Norge konkurrerer med Russland om å få arrangere «internettets framtid»

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik reiser i dag til Kyoto i Japan for å delta på Internet Governance Forum 2023, som starter 8. oktober. IGF er en FN-arrangert konferanse som har vært avholdt hvert år siden 2006 for å diskutere temaer knyttet til hvordan internett skal forvaltes.

På konferansen skal Gjelsvik argumentere for et fortsatt åpent og fritt internett, men en viktig jobb i løpet av dagene i Japan blir også å fremme det norske kandidaturet til å være vertskap for IGF-konferansen i 2025. Det er to land som kjemper om å få avholde den konferansen. Norges motkandidat er Russland.

IGF har eksistert på et mandat som er blitt fornyet én gang tidligere – i 2015, og etter 2025-konferansen skal FNs generalforsamling vedta om dette mandatet skal forlenges for fem nye år, slik at forumet kan fortsette arbeidet sitt i fremtiden.

– Det gjør denne konferansen veldig viktig, sier konstituert avdelingsdirektør for Kommunal-og distriktsdepartementets ekom-seksjon, Christina Christensen, til Digi.

Hun er med kommunalministeren til Kyoto.

– Viktig å fremme synspunkter

IGF har ikke noen myndighet over hvordan internett forvaltes internasjonalt og gjør heller ingen vedtak som er bindende for deltakerne på konferansen. Sigbjørn Gjelsvik mener likevel konferansen er et forum med påvirkningskraft.

– Mange sentrale aktører møtes der og legger mye av premissene for diskusjoner og vedtak som blir gjort i andre fora, sier han.

Under årets IGF er kunstig intelligens, kampen mot fragmentering av internett, cybersikkerhet, digital inkludering og menneskerettigheter noen av temaene for de mer enn 300 punktene som står på programmet fram til konferansen avsluttes 12. oktober.

Blant deltakerne er både myndigheter, interesseorganisasjoner og næringslivet representert. Blant nordmenn på deltakerlista finner vi i tillegg til delegasjonen fra Kommunaldepartementet, representanter for Nkom, IKT-Norge, Digitaliseringsdirektoratet, Utenriksdepartementet, Næringsdepartementet og Statens vegvesen.

Gjelsvik mener konferansen er viktig for å få fremmet norske synspunkter rundt utviklingen av internett.

– Jeg tror mange tar det for gitt at internett er åpent for alle og utvikler seg i en positiv og demokratisk retning. Men internasjonalt ser vi at utviklingen peker i en annen retning. Det blir brukt store ressurser av en del land og aktører som ønsker å legge begrensninger, og hvor det ikke er prinsippet om det åpne, frie internettet som står i fokus, sier han.

Politikken betyr mest

– Det er mange land som legger interne begrensninger på tilgangen til og bruken av internett. Og med dagens verdenssituasjon, hvordan håndterer du det å skulle både argumentere for et åpent internett og samle støtte til et norsk IGF-kandidatur i konkurranse med Russland?

– Det er ikke sånn at det viktigste for Norge er å være vertskapsland for IGF. Det er politikken og ønsket om å påvirke hvordan vi vil at internett skal utvikle seg. Men nettopp ut fra det har vi vært opptatt av å være en aktiv aktør, og derfor har vi meldt oss som vertskapsland, og jeg mener det henger godt sammen å både samle støtte for kandidaturet vårt, og argumentere for et åpent internett.

– Det vil alltid være sånn at det er ulike veier å gå på ulike områder. Men jeg er opptatt av at fra norsk side må vi legge noen tydelige premisser og politikk til grunn for utviklingen av internett, og jobbe målrettet for å få gjennomslag. Selv om det er sterke interesser i motsatt retning også, opplever jeg at det er veldig mange land som støtter vårt syn, sier Gjelsvik.

Krever FN-sikkerhet

– Er Russlands posisjon i IGF annerledes nå enn før invasjonen av Ukraina?

– IGF er et FN-spor hvor hele ideen jo er at alle land skal samarbeide selv om man er uenige, og Russland er fremdeles med i det, sier Christensen i departementet..

Hun forteller at Russland var arrangørkandidat før krigen i Ukraina, og også meldte seg som kandidat før Norge.

– Har Norge blitt bedt om å komme med et motkandidatur til Russland, eller er det et norsk initiativ?

– Initiativet kommer fra oss, sier hun.

Avgjørelsen om hvem som skal arrangere 2025-konferansen blir trolig ikke offentliggjort før nærmere 2024-konferansen. Hvor og når den går av stabelen er ennå ikke bestemt, men signalene går i retning av at det blir i Saudi-Arabia i en gang på høsten.

Christensen forteller at IGF-sekretariatet vil komme til Norge på nyåret for å se om vi har fasilitetene som skal til for å være arrangør.

Det er ikke bestemt hvor i Norge IGF 2025 skal gå av stabelen, dersom Norge får arrangementet. Gjelsvik medgir at størrelsen på konferansen setter begrensninger på hvor i Norge den kan avholdes.

Under årets fem dager lange konferanse i Kyoto er det påmeldt mer enn 7000 deltakere fra drøyt 170 land. IGF er også definert som et FN-møte, med selve møtet som en FN-sone hvor det kreves spesielle sikringstiltak. Det er med på å trekke opp kostnadene på arrangementet, og departementet opplyser at man basert på erfaringene fra tidligere arrangementer må regne med en kostnad på noen titalls millioner kroner for å være vertskap for konferansen.