Fra orgelstyring til rekonstruksjon av SSD-data. Ibas har mer å gjøre enn noen gang

KONGSVINGER (digi.no): Ibas, som i oktober formelt skiftet navn til Ibas Ontrack AS, er 40 år i år. Det kommer kanskje som en overraskelse, men det var ikke gitt at det var rekonstruering av data fra skadde lagringsenheter som skulle bli selskapets hovedgeskjeft. Dette kommer vi straks tilbake til.

Dette er den første i en serie artikler om Ibas. I denne artikkelen tar vi for oss blant annet historien til selskapet og dets posisjon i markedet. I senere saker besøker vi blant annet renlaben til selskapet, før vi til slutt skal presentere noen interessante historier og lagringsenheter fra Ibas' rikholdige arkiv.

Instrumentbyrået

Blant dem som møter digi.no når vi ankommer selskapets lokaler på Kongsvinger en kjølig novemberdag, er den ene av de to gründerne. Kjell Berge etablerte det daværende Instrumentbyrået i 1978 sammen med Gunnar Bakken. Selskapsnavnet ble først senere forkortet til Ibas AS.

Berge er fortsatt aktiv i Ibas og er i dag selskapets utviklingssjef.

– Det begynte med reparasjoner og kalibrering av telekommunikasjonsutstyr. Derav navnet Instrumentbyrået. Vi hadde fast plass hos Televerkets forskningslab på Kjeller, omtrent tre dager i uka, sier Berge.

– Vi drev mest med instrumenter, men vi dro også med oss alt mulig rart på datasiden. Vi lagde spesielle roboter og løsninger for industrien rundt her. Vi bygde en av verdens største bearbeidelsesmaskiner (CNC – Computer Numerical Control) for Hydro på Magnor. Det var ikke noe maken å få kjøpt, så vi lagde en, forteller han.

Denne maskinen skal fortsatt være i bruk i forbindelse med boring og fresing av aluminiumsprofiler. Jordan på Flisa har også utstyr fra Ibas. Dette brukes i produksjonen av tannstikkere, inkludert pakking og sortering av trevirke.

Orgelstyring

– Vi bygde også opp styringen av orgelet i Konserthuset i Oslo. Vi hadde aldri turt det i dag. Jeg tenker fortsatt at det var en misforståelse knyttet til navnet vårt, at de tenkte på musikkinstrumenter. Men jeg har ikke fått bekreftet den teorien, innrømmer Berge.

– På den tiden, på 80-tallet, tok vi vel på oss alt som var av slike crazy oppdrag. Det var mye rart ble som ble lagd, legger Øyvind Nyland til. Han er nordisk avdelingsleder for datarekonstruksjon hos Ibas.

Den første rekonstruksjonen av data skal ha blitt gjort i 1982. Det er litt uklart hva slags system dette egentlig var, men Berge forteller at den første harddisken selskapet fikk inn, kom fra Memorex.

– Vi hadde fått ganske bra sving på det med reparasjoner. Da tok det ikke veldig lang tid før det var noen som kom med spørsmål om vi kunne hjelpe dem med noen data som var blitt borte. Det var det første frøet til å starte med gjenoppretting. Dette var veldig gamle systemer, som åtte tommers floppyer og åtte tommers harddisk. Vi var veldig tidlig ute og vet ikke om det var andre i verden som tenkte på dette på det tidspunktet, sier Nyland.

Selvlært

På spørsmål om hvordan de fant fram til løsninger på slike problemer, svarer Berge:

– Det var slikt vi drev med og har alltid drevet med det. Jeg satt i sandkassa og dreiv med dette. Jeg er selvlært, for det var ingen andre som drev med dette.

Ifølge Nyland må en jo bare begynne å undersøke.

– Uansett om det er fysisk eller logisk, så må en bare ta ting fra hverandre og finne ut hvordan i alle dager de fungerer. Det samme gjelder i dag. Vi støter på nye teknologier og ting vi ikke kjenner, og vi er nødt til å finne ut hvordan det er bygd opp. Hvordan har de som laget det tenkt? Hvordan kan vi manipulere med dette for å få ut det vi ønsker?

Nyland mener at denne iveren etter å finne ut alt mulig, er det som kjennetegner et gründerselskap.

