Telekom-utfordringene: – Bare et tidsspørsmål før reguleringen kommer

Paneldebatten etter Telenor Norden-sjef, Petter-Børre Furbergs syv utfordringer til telekombransjen, gav ikke svar på alle spørsmålene han stilte. Men paneldebatten mellom Toril Nag fra Lyse, Stein-Erik Vellan fra Telia, Globalconnects toppsjef i Norge, Charlotta Rehman og administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge viste i hvert fall at debatten rundt markedsregulering ikke er like skarp som tidligere.

Da debattleder Torgeir Waterhouse oppsummmerte temaet med at det er enighet om at vi skal ha regulering, men ikke nødvendigvis enighet om på hvilken måte og når, så var det ingen protester fra scenen.

– Telenor oppfordrer bransjen til å åpne fibernettene sine for å komme i regulering i forkjøpet, konkluderte Engebretsen:

Hun mener det er en utfordring at samtidig som lønnsomme fiberområder overbygges, så er det fortsatt områder i Norge hvor det ikke er tilgjengelig fiberinfrastruktur.

– I Telenor vet vi at det er fullt mulig å investere i fibernett selv om man er regulert. Men det er veldig viktig at ikke reguleringen er tyngre enn det konkurranseproblemene skulle tilsi i dette markedet, sa Engebretsen.

– Vi må fikse reguleringen selv

Charlotta Rehman sa at en situasjon med lokale bredbåndsmonopoler i 60 prosent av regionene, er et problem som viser at det er viktig med markedsregulering. Også hun argumenterte for å åpne nettene.

– For det første åpner vi da opp disse monopolene. For det andre sikrer vi at ikke overbygning skjer, slik at ikke de små blir overbygde av de store, og oppslukt. I tillegg blir det også en helt annen valgfrihet rundt tjenester for kundene.

– Men den beste reguleringen er jo at vi fikser dette selv i bransjen, så ikke en regulatør må komme og detaljbestemme, la hun til.

Toril Nag slo fast at hun tror bransjen nettopp kommer til å ordne dette selv, slik Nkom-sjef Pål Wien Espen har sagt at han foretrekker at bransjen gjør. Hun mener spørsmålet er timing.

– I dag har nettet til Ice 95 prosent dekning. Det høres mye ut, men det er ganske store sprang mellom 95 og 98, og det spranget har vi tenkt å investere i for å fylle. Så jeg tenker at det er viktig å ikke snuble på oppløpssiden, sa Nag.

Hun er veldig spent på hva utviklingen innen fast trådløst bredbånd og satellittbredbånd vil gjøre med bredbåndsmonopolene.

Når satellitt som har utviklet seg formidabelt de siste årene kommer, og når alle aktørene har bygget ut fast trådløst bredbånd, da vil veldig mange husstander ha to tilbud på skikkelig kraftig bredbånd. Kanskje om tre år når Telia, Telenor og Ice er ferdig med å rulle ut 5G-dekning, vil vi se om aktørene klarer å ordne seg selv, eller om myndighetene må ta frem reguleringsriset. Jeg er for så vidt enig med både Engebretsen og Rehman, men tiden er en faktor og det er en tid for alt, sa Nag.

Stein-Erik Vellan konkluderte med at diskusjonen i seg selv hadde vist at det trengs markedsregulering.

– Det er helt soleklart for meg, og så skal vi være stolte og glade for at vi har en regulatør som skaper den forutsigbarheten alle vil ha, sa han.

Look to Norden?

I reguleringsdebatten ble det også et spørsmål om hvorvidt det er lurt å se til hvordan man har løst spørsmålet i de andre nordiske landene. Det var Toril Nag og Charlotta Rehman ganske uenige om.

– Det er veldig krevende å se på de landene som er nær oss for å finne noe som ligner på Norge. I Sverige, for eksempel, har myndighetene finansiert det meste av fibernettene. De har nå hatt betydelig utfordringer med at en del fibernett har gått konkurs. Jeg synes det er viktig å presisere at vi må finne en medisin som passer i vårt marked, sa Nag.

Rehman parerte med at hun ikke kjente seg igjen i bildet Nag tegnet av forholdene i Sverige:

– Vi investerer masse i nett i Sverige, og har kanonbra businesscaser. Vi graver med 300 meter mellom husene, og det er fremdeles kjempebra businesscaser, sa hun – og pekte på et annet svensk trumfkort.

– I Sverige har vi åpne nett. Der er det en overbygning på én prosent. I Norge så har vi overbygning på 19 prosent. Det er ikke smart for samfunnet. Også i Finland åpner teleselskapene frivillig nettene sine for hverandre fordi man ser at det er smart, sa hun.

