Halvparten av internett-trafikken kommer fra boter: Spår internetts død

Er du en bot?

Du prøver nok å svare nei – uansett om du er det eller ikke.

Men sannsynligheten for at det faktisk er en bot og ikke et menneske som leser dette akkurat nå, øker år for år. Så mye at en milepæl nå er nådd:

51 prosent av all internettrafikk kommer i dag fra bots, viser «Bad Bot Report», utarbeidet av det amerikanske sikkerhetsselskapet Imperva.

Teorien om at botter vil overdøve og til slutt utkonkurrere mennesket på internett, kalles teorien om «det døde internett», og den kan få vidtrekkende konsekvenser.

For bots som fører samtaler og planlegger med andre bots, har en tendens til å finne opp virkeligheter og hallusinere. Det kan på sikt føre til en strøm av feilinformasjon, mener Mikkel Flyverbom, professor i kommunikasjon og digital transformasjon ved Copenhagen Business School (CBS).

– Når botter overtar internett, risikerer vi at feilinformasjon og dårlig kvalitet sprer seg raskere enn mennesker klarer å følge med. Det undergraver både tilliten til informasjon og selve fundamentet for digitale fellesskap, sier han.

Han kaller derfor teorien om det døde internett «sannsynlig», men ser det heller som et internett i forfall – en utvikling som reiser grunnleggende spørsmål.

– Det skaper et eskalerende kappløp, og så reiser det jo også det store spørsmålet om hva vi egentlig skal bruke kunstig intelligens og digitale plattformer til, hvis plattformene primært er befolket av bots som snakker med bots.

– Tenk deg et internett der bots produserer innhold for andre bots. Ingen mennesker får noe ut av det, men vi bruker fortsatt enorme mengder energi på å holde maskinene i gang. Det er en fullstendig håpløs situasjon, sier Mikkel Flyverbom.

Og det er ikke bare feilinformasjon og energitap vi bør frykte, mener han.

For med fremveksten av lett tilgjengelige KI-verktøy er også terskelen for cyberangrep senket, noe som gjør det mulig å skape og ta i bruk ondsinnede bots i stor skala – de såkalte «bad bots».

Invasjon av bad bots

37 prosent (en økning på fem prosentpoeng fra i fjor).

Så stor andel av de 51 prosentene med bot-produsert nettrafikk kommer fra det man kaller «bad bots».

For bots finnes både i godartede og ondsinnede varianter.

De såkalte «good bots», som fortsatt utgjør flertallet, har som hovedoppgave å gjennomsøke og overvåke nettsider for å indeksere dem til søkemotorer som Google. I samme kategori finner man også bots på sosiale medier som kan publisere innhold eller samhandle med brukere uten direkte menneskelig innblanding.

«Bad bots», derimot, brukes med ondsinnet hensikt. De kan for eksempel utføre DDoS-angrep, der et nettsted eller dets infrastruktur overbelastes av kunstig trafikk. Under samme kategori finner man også automatiserte svindelforsøk som fyller innbokser, meldingstjenester og sosiale medier med svindel og spam.

Ioanna Constantiou, professor ved CBS' Institutt for digitalisering, ser – akkurat som Mikkel Flyverbom – utviklingen som en alvorlig trussel.

– Botangrep koster både bedrifter og privatpersoner penger og tillit. Med KI blir trusselen bare større, fordi den både muliggjør enkle angrep i stor skala og mer sofistikerte angrep som kan etterligne menneskelig atferd, sier hun.

Hun peker på at særlig små og mellomstore bedrifter er sårbare. De ubeskyttede API-ene (Application Programming Interfaces), som gjør det mulig for ulike programmer og databaser å kommunisere, er et åpent sår i det digitale økosystemet som bots kan utnytte.

– Mindre bedrifter mangler ofte både ressursene og den tekniske kompetansen til å beskytte seg effektivt. Derfor blir de et opplagt mål for automatiserte angrep som utnytter selv små feil i systemene, sier Ioanna Constantiou.

Ifølge rapporten er 44 prosent av bottrafikken rettet mot API-er.

Bots som faktasjekker bots

Men hva er faren ved at de gode botsene fritt får operere og håndheve seg selv?

Svaret dukker opp ved et enkelt Google-søk.

Søker du for eksempel på hvor mange kopper vann man bør drikke om dagen, er det første treffet et KI-generert svar, satt sammen av bots som styrer Googles språkmodell Gemini.

Svaret den kommer fram til, er omtrent 15,5 kopper (3,7 liter) væske om dagen for menn og omtrent 11,5 kopper (2,7 liter) for kvinner.

Det er ikke feil, men problemet oppstår i den blinde tilliten til KI og mangelen på faktasjekk.

Det amerikanske Pew Research Center har dokumentert at sannsynligheten for at en Google-bruker klikker seg videre til en lenke, reduseres med omtrent 50 prosent når man først presenteres for et KI-generert svar.

Altså tar mange de 15,5 koppene for god fisk, uten å tenke over at faktorer som vekt og fysisk aktivitet i stor grad avgjør hvor mye væske man faktisk trenger.

Enten man bruker KI som søkemotor direkte – for eksempel ved å gå inn på ChatGPT og stille et spørsmål – eller søker via Google, blir man altså presentert for botsvar, ikke menneskesvar.

– Når KI-baserte nettlesere filtrerer virkeligheten for oss, risikerer vi å miste forbindelsen til de redaksjonelle, verifiserte og ansvarlige avsenderne av kunnskap, sier Ioanna Constantiou.

Ifølge Reuters er OpenAI dessuten i ferd med å lansere en dedikert KI-basert nettleser, der brukeren i praksis helt kan unngå å bli eksponert for lenker til tradisjonelle kilder som nyhetsmedier og akademiske rapporter.

– Det er problematisk. Det handler ikke bare om risikoen for feilinformasjon, men om en selvforsterkende effekt der det er bots som faktasjekker bots – i en endeløs spiral, sier Mikkel Flyverbom.

Internettets endelikt?

Internett, som en gang ble hyllet som en demokratisk infrastruktur for fri kunnskap og global samtale, ser i økende grad ut til å bli overtatt av automatiserte bots, lukkede KI-systemer og selvrefererende algoritmer – det er de begge enige om.

– Vi risikerer å ende opp med et internett der menneskelig dømmekraft ikke lenger spiller noen rolle. Der sannhet, troverdighet og kunnskap reduseres til datautveksling mellom maskiner. Det er et radikalt brudd med internettets opprinnelige formål, sier Mikkel Flyverbom.

Men der Mikkel Flyverbom ser utviklingen som et skritt mot «det døde internett», mener Ioanna Constantiou at mennesket fortsatt spiller en sentral rolle.

– Den overordnede teorien om at internettet er døende, tror jeg er en overdrivelse. Mennesker produserer og deler fortsatt innhold, men jeg frykter at jo mer bots fyller nettet, desto mindre menneskelig vil det føles, sier hun.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.