Det hele startet med en krasj. I dag fyller internett 50 år

Bransjen digi.no dekker er relativt ung, så det er ikke så ofte vi får omtale teknologier og begivenheter som oppsto eller skjedde for så lenge som 50 år siden. Året 1969 huskes av de fleste kanskje best for månelandingen og Woodstock-festivalen. Men samme år skjedde det en begivenhet som må sies å ha hatt langt større betydning for ettertiden, nemlig internettets fødsel.

Krasjet

Den 29. oktober 1969, på kvelden lokal tid, gjorde studenten Charley Kline ved University of California, Los Angeles (UCLA), det første forsøket på å sende en melding over Arpanet, som forløperen til internett het. Men på dette tidspunktet besto Arpanet av bare to noder.

Kline benyttet UCLAs SDS Sigma 7-datamaskin og ville sende bokstavene «l o g» til SDS 940-datamaskinen ved Stanford Research Institute (SRI) i Menlo Park, California. Da skulle SRI-maskinen sende bokstavene «i n» tilbake.

Så langt kom man ikke. Sendingen av de to første bokstavene gikk bra. Over telefon ble det bekreftet at de var mottatt. Men da g-en skulle overføres, krasjet datamaskinen til UCLA.

Saken fortsetter under bildet.

Fikk knapt noen oppmerksomhet

Sånn sett var «lo» den første meldingen som ble sendt over internett. Det første virkelig vellykkede forsøket skjedde omtrent en time senere, klokken 22.30 lokal tid. Da gikk det akkurat som det skulle. Hos SRI var det en annen ung programmerer, Bill Duvall, som mottok meldingen.

– Da vi sendte den første meldingen, var det ingen reportere, kameraer, båndopptakere eller skribenter til å dokumentere den store begivenheten, sa professor Leonard Kleinrock i et intervju i 2004.

– Vi visste at vi holdt på å skape viktig, ny teknologi som vi regnet med at ville bli nyttig for en del av befolkningen, men vi hadde ingen anelse om hvor viktig hendelse det virkelig var, sa Kleinrock.

Kleinrock var Klines veileder. Allerede som MIT-student tidlig på 1960-tallet utviklet Kleinrock matematiske teorier for pakkesvitsjede nett, inkludert køteori. Denne kvelden den 29. oktober 1969 fungerte pakkesvitsjing mellom datamaskiner for første gang.

Arpanet var oppkalt etter og grunnlagt av ARPA ( Advanced Research Projects Agency), en forskningsorganisasjon underlagt det amerikanske forsvarsdepartementet. Den har senere skiftet navn til DARPA.

Flerbruksnettverk

I 1969 var ikke datanettverk noe helt nytt konsept. I en pressemelding fra UCLA i 1969 om etableringen av Arpanet, uttalte Kleinrock at datanettverket til radarsystemet SAGE (Semi-Automatic Ground Environment) var blant de første, da det kom på 1950-tallet. Noe senere kom også SABRE (Semi-Automated Business Research Environment), et reservasjonssystem for flyreiser hos American Airlines. Han beskrev dessuten det amerikanske telefonnettverket som datidens største datanettverk.

Den store forskjellen, ifølge Kleinrock, var at de tre nevnte nettverkene var svært spesialiserte og beregnet for én type oppgave. Arpanet skulle koble sammen et bredt spekter av forskjellige datamaskiner, i første omgang i forbindelse med ikke-gradert forskning.

Spådde riktig

– Akkurat nå er datanettverk fortsatt på småbarnsstadiet, men etter hvert som de vokser opp og blir mer sofistikerte, vil vi sannsynligvis se spredningen av computer-tjenester, som, akkurat som dagens strøm- og telefontjenester, vil leveres til individuelle hjem og kontorer på tvers av landet, avsluttet Kleinrock i pressemeldingen.

IMP-er

Arpanet ble utvidet kort tid etter. Innen 5. desember 1969 var også University of California, Santa Barbara og University of Utah koblet på. Deretter ble Arpanet strukket på tvers av hele USA da bedriften Bolt Beranek and Newman (BBN) i Cambridge, Massachusetts, ble tilknyttet.

Det var BBN som hadde utviklet og levert IMP-ene (Interface Message Processor), enhetene som koblet datamaskinene til datanettverket. På mange måter var en IMP en slags forløper til dagens rutere.

Deretter fortsatt veksten. Antallet IMP-er var 13 i desember 1970.