– Ikke minst det å tenke litt utenfor boksen for å finne nye løsninger for hvordan man kan gjøre ting. Kjell og Gunnar som startet det, hadde en voldsom driv som har smittet over på oss andre. Vi gir aldri opp. Dette skal vi få til, sier han.

Tormod Nymoen, Ibas Ontracks markedssjef med ansvar for Europa, legger til at selskapet har en slogan som sier «dataene dine er ikke borte før vi sier at de er borte».

– Det er litt den mentaliteten som sitter i veggene her, mener han.

Hvorfor Kongsvinger?

Berge, som er fra Oslo, forteller at han og Bakken hadde jobbet sammen en god del år i Oslo før de etablerte Ibas.

– Da vi snakket om å dra det i gang, valgte vi egentlig Kongsvinger for å komme vekk fra forurensningene i Oslo. Vi var og er heller ikke avhengige av å ha daglig kontakt med kundebasen. I tillegg var Gunnar herfra. Men det var renheten som var hovedårsaken, understreker han.

Ren luft er selvfølgelig ingen ulempe når en driver med følsom elektronikk. Men det har også vært andre fordeler ved å holde til litt utenfor storbyen.

– Da vi begynte å ansette folk og fikk interessant kompetanse på huset, var det mange som da valgte å stifte familie og bli her. Det var lenger å pendle til Oslo den gang enn det er nå. Nesten alle som jobber her, har vært her lenge. Vi var jo en gjeng som begynte på 1980-tallet, og mange av oss har vært med hele veien, sier Nyland.

Uten Youtube som læremester

Han mener at lokaliseringen på Kongsvinger har gjort at selskapet har kunnet beholde denne kompetansen, og at denne kontinuiteten har vært en viktig faktor for suksessen til selskapet. For det var ikke bare enkelt å skaffe slik kompetanse.

– Spesielt på 80- og 90-tallet, hvor det ikke var noen Youtube man kunne lære av, så handlet alt om å skaffe seg erfaring selv og å bygge opp kompetansen internt. Det kunne ta flere å få fram en bra recovery-ingeniør. Det er såpass sært, og det er ingen skoler som underviser i det, så du får ikke lært det noe sted, sier Nyland.

– Litt av clouet var å få folk til å komme tilbake til Kongsvinger og bli værende. Opp gjennom årene har vi hatt to rekrutteringsstrategier. Det ene var å rekruttere sommerhjelp eller lærlinger. I tillegg hadde vi et stipendiatprogram hvor vi sponset noe av utdannelsen til studenter som studerte i for eksempel England, USA eller Norge, mot at de måtte binde seg til oss for i alle fall tre år. Etter tre år er du ofte litt «stuck», så da blir folk værende, forklarer han.

Nyland forteller at Ibas også har forsøkt å hente kompetente folk fra Oslo. Men dette har ikke alltid vært like vellykket.

– Fant de ikke en kjæreste eller slikt her, så flyttet de gjerne tilbake igjen. Derimot så vi at unge folk fra Kongsvinger, som tilegnet seg kompetanse og deretter kom i den fasen hvor de hadde lyst til å stifte familie, tenkte at de kanskje skulle flytte hjem igjen. De var veldig fine å huke tak i for å få stabil arbeidskraft. Mange av dem er her fortsatt, sier Nyland.

Berge legger til at de fleste av de ansatte i Ibas har kommet rett fra skolebenken, uten å ha jobbet andre steder først.

Oppkjøp og børs

– Det var en norsk gründervirksomhet basert på Kongsvinger fram til 1995. Da kjøpte Norman 50 prosent av aksjene. Det var en stor endring for selskapet da det begynte å få eksterne finansielle investorer. Norman var da et børsnotert selskap, forteller Nymoen.

– Hopper vi fram til 2004, ønsket eierne av Norman å fisjonere ut Ibas-delen, noe som da ble grunnlaget for å ta Ibas på børs. Vi var notert fram til fram til vi ble kjøpt av amerikanske Kroll Ontrack i 2006. Før dette, i 2005, kjøpte vi britiske Vogon, forteller Nymoen.

Før det var det tre omtrent like store selskaper i verden som drev med datarekonstruksjon: Ontrack, Vogon og Ibas. Ifølge Nymoen var Ibas kanskje størst i Europa, samtidig som at Vogon dominerte i England.

– Med oppkjøpet av Vogon ble vi plutselig størst i verden, sier Berge.

