Da Institutt for informatikk kom på internett på 1980-tallet, var teknologien politisk ukorrekt i Norge

I den siste artikkelen vår nylige serie om de første .no-domenene, nevner vi det at Institutt for informatikk (Ifi) ved Universitetet i Oslo (UiO) var svært tidlig ute i Norge med å bli knyttet til internett. Det skjedde allerede i 1983.

Hvordan dette skjedde, fortjener likevel litt mer oppmerksomhet. På denne tiden var det temmelig begrenset tilgang i Norge til det som ble hetende internett. I stor grad var det bare institusjoner på Kjeller nord for Oslo som hadde slik tilgang. Dette inkluderte Norsar og Televerkets Forskningsinstitutt (TF), som senere skiftet navn til Telenor FoU.

Forbindelsen fra Kjeller gikk med kabel fra til jordstasjonen Tanum Teleport nord for Göteborg i Sverige. Derfra gikk den videre med satellitt via det som het SATNET, som sammen med ARPANET var ett av de første nettverkene som internett besto av.

Startet med oppringt forbindelse

Ved TF jobbet Pål Spilling, som kort tid før hadde flyttet over fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Der var han sentral i arbeidet for å etablere den første ARPANET-noden utenfor USA til Norge.

Tor Sverre Lande er professor emeritus ved Ifi. Også i 1983 var han tilknyttet Ifi. Han kjente Spilling, og det var de to som sammen ordnet den første internettforbindelsen til instituttet. Dette var en modembasert, oppringt forbindelse, med en stor datamaskin i hver ende.

Lande forteller: – Vi fikk penger på Ifi til en VAX-11/780, og Pål fikk kjøpt VAX-11/750. Jeg husker vi betalte masse for DECs VMS-operativsystem, som vi ikke skulle bruke. For å få Berkeley Unix 4.1bsd med TCP/IP-støtte, måtte vi ha Unix-lisens (kildekode) fra Bell Labs. Jeg dro deretter til USA og hentet Berkeley Unix, som vi rigget på VAX-en vår (oslovax), innleder Lande i en epost til Digi.no.

(Ifølge gamle nyhetsgrupper hadde VAX-en til Ifi vertsnavnet oslo-vax.arpa. I en senere rolle skal den ha blitt kalt for Unni, journ.anm.)

– Vi hang på TFs SATNET-node (IMP) og fikk en fast IP-adresse (128.39.x.x). Forbindelsen til TF var først to 9600 baud oppringt modem. De måtte ringe fra TF, fordi derfra var det ikke tellerskritt. Ble ganske mange telefoner opp dit. Seinere fikk vi en fast 64 kbit/s-linje, som ble en annen verden, fortelle han videre.

– Jeg husker vi prøvde ut noen uferdige rutere som en av Påls ansatte lagde kode for. Det ble aldri helt stabilt. Vi fikk høre at Cisco var i gang (1984-85), og jeg dro til USA og handlet tre Cisco-rutere – to til TF og én til Ifi, forteller Lande.

Han mener at dette var de første ruterne av sitt slag som ble solgt utenfor USA.

Bruker fortsatt samme IP-adresser

– De gikk på 115 volt og trengte trafo. Jeg var også innom SRI (Stanford Research Institute, journ. anm.) og fikk tre klassenett (129.240.x.x, 192.241.x.x og 129.242.x.x) som fortsatt brukes av hele universitetsnorge i dag. Med Cisco-rutere ble det stabilt og bra nett, forteller Lande.

Han roser den tidligere kollegaen Jens Thomassen for dette.

– Jens var ekstremt dyktig til å fikse og finne ut av diverse problemer, og løste det meste. Han var første sjef for .no-domenet. Han har aldri fått æren for sin innsats for norsk internett. Han fikset på kildekoden for Unix, husker jeg, slik at det funket både på VAX og SUN (big endian-> small endian). Utrolig dyktig person!, skriver Lande.

Politisk ukorrekt

– Dessverre stoppet Tanum-forbindelsen allerede i 1986, og vi hadde lurvete og stusslige forbindelser. På den tiden var internett politisk ukorrekt, spesielt på EDB-sentrene (RUNIT i Trondheim og EDB-senteret i Oslo). Der var det X.25 og OSI-protokoller som var framtiden, og dette internett-tullet kom til å forsvinne av seg selv (sitert fra RUNIT-blad i 1989), fortsetter Lande.

Problemet var å skaffe penger til raske datalinjer til utlandet, og TF/Ifi hadde ikke midler.

NORDUNET og NIX

– Sammen med Pål bestemte vi oss for å prøve å få til en nasjonal søknad om etablering av et universitetsnett. Det var umulig å få til en internettløsning. Vi rigget til møter og lot dem holde på med diverse standarder, inklusiv DECNet og BITNET, basert på X.25, men vi «bidro» med våre CISCO-rutere og fikk lov til å kjøre internett i tillegg. Dette opplegget fikk penger og NORDUNET ble dannet, forteller Lande.

Han forteller at et drivende element for å komme i gang, var Petter Bjørstad, som nylig hadde vendt tilbake fra USA til Universitetet i Bergen.

– Der var det ikke internettforbindelse, og det ville han ha. Han hostet opp 1 million kroner til formålet og medvirket til at NORDUNET måtte ha internett. Med den første millionen fikk vi i gang NIX som felles node for internett i Norge på EDB-senteret, og den noden eksisterer vel fortsatt?

Satt helt stille og holdt i gang internett

– Det jeg fikk til, var å få Jens i Oslo og Håvard Eidnes i Trondheim som driftsansvarlige. De var eksperter på CISCO-løsningen vi allerede disponerte. Dette var jo operative løsninger, og da utenlandslinje var anskaffet, ble internett umiddelbart operativt. Det ble brukt betydelige midler på innkjøp av X.25-utstyr, men det ble bare satt i hyllen og aldri benyttet, forteller Lande.

– Ledelsen ved EDB-sentrene tror/trodde fortsatt at det var et «multi-plugg»-nettverk, men det stemmer ikke med virkeligheten. Til tross for at Arne Moi i kunnskapsdepartementet, samt ledelsen til EDB-sentrene, trodde at det var et «paneuropeisk» datanett, så satt Jens og Håvard helt stille og holdt i gang internett. NORDUNET har egentlig vært internett helt siden 1987, selv om dette ikke er allment kjent/akseptert, avslører Lande.

– Det var tider det …, avslutter han.