Engebretsen mente teleselskapene ikke burde se på telekombehovene som så unike for de ulike landene i Norden.

– Telekomselskapene har gjort en stor feil i mange år, ved ikke å ta utgangspunkt i markedsinnsikt og kundeinnsikt som er ganske lik i de nordiske landene, og bygge tjenester som skalerer i mye større grad enn for et enkelt land.

– Vi må vise fram verdiene

I oppspillet til debatten hadde Petter-Børre Furberg sagt at investorene så større verdier i stålet og betongen i mobiltårnene enn i teleteknologien.

Stein-Erik Vellan mente telekomselskapene ikke har evnet å fortelle en fornuftig story til investormarkedene om hva det betyr å investere i telekomsektoren.

– Jeg tror det er nødvendig å synliggjøre hvilke verdier du får ved å investere i telekomselskaper. Du får en trygg langsiktighet. Du får en avkastning fordi utbyttepolitikken er viktigere enn enn politikken for vekst i aksjekursen. Vi må få investorene til å forstå at hvis man investerer i Telenor eller Lyse, så er det utbyttet som betyr noe, sa han.

Birgitte Engebretsen mener vi er i ferd med å se slutten på den fullintegrerte telekommodellen på grunn av det finansielle bildet.

– Det er ikke noe vei tilbake, og vi ser nå etableringen av flere tårnselskaper. Det er stor dynamikk i det markedet, og det er betydelig konkurranse. Alle kjøper plass hos hverandre, og det er et marked som som fungerer. Det gir besparelser for netteierne, det gir gode klimaavtrykk og det er bra for samfunnet at vi utnytter felles infrastruktur, sa hun.

Charlotta Rehman mente situasjonen rundt verdisetting av telekomselskaper framstår litt merkelig når man sammenligner verdisettingen på børsen med prisene på infrastruktur.

– Når for eksempel Telia selger mobiltårn, så får man jo fantastiske priser for det. Jeg støtter det at vi må kunne beskrive våre verdier. De er betydelige, og det betales også bra for dem både i USA og Europa, sa hun.

Nag oppsummerte noe av utfordringene rundt samfunnets villighet til å verdsette telekominvesteringer på denne måten:

– Når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sender ut melding om at dere må ha så og så mye i hus for å klare dere en vanskelig situasjon, så løper folk til butikkene og ser verdien i at samfunnet kan takle en krise. I ekom er det mindre forståelse for å betale for å ha robust tilgang hvis det blir en krise av et eller annet slag. Vi er en litt usynlig bransje som bare skal virke, og det å virke robust blir mer og mer krevende. Vi investerer i doble og triple fibre rundt omkring i stamnettet vårt for å kunne ha ulike føringsveier, og det har jo en kostnad. Som businesscase er en ekstra føring mellom to områder verd null. Unntatt hvis «push comes to show», slik den gjør nå.

Nordisk sikkerhet

Charlotta Rehman slo fast at teleselskapene er blitt mye mer bevisste på sikkerhet i den situasjonen vi har, og mente at det er et stort behov for å å jobbe tettere med dette enn det som er tilfelle nå. Hun sa at hun håper det blir enklere å samarbeide om telesikkerheten i Norden når Sverige og Finland blir med i Nato.

– Da kan vi prøve å bruke de mulighetene som finnes i Norden med infrastruktur, ettersom som alle våre selskaper faktisk er til stede i flere nordiske land. Det skaper et mulighetsrom over landegrensene når det kommer til robusthet, sa hun.

Hun mente også myndighetene må hjelpe til, blant annet for å gjøre det enklere å bruke personell på tvers av grensene mellom de nordiske landene.

Nag pekte på viktigheten av at energi- og telesektoren jobber tettere sammen med sikkerhet.

– Vi ser jo at avhengighetene mellom energi og telekom er stadig viktigere. Det er høyst nødvendig at vi jobber tettere sammen for å få god beredskap totalt sett mellom ekom- og kraftsektoren, sa hun.

Stein-Erik Vellan pekte på det han kalte redundans gjennom konvergens

– Redundansen i seg selv kommer vi til å fortsette å diskutere med myndighetene, for eksempel når det gjelder strømleverandører, basestasjoner, og kritiske sentrale punkter som skal ha redundans i form av strømforsyning og fibertilgang. Men samspillet mellom mobil og fastnettet, er der vi kan skape redundans for forbrukeren. Vi må forstå hvor viktig begge delene er. Og det er en av grunnene til at vi leder an i 5G-utrullingen i Norge, samtidig som vi er veldig tydelige på viktigheten av fastnettet, sa han.