På denne tiden var Ibas etablert i 20 land. I tolv av disse hadde selskapet datterselskaper. De åtte andre var såkalte agentmarkeder.

– I 2006 var vi nesten 300 ansatte. Da var det jo et betydelig, norsk teknologiselskap, som ble styrt fra Kongsvinger, sier Nymoen.

I dag har Ibas 21 ansatte i Norge og 35 i Norden. På verdensbasis har divisjonen som Ibas er en del av, rundt 1200 ansatte. Ibas på Kongsvinger administrerer i dag selskapets virksomhet i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Nederland.

Hele tiden ny teknologi

Det er selvfølgelig veldig stor forskjell på dagens lagringsenheter og enhetene som Ibas jobbet med i begynnelsen. Harddiskene har blitt mye mer avanserte og kompakte. I tillegg har flashteknologien og SSD-ene for lengst gjort sitt inntok.

– Samtidig skjer utviklingen veldig gradvis, uten sånne fæle overganger. Det er en løpende utvikling som du blir vant til underveis, sier Geir Bratberg, senioringeniør ved renlaben til Ibas.

– Verktøyene vi bruker har selvfølgelig forandret seg mye, fra veldig mekanisk til mer programvarerettet, også i den fysiske delen av jobben. Diskene blir stadig mer intelligente, og det åpner opp for både nye muligheter og nye problemer

Nyland legger til at det ikke var særlig mye logikk i de eldre harddiskene, hvor datatettheten ikke var så stor. I praksis var en harddisk en elektromekanisk enhet. På den tiden hadde Ibas et stort, mekanisk verksted som hele tiden var i bruk.

Harddisker med «tannbørster»

– I gamledager var harddisken nødt til være veldig mekanisk presis. Samtidig måtte du ha større slingringsmonn på sporene, for det var ikke så mye kontrollinformasjon. I dag er det veldig mye logikk, kontroll og looper som er bygd inn med programvarestyring på harddisken, noe som gjør at du har mye mer korrigering av alt mulig, enn det som var tilfellet i gamle dager, forklarer Nyland, men understreker at også dagens harddisker avhenger av presisjon.

Som et eksempel på slike gamle harddisker nevner Nyland at Ibas en gang på 80- eller 90-tallet fikk inn noen gamle enheter fra Nordsjøen.

– Disse hadde noe som lignet på tannbørster, som sto på siden. Før du fikk lande hodene på platen, så sveipet disse «tannbørstene» over platen og tok vekk den verste møkka. Det var litt andre tider. Jeg tror den platen var på fem megabyte, sier Nyland.

– Dersom harddisken krasjet, og hodene ble svartsvidde, så var det bare å skrape av det verste med skalpell, legger Bratberg til.

Han understreker likevel at mekanikken ligger i bunnen også på dagens harddisker.

– Det litt som med en bilmotor. En bilmotor i dag er veldig avansert, men i prinsipp er den det samme som det var for hundre år siden. Litt slik er det med harddisker også. Det er den samme problematikken, men spesifikasjonene har endret seg, forteller Nyland.

SSD-enes inntog

Selv om harddisker fortsatt brukes mye, så har SSD-ene overtatt på mange områder, ikke minst i bærbare pc-er. SSD-er tåler mer fysisk håndtering enn harddisker, men også her kan data bli borte. Dette har digi.no også skrevet fyldig om tidligere.

– Du slipper mekanikken, men det er jo andre problemstillinger. For eksempel er lagringscellene ustabile av natur. Så der foregår det ganske mye avansert feilretting som hele tiden jobber for å prøve å holde det hele i gang. Jeg mener at de dårligste cellene som ble brukt en periode, ble oppbrukt etter 4000 overskrivningssykluser. Det også er kondensatorer som lader seg ut over tid. Dersom du lar en SSD ligge, vil den alltid, før eller senere, bli ødelagt. Det samme gjelder også USB-minne og alt annet som er flash-basert, forteller Bratberg.

– Det er mer sannsynlig å få ut dataene fra en harddisk, sier Berge.

Mer standardisert

Ifølge Nyland har dette en del med erfaring og kompetanse å gjøre.

– Vi har drevet med harddisker i snart 40 år. Du lærer ganske mye i løpet av så lang tid. Det som er fint med harddisker er at de har blitt konsolidert og standardisert opp gjennom alle disse årene. Så nå er harddisken en veldig standardisert enhet, selv om det er tre-fire leverandører. SSD-er er egentlig forholdsvis ferskt. Her holder man fortsatt på med forskning og utvikling av standarder og hvordan ting skal fungere. Så det er mye større spredning der enn det er for harddisker, forklarer han.

