Gram beroliget telebransjen med ingen nyheter – men de savnet visjonene

Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram fra Senterpartiet slo i sitt første møte med en samlet telekombransje fast at den rødgrønne regjeringen vil videreføre hovedtrekkene i den forrige regjeringens politikk på telekom-området.

Bredbåndsutbyggingen skal fortsatt være et spleiselag mellom det offentlige og private utbyggere, med de samme innretningene som styrer utbyggingen i dag, lovet han da han innledet Inside Telecom-konferansen på Fornebu torsdag morgen.

Han sa ingenting om hvorvidt regjeringen kommer til å spytte mer penger inn i dette spleiselaget, slik 18 organisasjoner tok sterkt til orde for, da de i april i år skrev et brev til den forrige regjeringen med krav om å løfte målet for bredbåndsutbyggingen fra 100 Mbit/s til en Gigabit - og øke bevilgningene til en milliard kroner årlig de neste fire årene for å få fart på fiberutrullingen til de rundt 540.000 husstandene som ennå ikke har bredbåndstilgang.

En av dem som satte signaturen sin på dette brevet, var daværende styreleder i Kommunenes Sentralforbund (KS), Bjørn Arild Gram. En av de andre som skrev under på brevet – administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide – unnlot ikke å påpeke dette, og sa at han håper kommunalminister Gram er enig med KS-leder Gram om disse kravene.

Telenettet utvikles konstant

Da hadde imidlertid Bjørn Arild Gram forlatt Scandic Hotel Fornebu, så det fikk ikke telekombransjen noe svar på. Til Nynorsk Pressekontor har kommunalministeren imidlertid sagt at selv om han ikke vil forskuttere hvilke endringer den nyvalgte regjeringen vil gjøre i statsbudsjettet når de om kort tid legger fram en tilleggsproposisjon til budsjettet, så mener regjeringen at staten må ta et større ansvar for at fiberutbyggingen skal nå de områdene der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging.

I bransjesamtalen der lederne i Telenor, Telia, Ice og Lyse overtok konferansescenen etter Gram, var gjennomgangstonen at man var fornøyd med at kommunalministeren hadde poengtert at 90 prosent bredbåndsdekning jo innebærer at det fremdeles er 10 prosent av befolkningen som mangler dette. Og de påpekte også at forutsigbarhet i politikken på dette området er viktig også framover.

Telia-sjef Stein-Erik Vellan etterlyste imidlertid konkrete signaler fra regjeringen om hva som er målsettingen med bredbåndsutbyggingen utover å opprettholde folketallet i distriktene, og hvilke tiltak regjeringen vil komme med for å motivere utbyggere til å investere.

Lyse-sjef Toril Nag poengterte at bredbåndsutbyggingen ikke er ferdig når hele befolkningen snart har fått bredbåndstilgang.

– Et telenett er i konstant utvikling. Også etter at alle er kommet på nett fortsetter denne utviklingen, og Norge må derfor ha en langsiktig og ikke-statisk politikk på dette området, sa hun.

Petter-Børre Furberg i Telenor Norge bet seg merke i at Gram ikke hadde kommet med noe beløp på eventuelle ekstrabevilgninger til bredbåndsutbygging, men påpekte at Grams parti- og regjeringskollega Odd Roger Enoksen allerede som kommunalminister i Kjell Magne Bondeviks regjering på 1990-tallet hadde lansert begrepet digital allemannsrett, og at Gram nå hadde muligheten til endelig å gjennomføre 20 år gammel Senterparti-politikk.

Ice-sjef Reynir Jóhannesson var ikke overbevist om at det Hurdalsplattformen sier om bredbåndsutbygging holder til å skape konkurranse - og dermed også økt sikkerhet i alle områder i distriktene. Han tror det kommer til å komme større krav om stabilitet og økt hastighet framover.

Savnet visjoner

IKT-Norge og Abelia avsluttet den første sesjonen i Inside Telecom-konferansen med bransjeorganisasjonenes reaksjon på signalene fra Bjørn Arild Gram.

IKT-Norges administrerende direktør Øyvind Husby var fornøyd med at Gram hadde fokusert på at 10 prosent av befolkningen ennå mangler bredbånd, men sa at han savnet visjoner fra ministeren.

– Halvparten av teknologiene som skal gi grønt skifte er ikke funnet opp ennå, samtidig går Norge tilbake både på omstillingsevne, kompetanse og telekominfrastruktur. Da kan vi jo ikke ha et bredbåndsmål som er en tidel av svenskenes! Det er ikke bra hverken teknologisk eller for psyken vår, sa han.

Administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide trakk de store linjene, og pekte på at ny teknologi både skal hjelpe oss å skape 250.000 nye arbeidsplasser i Norge, og løse klimautfordringen.

– Men det er ingen motsetning mellom å diskutere de store mulighetene ny teknologi innebærer og bredbånd til alle. Selv om det er de mest karikerte sidene ved bredbåndsutbyggingen som får størst oppmerksomhet, så er bredbånd mye mer enn Netflix. Nasjonal Transportplan har prosjekter for tusenvis av milliarder, og så diskuterer vi om vi skal bruke 250 millioner eller en milliard i året på bredbåndsutbygging!