internett

Flere års ventetid på IP-adresser

Køene vokser etter at internett gikk tom for ledige IPv4-adresser.

Tålmodighetsprøve: For mange selskaper er veien til internett bokstavelig talt satt på pause.
Tålmodighetsprøve: For mange selskaper er veien til internett bokstavelig talt satt på pause. Illustrasjonsfoto: Colourbox/Romantiche. Montasje: digi.no

Virksomheter over hele verden opplever nå lange ventetider for å få tildelt IPv4-adresser. Køene strekker seg fra flere måneder til mange år.

Det er lenge siden forrådene i de regionale registrene, som grovt sett har ansvaret for hver sin verdensdel, gikk tomme.

I Europa er ventetiden i ferd med å nærme seg to år, viser oversikten til det europeiske internettorganet RIPE NCC.

Tidvis blir enkelte ressurser frigitt for gjenbruk, men etterspørselen er langt høyere og kurven er stigende.

I Nord-Amerika (internettregisteret ARIN) er ventetiden på nivå med Europa eller lenger. Verst stilt er Latin-Amerika der den regionale registraren LACNIC opererer med ventetider opp mot 10 år.

Ventetiden varierer avhengig av faktorer som organisasjonstype, størrelse på forespørsel og om man står på en eksisterende venteliste. Leasing eller kjøp på andrehåndsmarkedet antas å ha blitt vanligere og dyrere.

Prisvekst

Gjennomsnittsprisen for en IP-adresse steg fra rundt 10 dollar i 2014 til en topp på 60 dollar under pandemien. Nå har den falt til omtrent 30 dollar, ifølge en oversikt på nettstedet IPv4.global.

Verdens forråd av IPv4-adresser begynte å tømmes for omtrent et tiår siden. Digi har i mange år skrevet om den nødvendige overgangen til IPv6, som i motsetning til iPv4 sine 4,3 milliarder muligheter har et tilnærmet «uendelig» adresserom.

Overgangen fra IPv4 til IPv6

Internett har i praksis gått tom for IPv4-adresser. De siste blokkene ble tildelt for over et tiår siden. Nettet kan ikke vokse gjennom videresalg, og resirkulering av adresser og teknologier som NAT (network address translation) skaper flere problemer enn de løser.

Se også vår temaside om IPv6

Overgangen til IPv6 er nødvendig, men treg – til tross for at støtte er lovpålagt for offentlige virksomheter i Norge siden 2023. Nkom har oppfordret internettleverandører til å aktivere IPv6 for å sikre fremtidig vekst.

Da IPv4 ble utviklet på 1970-tallet, ble 4,3 milliarder adresser ansett som tilstrekkelig. IPv5 var et mislykket eksperiment, og for å unngå forvirring fikk den skalerbare arvtakeren navnet IPv6. I tillegg til et nærmest ubegrenset adresserom gir IPv6 også bedre funksjonalitet, ytelse og sikkerhet.

Det er verdt å merke seg at IPv4 ikke forsvinner, men vil eksistere side om side i overskuelig framtid, gjennom en dualstack-løsning.

Powered by Labrador CMS