– Hele den siste tiårsperioden med SSD-er har bestått av endringer som vi må følge med på. Også vi må da endre og utvikle vår teknologi slik at vi kan rekonstruere dataene. Det er moro, sier Nyland.

Bratberg legger til at den samme utviklingen som for harddisker, nå også begynner å skje i SSD-markedet – altså at de mindre aktørene gradvis blir borte, og at man til slutt bare vil sitte igjen med en håndfull store leverandører.

Mindre bedrift, mye mer privat

Dette er ikke bare selve lagringsenhetene som har endret seg mye de siste tiårene. Måten IT driftes på i virksomhetene, og dermed også lagringen av data, har både endret seg og flyttet seg. I tillegg lagrer forbrukere mye mer data enn tidligere.

Selv om Ibas også tidligere har hatt forbrukerrettede tjenester, var det først og fremst bedriftsmarkedet som sørget for at selskapet hadde mye å gjøre.

– Vi hadde veldig mye fra SMB-sjiktet tidligere – virksomheter hvor IT-sjefen var han som visste hva en pc var, og hvor serveren var en maskin som stod i et kott fullt av støv. Da skjedde det jo noe ganske ofte. Slikt finnes som regel ikke i dag. Disse virksomhetene har for lengst gått i skya eller outsourcet IT-virksomheten sin, forteller Nyland.

Dette betyr færre oppdrag for Ibas fra dette segmentet.

– I stedet har det kommet inn et forbrukermarked innenfor det digitale hjemmet som har en vanvittig kraftig vekst. Det fortsetter å vokse år for år, i tråd med at vi har stadig flere lagringsenheter hjemme, inkludert mobiltelefonene. Det er vel én fellesting her, og det er bilder. Det er det som er av hovedverdi. Da er spørsmålet om de bildene er av en slik verdi at det er hensiktsmessig for en potensiell kunde å legge ned inn en bestilling og å få disse dataene rekonstruert, forteller Nymoen.

Mest eksterne harddisker

Ifølge Bratberg er veldig mange av disse jobbene eksterndisker. Årsaken er at mange pc-er leveres med så små SSD-er at det ikke er plass til å lagre stort med brukerdata.

– Da legger du det på en ekstern disk. Det kommer inn mange slike hver dag som har stått på høykant og ramlet ned på siden. Du skal være ganske bevisst for å tenke at du bør ha dataene på to eksterndisker, mener han.

– Da vi begynte med et litt konsumentrettet tilbud for 10-15 år siden, så var det ikke så veldig store mengder data de hadde – kanskje bare ett eller to år med bilder. Nå har plutselig folk alle bildene fra de siste 20 årene lagret. Så det begynner jo å få en veldig stor verdi, sier Nyland.

Gratis vurdering

Ibas har måttet tilpasse både prosessene og prisene som følge av disse endringene. Dette gjelder ikke minst når det gjelder den innledende vurderingen av enhetene.

– I dag er det en gratis vurdering, noe som er nytt sammenlignet med til tidligere. Da hadde vi alltid hadde en terskel som vi har kalt en analysepris, for å kunne ha litt tid til å kunne danne oss en kvalifisert vurdering av skadenivå, hvordan vi kunne løse en sak og også en pris, forteller Nymoen.

– Endringen er gjort for å kunne tilby en tjeneste til privatmarkedet som er mer forenlig med det de er villige til å betale, relatert til viktigheten av dataene. Dette er også knyttet opp mot hvor raskt de ønsker å få dataene tilbake igjen. En privatperson kan gjerne vente noen dager, mens er det viktig nok for en bedrift, så haster det gjerne mye mer og prioriteres mye høyere av oss, fortsetter han.

Slik prioritering har ikke overraskende mye å si for prisen.

Nymoen understreker at vurderingen som tilbys privatmarkedet likevel blir gjort av folk med høy kompetanse. Etter vurderingen gis privatkundene et tilbud.

Digi.no kommer tilbake mer om hvordan denne ordningen fungerer i praksis, i en senere artikkel i denne serien.

