Urolige tider: Telenor-sjefen presenterte Telebransjens syv utfordringer

Foran rundt 170 representanter fra norsk telekombransje begynte Telenor Norden-sjef Petter-Børre Furberg tirsdagens Inside Telecom-konferanse med å legge fram det han mener er telebransjens største utfordringer i tiden framover.

– De siste årene, med covid og krig, har vist at et moderne samfunn er ekstremt avhengig av teletjenester. Samtidig har telebransjen manglet evne til tjenesteinnovasjon etter at den store veksten i nye mobilkunder har stoppet opp, sa Furberg.

Han hadde laget syv spørsmål han mener det er viktig at telebransjen stiller seg selv. Det handler om organiseringen av teleselskapene, forretningsmodeller, regulering av mobilmarkedet og sikkerhet. Til slutt stilte han det store spørsmålet: Om teleselskapene i det hele tatt er i stand til å håndtere de makroøkonomiske utfordringene de står overfor i en krisetid som Furberg sa at skiller seg fra tidligere krisetider fordi alle innsatsfaktorene denne gangen går opp samtidig.

Furberg svarte ikke selv på spørsmålene, men sa – ikke uten glimt i øyet – at han var glad han kunne overlate svarene til det påfølgende debattpanelet med lederkolleger fra Telenor, Lyse, Telia og Globalconnect.

De syv utfordringene

1: Er det slutt på den fullintegrerte telekommodellen? Telia og Telenor har hatt investorsuksess med å skille ut tårn og passiv fiber i egne selskaper. Grepene har blitt hyllet av aksjemarkedet, og det kan virke som et paradoks at det sånn sett er to og en halv ganger mer lønnsomt å investere i stål og betong – altså mobiltårn – enn i høyteknologisk utstyr fra Ericsson.

2: Er det behov for markedsregulering? Hvor lenge skal «vi skal bare bygge ferdig det tredje nettet først» være et reelt argument for å videreføre reguleringen av mobilmarkedet? I et marked som det norske, med full infrastrukturkonkurranse er det kanskje på tide å vurdere om prisregulering er nødvendig?

3: Er nasjonal kontroll blitt in igjen? Hva betyr en mer utrygg verden for hvordan vi tenker rundt nasjonal kontroll over infrastrukturen? Trekker vi grensa ved at eiere av kritisk infrastruktur må komme fra land vi har sikkerhetspolitisk samarbeid med, så inkluderer det Elon Musk. Men kan vi stole på ham?

4: Er det slutt på åpenheten i det norske samfunnet? Når man ser på det sterke fokuset vi har på sikkerhet, er det jo et paradoks at vi har et så åpent samfunn at det strengt tatt ikke er nødvendig å fly droner over telekominstallasjoner i Norge for å få oversikt over denne infrastrukturen - det er bare å gå inn på en nettside og finne full informasjon om alle basestasjoner i Norge.

5: 5G gir oss håp om at vi skal kunne tjene penger på nye tjenester, som for eksempel sikkerhet. Men er inntektene fra dette og eventuelt andre tjenesteområder nok til å finansiere kostnadene med å bygge ut og utvikle hver nye generasjon mobilteknologi?

6: Hva blir telekomregulatørens rolle fremover? Når sunn konkurranse er på plass i markedet, hva skal da regulatøren regulere? Kanskje bør det handle mer om forvaltning av nasjonale ressurser som frekvenser, sørge for mer sikkerhet og robusthet i kommunikasjonsnettene, stimulere til innovasjon, og å være med når EU utformer spillereglene for internett?

Klarer telebransjen utfordringene?

7: Vil telekomselskapene håndtere konsekvensene av de makroøkonomiske utfordringene vi ser i dag? Telekombransjen har kommet seg gjennom mange kriser fordi tjenestene våre er så kritiske og oppleves som nødvendige. Men denne gangen er det kanskje annerledes, fordi inflasjon, begrensninger i teknologivalg og leverandørkjedeutfordringer gjør at alle innsatsfaktorene går opp samtidig. Så vil vi evne å videreutvikle forretningsmodellene våre for å dekke inn økte kostnader og investeringsbehov?

Torill Nag fra Lyse, Stein-Erik Vellan fra Telia, Globalconnects toppsjef, Charlotta Rehman og administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor-Norge fikk jobben med å debattere spørsmålene fra Furberg. Vi kommer tilbake med svarene fra debatten i en egen artikkel.