IPv6 er snart et lovkrav – det kan bli dyrt å vente, advarer etaten som trolig har kommet lengst

IPv6 er helt avgjørende for internettets vekst og framtid. Det har mange fått med seg. Kanskje ikke fullt så kjent er det at IPv6-støtte er essensielt allerede nå.

Hvis datasystemene og infrastrukturen ikke holder tritt, så risikerer virksomheten å stenge ute en stor (og stadig større) del av verdens brukere.

Betyr dette noe for oss i heldigitale og trygge Norge, som er selvforsynt med olje, fisk og IP-adresser? Ja, det gjør det. Hvis en virksomhet ikke støtter IPv6, så er nettjenestene de tilbyr ikke-eksisterende og usynlig for et stort antall mennesker og potensielle kunder. IPv6-støtte blir dessuten et lovkrav for svært mange om under ett år.

Utlendingsdirektoratet (UDI) er svært bevisst på dette. Nettopp fordi utfordringen treffer både dem og samfunnsoppgaven deres midt i hjerterota.

Vi snakker med Robert Rødsten, som er fagdirektør og CTO, samt Niklas Myklebost som er IT-sikkerhetsansvarlig, begge i direktoratet – som trolig er best i klassen på IPv6 i Norge.

De forteller om arbeidet den siste tiden og hvorfor det er viktig. Videre belyser de hvilke utfordringer som finnes både i privat og offentlig sektor på dette området.

• Les ytring: 10 nye år med brutte løfter holder ikke. Vi trenger en dramatisk økt innsats på IPv6-fronten

Må utøve press

– Vi er en av ytterst få etater i offentlig sektor som har alle tjenester over på IPv6, og blant ytterst få kunder av Microsoft som har det på hele Office-stakken. I tillegg er det klargjort for IPv6 på alle våre endepunkter, konstaterer Rødsten.

UDI er naturlig nok stolte over å ha kommet dit, men reisen har verken vært enkel eller særlig rask.

Selv om det finnes hederlige unntak, så har mange opplevd at det er leverandørleddet som er flaskehals. Både på utstyrsfronten og blant tilbydere av mobil- eller fast samband kan det skorte på tilbud, selv årevis etter at kundene begynte å mase.

– IPv6 er ikke et produkt som ISP-ene (internettleverandørene) egentlig ønsker å levere, men vi er en større statlig aktør med muskler til å kreve det, erfarer Niklas Myklebost.

Det handler om å være tilgjengelig for alle

Det offentlige Norge har rikelig med IPv4-adresser. UDI er intet unntak. De har en såkalt /22-blokk som består av 1.024 adresser. Det finnes også norske etater med egen /16-blokk med 65.536 adresser.

Etatens utfordring, som de garantert deler med andre virksomheter, er imidlertid at de har kunder eller potensielle klienter fra hele verden.

Nettjenestene må kunne kommunisere også med mennesker som ikke har tilgang på noe annet enn IPv6. Det er en stor og stadig økende demografi på internettet.

Myklebost kjenner på en frustrasjon over norske leverandører som ikke leverer IPv6-støtte i dag, eller de som skyver på ansvaret og sier at de vil lansere det først når kundene etterspør det. Det er jo ikke sånn at sluttbrukerne globalt vil gjøre det.

– Hastverk kan bli dyrt

Prosessen med å fase inn støtte for en framtidsrettet internettprotokoll er noe UDI startet med i 2016. Arbeidet tok mer fart etter at Myklebost kom inn, som en dedikert ressurs med domenekunnskap og mulighet til å følge opp leverandørene.

Planene om hvordan komme i mål begynte for alvor i 2017 i UDI, inkludert hvordan de kunne gjøre noen av de store investeringene som del av ordinært vedlikehold, utskifting av utstyr og inngåelse av nye avtaler.

– Dette er ikke nødvendigvis noe man gjør i løpet av et par måneder. Hvis vi måtte snu oss rundt på kort tid, så ville det hatt uforutsette kostnader. Spesielt har det tatt tid å avholde ymse møter med leverandørene, for å være sikre på at de også er klare, sier teknologidirektør Robert Rødsten.

UDI hadde en fordel ved at de i begynnelsen av 2020 flyttet til nye lokaler på Helsfyr, inkludert kjøp av flunkende nytt nettverksutstyr. Dermed kunne de stille krav om IPv6-støtte i utstyret.

De roser samtidig IT-partner Sopra Steria for å være fremoverlent og interessert. Her var det nødvendig å ta grep både hos leverandørene og kunden.

IPv6-støtte innebærer en del avhengigheter. Rådet fra UDIs teknologer er at man ikke undervurderer at det er tidkrevende å komme i mål.

– Hvis du oppdager først i tolvte time at her må mange gjøre noe, så kan det fort bli veldig kostbart å implementere støtte for IPv6, advarer Robert Rødsten.

Kan øke angrepsflaten

Start gjerne planleggingen i god tid. I vurderingene kommer man antakelig ikke utenom det svært aktuelle temaet sikkerhet.

Myklebost viser til at IPv4 med NAT-ing av adresser for noen kan ha vært en hvilepute i form for «gratis sikkerhet», fordi mange enheter da deler samme offentlige IP-adresse, og ikke kan nås direkte gjennom brannmuren.

En overgang til IPv6 innebærer at man må tenke litt annerledes rundt sikkerheten. Det kan også øke angrepsflaten, vedgår han.

– Man må være bevisst at man eksponerer maskinene og tjenestene på en annen måte.

Obligatorisk fra nyttår

Kravet er på plass i norske lover og forskrifter. Ved anskaffelser må offentlige virksomheter allerede kreve støtte for både IPv4 og IPv6 i alt nytt nettverksutstyr og IP-avhengig programvare.

IPv6 blir et obligatorisk krav også for eksisterende tjenester om mindre enn ett år. Det begynner med andre ord å haste for de mange etatene som ennå har støtten på plass.

Innen 1. januar 2023 må offentlige virksomheter gjøre alle nye og eksisterende, eksternt publiserte tjenester tilgjengelig både på IPv4 og IPv6, fremgår det i forskrift om IT-standarder i forvaltningen.

Riktignok er det en viss åpning for utsettelse, ettersom det er lagt opp til overgangsregler. Virksomheter med «spesielle behov» (vår utheving) kan søke Digitaliseringsdirektoratet om inntil 2 års utvidet overgangsordning, altså fram til 1. januar 2025.

Norge i bakleksa

Det siste året har IPv6-trafikken i Norge økt fra 15 til rundt 20 prosent, hvis vi tar utgangspunkt i statistikk Redpill Linpro har registrert for VG.no, som er Norges klart største nettavis.

Tallene er også brutt ned på leverandør der Telenor og særlig Telenor Mobil ruver øverst på listen over best IPV6-adopsjon.

På leverandørsiden er det imidlertid store forskjeller. Telia og deres Get er henholdsvis fraværende på listen og helt i bunnsjiktet. Slik var det også for drøyt to år siden. Telia sa den gangen at de ikke tilbyr IPv6-støtte til sine mobilkunder for dataaksess, fordi kundene i liten grad har etterspurt det.

Google oppga på samme tid at 19,65 prosent av de norske brukere benytter IPv6 for å kommunisere med selskapets nettjenester. Det var altså i desember 2019. Litt over to år senere har andelen vokst til 21,76 prosent. Godt bak det globale snittet, som nærmer seg 36 prosent.