Komplekse lagringssystemer

I bedriftsmarkedet, hvor lagringen ofte har blitt mer sentralisert, ser Ibas altså færre saker enn tidligere, men til gjengjeld er sakene mer komplekse på grunn av størrelsen på lagringssystemene.

– Disse dataene er jo i en maskinpark et eller annet sted. Det er klart at når dette går ned, så får det kjempekonsekvenser. For da er det jo ikke bare det ene lille selskapet som ikke lenger har dataene sine. Da kan det i stedet være mange som ikke har dataene sine, og da blir det plutselig veldig krise, sier Nyland.

– Her snakker vi om store SAN på mange hundre harddisker med virtuelle miljøer og hele pakka. De største sakene er utrolig komplekse. Det er flere av disse sakene enn det var før, men de skjer ikke så hyppig som det var i SMB-markedet tidligere, forteller han.

– Ser du bare på jobbvolum, så har det vel aldri vært mer jobb her på huset enn det er nå. Det sier noe om hvor viktig det er å få tilbake data når noe skjer, mener Nymoen.

Nyland mener at noe av nøkkelen til at selskapet fortsatt eksisterer, er at det har greid å endre seg opp gjennom årene.

– Det kan jo være litt tungt å endre på ting for en ingeniør, men viktig har det nok vært at vi har greid å omstille oss og tilpasse oss omgivelsene våre – både teknisk sett og overfor markedet. Vi har likevel blitt ved det vi egentlig kan. Vi har ikke forsøkt å finne på så veldig mange andre krumspring, påpeker han.

Dårlig backup

På spørsmål om ikke folk nå har lært at de må sikkerhetskopiere dataene sine, svarer Berge:

– Hvem sjekker vel backupen sin?

For det hjelper selvfølgelig lite med sikkerhetskopiering dersom sikkerhetskopien ikke fungerer.

Dette gjelder også privatpersoner som trodde at de hadde nettskylagring.

Bratberg forteller at slik iPhone er satt opp fra Apples side, tar den bare backup når den er koblet til lader og wifi, samt ikke er i bruk.

– Samtidig sier forsikringsselskaper at du ikke skal lade om natten. Da har du en direkte konflikt. Vi får inn en del telefoner, ja. De færreste kobler jo telefonen til pc-en og tar backup manuelt i tillegg. De tror at dette tusler og går, sier han.

– Selv om vi syns at vi har mange oppdrag, så er nok folk ganske flinke, når du tenker på all den datakraften og alle maskinene som står rundt omkring. Men den lille prosentandelen som går feil, er mer enn nok business for oss, legger Nyland til.

Industrimaskiner

Et annet marked for Ibas som sikkert ikke så mange tenker på, er i styringsmaskiner i industrien. Dette er maskiner som ofte har gått i årevis, men som plutselig ikke virker lenger – for eksempel på grunn av diskfeil.

– Det er mindre av dette også enn tidligere, men det kommer noe fra produksjonslinjer av diverse slag, hvor de har stått og gått i 20 år med en gammel IDE-disk som plutselig stopper. Da er det jo ofte veldig krise for bedriften som får stopp i produksjonen sin, sier Bratberg.

Ofte er det slik at verken support eller reservedeler er tilgjengelige lenger.

– Alternativet da er jo å kjøpe en ny styringsmaskin til linja, og det kan jo komme på ganske mange millioner kroner, forteller Bratberg.

Opptatt av sikkerhet

Etter nærmere 40 år med datarekonstruksjon, er det utvilsomt mange gode historier karene hos Ibas kan fortelle, både til journalister og i selskapets markedsføring. Men de fleste av historiene forblir hemmelige.

– Sikkerhet er et veldig viktig element for oss. Du ser ikke så mange skrytehistorier på hjemmesidene våre. Vi verner om våre kunder. Vi skulle gjerne gått ut med noe feite saker, men det kan vi vanligvis ikke gjøre. Alle som kommer til oss skal føle at de blir ivaretatt og at det er en sikker og god håndtering av ting. Ikke minst når det gjelder måten vi håndterer dataene til kundene våre, har vi vært veldig standhaftige gjennom alle år. Dette gjelder også prosessene for å sikre at vi gjør det absolutt beste som er mulig i hver enkelt sak, sier Nyland.

Han innrømmer at prosessene kan være litt tunge, men forteller at de er til for å sikre at ingen tar noen snarveier og gjøre ting som kan forverre skadene eller gjøre resultatet dårligere.

