humanoide roboter, med 1X Technologies som det tydeligste eksempelet.

Men har vi i Norge en reell sjanse på dette markedet?

Det spørs om vi skal tenke realistisk eller optimistisk, ifølge seniorforsker Esten Ingar Grøtli.

Sammenheng med KI

Grøtli forsker på robotikk og kybernetikk i Sintef.

Ifølge ham henger interessen for humanoide roboter i tett sammen med framgangen innen KI.

I 2025 presenterte Google DeepMind robotsatsingen Gemini Robotics, der selskapet kobler språkmodeller med robotstyring.

Målet var å utvikle roboter som ikke bare er programmert til én bestemt oppgave, men som kan forstå instrukser, tolke omgivelsene og utføre flere ulike handlinger.

Også NVIDIA forklarer at deres Isaac GR00T-plattform er utviklet for å gi humanoide roboter mer generell intelligens.

Felles for satsingene er altså at KI brukes til å gjøre robotene mer fleksible og mindre avhengige av detaljert programmering for hver enkelt oppgave.

At robotene ligner mennesker, er heller ikke tilfeldig.

– Omgivelsene våre er tilpasset mennesker. Derfor gir det mening at en robot som skal gjøre mange av de samme oppgavene, også ligner på oss, sier Grøtli.

Hånden er en utfordring

DNB-forvalter Audun Wickstrand Iversen følger humanoide roboter som et mulig nytt stort teknologimarked.

Han mener utviklingen de siste årene har vært enormt rask.

– For bare to år siden var humanoid-kroppen utrolig ustabil, forklarer Iversen.

– Nå hopper og spretter de.

Under årets kinesiske vårfestivalgalla viste Unitree fram humanoide roboter som danset, hoppet og gjorde kampsportbevegelser på scenen.

Iversen forklarer at humanoidene i stor grad har fått kontroll på balanse og bevegelse, mens hendene fortsatt er en utfordring.

De nyeste robothendene nærmer seg menneskehåndens rundt 27 frihetsgrader, men mangler fortsatt noe av finsensorikken.

– Vi skjønner når vi skal presse hardt og når vi ikke skal gjøre det. Der mangler det fortsatt noe, selv om vi også ser stor progresjon, sier han.

Kinesisk forsprang

Målt i antall leveranser er de fem største produsentene av humanoide roboter alle kinesiske ifølge markedsanalyse-selskapet Counterpoint Research.

AgiBot, Unitree, Galbot, UBTECH og Leju sto for 86 prosent av markedet i første halvår av 2026.

Også Iversen peker på Kina som en viktig produsent av relativt rimelige humanoide roboter, men mener ikke at løpet er avgjort.

– Nå har vi kommet til en fase hvor man prøver å se om dette faktisk går an å masseprodusere, og til hvilken kostnad, sier han.

Han beskriver markedet som på vei inn i det han kaller «tidlig skalering».

Etter flere år med demonstrasjoner og prototyper forsøker produsentene nå å bevise at robotene både kan masseproduseres og skape økonomisk verdi.

Roboter i arbeidslivet

Både Grøtli og Iversen tror industrien blir blant de første stedene humanoide roboter må bevise at de faktisk er nyttige.

– Fordelen der er at det tross alt er et mer strukturert miljø, og det er enklere å løse mange lignende oppgaver, sier han.

Iversen peker særlig på arbeidsoppgaver som er skitne, monotone eller farlige.

– Det er jobber som mennesker gjerne egentlig ikke vil gjøre. Det er der vi først kommer til å se dem gjøre produktivt arbeid, sier han.

Hvor raskt humanoide roboter faktisk blir vanlige, er Iversen mer forsiktig med å spå.

– Det er fortsatt mye usikkerhet, feiling og testing, sier han.

Konkurrenten

Men humanoidene konkurrerer ikke bare mot hverandre.

De konkurrerer også mot langt enklere industriroboter som allerede løser mange av oppgavene på en billig og robust måte.

– Det finnes billigere enklere og mer robuste roboter som også kan gjøre mange av de samme oppgavene, sier Grøtli.

Derfor mener han et av de store spørsmålene fortsatt er hvilke oppgaver som faktisk rettferdiggjør den høyere prisen og kompleksiteten til en humanoid robot.

Iversen mener økonomien kan endre dette regnestykket dersom humanoidene blir billige nok å produsere og drifte.

– Du får inn en maskin som har én oppgave i sitt tekniske liv. Da erstatter du noe av den menneskelige uberegneligheten med presisjon, sier han.

Han tror særlig mangel på arbeidskraft, høy gjennomtrekk og kostnader knyttet til opplæring kan gjøre robotene attraktive for enkelte virksomheter.

Ser muligheter for Norge

Norge kommer neppe til å konkurrere med Kina på masseproduksjon av humanoide roboter, mener Grøtli.

Men det betyr ikke at norske selskaper blir stående på sidelinjen.

Han peker på Norwegian Center for Embodied AI, som ble etablert i 2025 av blant andre NTNU og Sintef, og mener norske miljøer kan hevde seg innen blant annet robotkomponenter, styringsalgoritmer og spesialiserte bruksområder.

Også Iversen mener Norge har flere interessante robotmiljøer.

Han trekker blant annet fram selskaper som arbeider med robothender, autonome anleggsmaskiner, undervannsroboter og annen fysisk KI.

– Vi har mye industri og masse flinke ingeniører. Vi har absolutt en mulighet til å hevde oss innen robotikk og humanoids, sier han.