Norge kom med

I de neste årene ble Arpanet spredt til enda flere lokasjoner i USA. Først i juni 1973 ble Arpanet internasjonalt, ved at det ble opprettet en node på NORSAR (Norwegian Seismic Array) på Kjeller, Norge. Forbindelsen over Atlanterhavet var satellittbasert, ble hentet ned ved tidligere Tanum Teleport i Sverige og gikk via kabel fram til Kjeller.

Enkelte kilder oppgir at forbindelsen i stedet gikk via satellitt til London, og via kabel til Kjeller. Men det stemmer ikke med kart over datidens Arpanet, som det under. Det viser at Arpanet-forbindelsen mellom London og USA gikk via kabel til NORSAR, og deretter via satellitt til USA.

Flere kart over veksten til Arpanet finnes i denne artikkelen.

TCP/IP

På denne tiden fantes det flere ulike typer pakkesvitsjede nettverk, som benyttet forskjellige protokoller til blant annet formateringen av pakkene. Dette gjorde det umulig å overføre noe mellom de ulike nettverkene.

I 1974 forsøkte forskerne Vint Cerf og Robert Kahn å løse dette med en ny datakommunikasjonsprotokoll designet spesielt for å støtte tilkobling blant ulike pakkesvitsjede nettverk. Denne ble kalt for Transmission Control Protocol (TCP).

Noen år senere, for bedre å kunne håndtere overføringen av sanntidsdata, inkludert tale, splittet de TCP i to deler. Den ene delen kalte de for Internet Protocol, eller IP for korthets skyld. De to protokollene ble sammen kalt for TCP/IP.

Ikke minst IP er grunnleggende for internett den dag i dag.

Det moderne internettet

I 1981 ble det lagd en overgangsplan for å migrere alle de 400 vertene på Arpanet fra NCP-protokollen (Network Control Program) til TCP/IP. Fristen for migreringen ble satt til den 1. januar 1983, som i ettertid har blitt ansett som fødselsdagen til det moderne internett.

Definisjonen av et internett er et nettverk som kobler sammen flere andre nett. Det er vanskelig å sette noen nøyaktig dato for når internett ble etablert. Et mulig anledning kan ha vært en demonstrasjon arrangert i 1977 av Cert og Kahn. Da ble Arpanet koblet sammen med SatNet (Atlantic Packet Satellite Network) og PRNet (San Francisco Bay Packet Radio Net) for å demonstrere at de tre nettverkene kunne kommunisere med hverandre ved hjelp av TCP.

«Internet» ble fra 1983 brukt som en samlebetegnelse for Arpanet og alle andre nettverk som var knyttet til Arpanet ved hjelp av TCP/IP.

Samme år ble den militære bruken av Arpanet fysisk separert i et eget, ikke-gradert nettverk – MILNET.

Kommersielle tilbydere

I årene som fulgte ble stadig flere nettverk, ikke minst hos forsknings- og utdanningsinstitusjoner knyttet til internett. Dette førte blant annet til at Arpanet ble lagt ned i 1990. Det var ikke behov for det lenger.

På 1980-tallet begynte visse kommersielle selskaper som CompuServe og AOL (America Online) å tilby en viss tilgang til internettbaserte tjenester som epostutveksling. Historien er uklart, men enkelte hevder at australske Dialix, i dag eid av Sublime IP, kan ha vært først i verden til å tilby kommersiell, direkte tilgang til internett i 1989.

WWW

Selv om det var mange tjenester på internett allerede på denne tiden, var det framveksten av World Wide Web (WWW – weben) som gjorde internett interessant for forbrukere. Her kunne hvem som helst med tilgang til en webserver publisere nyttig og unyttig informasjon på en relativt enkel måte, og alle med en nettleser og internettilgang kunne lese den.

Weben ble lansert i 1991, men virkelig fart i sakene ble det først med lanseringen av nettleseren Netscape Navigator, som kom i 1994.

Oslonett

Norges første kommersielle internettilbyder var Oslonett, som ble etablert i 1991. Selskapet tilbydde oppringt internettilgang til både småbedrifter og privatpersoner i osloområdet. I 1993 lanserte Oslonett det første norske nettstedet utenom akademia. På dette nettstedet ble resultatene fra OL på Lillehammer lagt ut fortløpende. Året etter lanserte Oslonett søketjenesten Kvasir, som fortsatt lever.

Nettstedet til Oslonett ble i 2014 innlemmet i Norges dokumentarv.

Arrangement

Det at internett er 50 år, kommer til å bli markert mange steder. Der hvor det hele startet, ved UCLA, inviteres det i dag til et stort arrangement, hvor mange av hovedpersonene fra 1969 og fram til i dag vil delta og holde taler og foredrag.