– Prosessene for hva vi gjør, i hvilken rekkefølge og det vi prøver å få til, er veldig styrt. Samtidig er alle som jobber med data her sikkerhetsklarerte personer. Vi har veldig strenge rutiner knytte til alt som har å gjøre med data, hvordan de lagres, at det slettes etter en viss tid, og så videre. Det er veldig mye som er bygd opp rundt datasikkerhet, forteller Nyland.

Det meste holdes hemmelig

I den grad Ibas har gått ut med konkrete historier, er dette tilfeller hvor kundene har syntes at dette er helt i orden. Digi.no omtalte flere slike verstinglister med globale saker fra Ibas og moderselskapet for drøyt ti år siden.

• Årets 10 største PC-tabber (2008)
• Årets verste datatap-ulykker (2007)
• De ti verste rednings-oppdragene i 2006

– Vi var nok mer synlige i media i den tiden vi var på børs, da vi var et mer «public» selskap med kvartalspresentasjoner som egentlig var ganske store. Men det blir gjerne sånne ekstremsaker som havner i «spotlighten», slik som fergekatastrofer, flyhavarier og sånt, sier Nymoen.

– Man har en tendens til å glemme at dersom en ung student mister hovedfagsoppgaven sin, så har det enorme konsekvenser for denne personen. Men det er ikke så stor interesse rundt dette. Du har alle disse småhistoriene hver dag som i sum sier noe om hvorfor vi drar på jobb. Det er jo dette vi gløder for. Vi vil hjelpe mest mulig mennesker, forklarer han.

Ifølge Nymoen kan det være mye følelser rundt data, og da særlig digitale fotografier.

– Det griper inn i minner, slik som gamle fotoalbum, bare at de i dag er digitale. Dette har uerstattelig verdi for folk.

Ibas har flere ganger fått inn mobiltelefoner hvor bilder fra fødsler har blitt slettet, og hvor bildene kun eksisterer på denne ene telefonen.

Mye oppmerksomhet

Ibas har derfor valgt å tone ned de ekstreme historiene litt, for å prøve å fortelle om hverdagshistoriene som kanskje er enda viktigere.

– Det er klart, for oss i Norge å få den publisiteten vi tidligere fikk, ikke minst i forbindelse Knutby-saken, hvor vi var på svenske nyhetssendinger omtrent hver dag, i en uke – det var jo voldsomt og veldig spesielt for oss som et selskap fra skogen, sier Nymoen.

– Det var også Rocknes-saken. Når du står på kaia i Bergen og du har alle journalistene rundt deg og de omtrent jager deg inn på flyet på Flesland, det er klart at det skaper en viss blest. Vi hadde mye fint utstyr i gamledager også, og gjorde spektakulære ting. Men når folk begynner å ringe deg og spør «Du, jeg har bare en sånn vanlig sak, jeg. Jobber dere med det, eller?», da skjønner du at du kanskje har vært litt mye til den ene kanten, legger Nyland til.

Etterforskning

I en del saker som Ibas har jobbet med, er det ikke nødvendigvis slik at det er eierne av lagringsenhetene som har ønsket å få rekonstruert slettede data. Tvert imot hadde nok noen av dem heller sett at dataene ble borte for alltid.

– Jeg tror ikke jeg lyver når jeg sier at vi har vært med i alle de store granskningssakene i Norge, fra Unibuss og Nedre Romerike Vannverk, til Valla-saken. Det har på en måte rørt seg rundt denne kjernekompetansen vår. Dersom det ikke handler om å redde data, handler det om å sikre elektroniske bevis. Det er fortsatt en del av virksomheten, men den er nå i større grad styrt fra London, som er det europeiske hovedkvarteret for denne aktiviteten, forteller Nymoen.

– Men det er fortsatt et spennende tema, for elektroniske bevis blir stadig viktigere i rettssaker og granskninger.

Fortsatt best etter 40 år

– Etter 40 år er vi fortsatt verdens beste på å rekonstruere data, hevder Nyland.

Dette er selvfølgelig påstand som noen vil kunne komme til å bestride, uten at vi riktig vet hvem. Så vi lar den gå.

– Men hvordan blir du det? Og hvordan kan du fortsatt hevde at du er best, fortsetter Nyland.

Han mener at én av styrkene til selskapet faktisk er at de er store.

