Ut mot «bullshit»-innovasjon: – Vi er for lettlurte

Det er ikke lenge siden tidligere klima- og miljøvernminister Erik Solheim uttrykte stor begeistring på Twitter over en helt ny type skinneløse tog, utviklet i Kina.

... eller buss, som flere Twitter-brukere påpekte. Det er ikke første gang relativt små teknologiske framskritt blir fremstilt som revolusjonerende.

– Det er veldig lett å slippe unna med bullshit-innovasjon. Ja, Elon Musk har bygget en tunnel i Las Vegas. Men det er mer å regne som et langt rør, mener Kari Anne Solfjeld Eid.

Eid driver det Oslo-baserte designbyrået Hoi og står i tillegg bak den personlige elsykkeltjenesten Whee.

– Ryde (et elsparkesykkelselskap, red.anm.) skryter av å ha kommet på toppen av App Store når de gir bort 300 kroner å kjøre for. Jeg kunne også blitt populær om jeg ga bort penger på gata. Slike enkle markedsføringstaktikker blir for ofte tatt for god fisk, mener hun.

– Vi er for lettlurte.

Teknologi for teknologiens skyld

Delvis henger dette sammen med en redsel for å virke dum eller uinformert, tror hun. Når noen kaster om seg med komplekse ord og uttrykk, er det lett å tenke at man selv ikke henger helt med, spesielt dersom ingen andre heller reagerer.

– Er det noe man ikke skjønner, så tenker man «det må være lurt» heller enn å be om en forklaring, sier hun.

Eid tror dette henger sammen med et større problem: Heller enn at teknologiutviklingen tar utgangspunkt i hvilke problemer som eksisterer på samfunnsnivå, for deretter å forsøke å finne løsninger, finner man i dag først opp teknologien, for deretter å rettferdiggjøre det man har laget.

Whee-gründeren er ikke alene om slike bekymringer. I boken Overvåkningskapitalismens tidsalder peker Harvard-professor Shoshana Zuboff på vår tendens til å rettferdiggjøre ny teknologi med at den er nettopp ny og betrakte utviklingen mot stadig mer overvåkning og atferdsbasert reklame som uunngåelig.

Stiller man spørsmål ved utviklingen – for eksempel hvor samfunnstjenlig en nyvinning er – blir oppmerksomheten rettet mot kritikeren, som ikke henger med i tiden, er bakstreversk eller ikke har skjønt hvilken vei det bærer.

Dette blir gjerne beskrevet som en «nyliberal» politisk holdning, der stadig mer av det som tidligere var underlagt politisk kontroll, nå overlates til markedskreftene. Teknologiutviklingen avpolitiseres, og politikernes rolle blir nettopp å «henge med i tiden» heller enn å ta styringen.

Etterlyser mer kritisk holdning

Eid trekker frem kollektivtrafikkselskapet Ruter som et eksempel. Der ble mobilitetsavdelingen nylig omdøpt til «Radikal innovasjon», hvor en sentral satsing er selvkjørende busser. Hun undrer seg over hvor mye Ruter har tenkt over dette i et samfunnsperspektiv:

– Er det oppgaven til en offentlig aktør som Ruter å effektivisere bort bussjåføren? Hvorfor skal en offentlig aktør være radikal i innovasjonsarbeidet sitt?

Eid understreker at hun har stor respekt for mye av det Ruter foretar seg, men etterlyser en mer kritisk holdning til innovasjon. Ruter eies av fellesskapet og burde være spesielt bevisst sin samfunnsrolle, mener hun. Kunne man for eksempel brukt pengene fra eksperimentering med selvkjørende busser til langt mer sosialt innovasjonsarbeid?

Utrullingen av elsparkesykler i hovedstaden er en annen illustrasjon på hva som er galt med vår tilnærming til innovasjon. Med flest sparkesykler per innbygger i hele Europa har Oslo raskt etablert seg som ett av kontinentets største elsparkesykkelmarkeder.

Denne tjenesten fungerer bra på individnivå, men med en rekke konkurrerende selskaper og et nær uregulert marked blir resultatet negativt på samfunnsnivå, sier hun.

Sparkesyklene ligger nå strødd overalt, både på fortau og i elver. Legevakten i Oslo har måttet bemanne opp på grunn av det store antallet skader, og en stor andel av ulykkene skjer i beruset tilstand.

– Elsparkesyklene spiser tusenvis av kvadratmeter i Oslo by og blir til estetisk søppel. Dette kunne vært regulert gjennom Ruter og koblet sammen med kollektivtrafikken. I stedet oversvømmes markedet, slik at det ser ut som om ingen styrer denne byen, sier Eid.

Hun mener mangelen på reguleringer har ført til en unødvendig stor motvilje mot noe som kunne ha vært et positivt tilskudd til byen.

Enhjørninger på villspor?

Slike eksempler henger for henne sammen med at Norge litt for ukritisk har overtatt Silicon Valleys gründerkultur. Der handler det om lynrask vekst og å erobre hele markeder før konkurrentene har fått sukk for seg. Innovasjonen skal helst være høyteknologisk og revolusjonerende.

«Move fast and break things», som Facebook-gründer Mark Zuckerberg en gang sa, er mantraet. Eid er kritisk til å importere dette til et land tuftet på ganske andre verdier.

– Jeg etterlyser ikke bare sterkere styring, men også en kritisk diskurs om hvordan teknologiutviklingen kan gagne vårt samfunn, med vårt særpreg som et stabilt og relativt egalitært land.

– Er det riktig for et norsk sosialdemokrati å overta Silicon Valleys gründerkultur, med enhjørninger og mål om at selskaper skal doble seg hvert år?

Hoi praktiserer en såkalt «trippel bunnlinje» – et begrep fra samfunnsøkonomien som tar utgangspunkt i at en bedrift kan gå med stort overskudd, men samtidig virke negativt på samfunnet og miljøet. Derfor tar en trippel bunnlinje også hensyn til sosiale forhold og bærekraft før den anses å gå med overskudd.

– Mange av selskapene man ser opp til som enhjørninger, er helt håpløse på personvern og kapitaliserer på og undergraver den tilliten en sterk statlig struktur har bidratt til i flere tiår, mener Eid.