Nye måter å grave fiber på skal gi Norge verdens grønneste IT-infrastruktur

Sammen med Telia, Telenor, Eidsiva, Lyse/Altibox, Globalconnect og Otte, har IKT-Norge kartlagt klimafotavtrykket ved forskjellige måter å legge fiber på i Norge. Rapporten som skal legges fram 15. mars, peker på at mikrotrenching er mer enn åtte ganger så miljøvennlig som tradisjonell graving.

Utregningene fra prosjektet viser nemlig at et utrullingsprosjekt med krav til gravedybde på 60 centimeter og håndtering av og gjenbruk av masse – og påfølgende reasfaltering, kan gi utslipp i størrelsesorden 1470 kilo CO2-ekvivalenter per 100 meter fiber. Til sammenligning vil et utrullingsprosjekt hvor utbygger tillates å benytte mikrotrenching kunne gi utslipp i størrelsesorden 170 kilo CO2-ekvivalenter per 100 meter fiber.

– Dette er nybrottsarbeid som vi er først i verden med, sier IKT-Norges teknologi- og bærekraftsdirektør, Mali Hole Skogen, i en melding IKT-Norge har sendt ut.

Satser på grønn IKT i 2023

Mikrotrenching, hvor man legger fiberen i rør som er lagt ned i en smal grøft frest ned i et spor i veien, anses også som svært kostnadseffektiv og tidsbesparende. Metoden regnes derfor som positiv både i et økonomi-, tids- og miljøperspektiv, skriver IKT-Norge.

Metoden er slett ikke ny, og har vært brukt til fiberlegging i flere år allerede. Men mye fiber legges fremdeles med tradisjonelle metoder.

Miljøkartleggingen av fibergraving inngår i et prosjekt IKT-Norge har startet med nå i 2023, der bransjeforeningen tar mål av seg å legge til rette for verdens grønneste IT-infrastruktur i Norge. Utregningene i kartleggingen bygger på det IKT-Norge presenterte under Arendalsuka i august i fjor og Inside Telecom-konferansen i november.

Også kode og ressursbruken i IT-infrastruktur inngår i IKT-Norges prosjekt.

– Totalt sett forsøker vi å bygge en helhetlig tanke, der ideen er å se på prosjekter for de ulike delene av IT-infrastrukturen. Både datasentre, fiber og spillvarme er forhold vi vil se på. Fordi alt som lagres og prosesseres i et datasenter krever kraft og maskiner, har vi alle et ansvar for hva vi lagrer. Her spiller også selve koden en rolle. Grønn og effektiv kode er mer bærekraftig enn tunge script, sier Skogen.

Hun påpeker også at både lagring og prosessering av data er store, internasjonale politiske spørsmål, og slår fast at datalagring spiller en avgjørende rolle både i det grønne skiftet og den digitale revolusjonen.

– Norge er økonomisk og geopolitisk stabilt, med tilgang på ren kraft og innovasjonsmiljøer som jobber med å løse restvarmeproblematikk. Det skal være trygt og bærekraftig å lagre data i Norge, sier IKT-Norge-direktøren.

Store utfordringer for bransjen

Skogen mener at IT-bransjen står i noe av det vanskeligste den har stått i noen gang.

– Utover de politiske sidene knyttet til lagring må vi også adressere utfordringene knyttet til alle metallene som inngår i alle datasentrene vi har i Norge. Metallene som inngår i maskiner og servere kommer i hovedsak fra gruver som det kan være betydelige bærekraftsutfordringer med. Det er de samme metallene som inngår i elektronikk og som er helt avgjørende for digitalisering, som kreves til møller, solcellepaneler og elektriske biler som inngår i det grønne skiftet, sier hun, og legger til at militær opprusting og den geopolitiske situasjonen i Europa har gjort det ekstremt mye vanskeligere å få tak i disse metallene i dag enn bare for et år siden.

Skogen løfter også frem arbeidet som pågår i EU på dette området.

– Vår tid er preget av to store omveltninger – det grønne skiftet og den digitale revolusjonen – det EU omtaler som «The twin transition». Datasentrene og den digitale infrastrukturen spiller en avgjørende rolle i begge. Da er det viktig at vi utvikler den og drifter den så bærekraftig som mulig. Akkurat nå har vi et grønt skifte på speed der alle trenger strøm og råvarer, sier hun.