– Noen tenker kanskje at det er vanskelig å gå til et stort selskap, men noe av årsaken til at vi er så gode som vi er, er at vi har stort volum. Det gjør at de som jobber her ser haugevis med problemstillinger, typer og versjoner hver dag. Det gjør at de som sitter med dette, blir sinnssykt gode. En som kanskje driver alene, han ser kanskje en slik type problemstilling en gang i året, mens Geir her kanskje har tre slike om dagen. Det gjør ham til muligens den beste i verden, forklarer Nyland.

– Mange av jobbene kommer fra de mindre konkurrentene som har gitt opp, skyter Berge inn.

Nyland poengterer at du ikke blir like rask som Usain Bolt dersom du bare jogger én gang i uka.

– Du må trene hele tiden, hver dag. Ved at vi har klart å bygge opp et så stort volum, har vi råd til å ha litt spisskompetanse på ting. Det er så stort fagfelt at du er nødt til å spesialisere deg litt. Om ikke så får du ikke nok trening, fortsetter han.

– Du ser det samme i helsevesenet, hvor det stadig mer fokuseres på store enheter som er spesialisert på enkelte typer operasjoner. Statistikken viser at sjansen for suksess er mye større der, legger Bratberg til.

Konkurrenter i alle størrelser

– Jeg vil si at alle egentlig er en konkurrent av oss i dag, sier Nyland.

– Det var for all del konkurrenter på 80- og 90-tallet også, men med spredningen av internett og YouTube så er det i dag et mylder av programvare, maskinvare, enmannsselskaper og IT-sjefer som konkurrerer med oss. Men det er ingen i verden på størrelse med vår gruppe, sier han.

Bratberg peker på at det finnes reparasjonssjapper i nesten hvert kjøpesenter for tiden.

– Noen er sikkert flinke og løser en del. Andre ganger ser du telefoner som er skrudd i filler. Det er alle varianter.

Berge et tilfelle hvor en bilmekaniker tenkte han skulle fikse en harddisk for noen. Da den til slutt kom inn til Ibas, var bent fra hverandre og hadde fingeravtrykk på platene.

– Slikt kan gjøre det vanskeligere for oss å få det til når det kommer hit, legger Nyland til.

Knalltøft i enkelte land

I tillegg til alle småselskapene og privatpersonene, finnes en håndfull mellomstore aktører i de fleste land.

– Du har blant en nordisk aktør som heter Ahlberg Data. De har en lab i Stockholm og stråagenter i de andre landene. Ellers er det mindre aktører i hvert enkelt nordisk land, sier Nymoen.

– Kommer du nedover i Europa, har du mye større aktører. Nederland er et supertøft marked. Der er det selskaper som har over 20 års kompetanse.

Dette inkluderer blant annet lagringsprodusenten Seagate, som har en rekonstruksjonslab i Amsterdam. I USA er Drivesavers den største konkurrenten.

– Det har jo vært en grobunn for konkurranse. Fordi vi opp gjennom har hatt fokus på kompetanse, kvalitet og å levere mest mulig data, så har det dannet seg et inntrykk av at vi har vært relativt dyre i markedet. Så vi har blitt litt utfordret på pris, og det er dette som har preget konkurransesituasjonen. Det er jo et kundevalg hvor man ønsker å prøve å finne løsninger. Da har det jo vært mulig å få lavere priser hos andre, innrømmer Nymoen.

Vil være best

– Noen av de prosessene vi pratet om sikkerhet og hvordan vi gjør ting – det er ikke like lett å gjøre dette gratis. Prosessene, utstyret og alt vi har bygd opp – det koster å være pioner, påpeker Nyland.

– Dessuten vil vi være best, og ofte tar det litt ekstra tid å få ut også den siste lille biten, i stedet for å si «nei, der går det ikke mer» og ferdig med det, avslutter Berge i denne omgang.

I neste artikkel om Ibas besøker vi laben hvor de innkommende enhetene blir undersøkt og eventuelt plukket fra hverandre.

Serien fortsetter med:

• I laben hos Ibas: Slik reddes dataene når harddisken har veltet eller mobilen blitt våt
• – Alle verktøy som produsentene lager selv, lages jo med tanke på at ting fungerer
• Må disken virkelig overskrives mange ganger for å sikre at alt er borte?
• Kanyler med lim og tusenvis av «tapte» konteinere. Det er flere pussige historier knyttet til harddiskene i samlingen til Ibas