Åsmund (34) forbereder seg på et hektisk år hos Khan Academy

MOUNTAIN VIEW, CALIFORNIA (digi.no): Få steder i verden er like synonyme med teknologisk innovasjon som Silicon Valley. Den 34-årige dataingeniøren Åsmund Eldhuset fra Kolbotn er en av de som lot seg lokke av dette, og etter ti år i Trondheim, flyttet han over dammen i oktober 2014.

Først tilbrakte han to år i selskapet Medallia, før han i 2016 gikk til undervisningsorganisasjonen Khan Academy, der han har vært siden - begge disse i silisiumdalen.

– På tross av mange samfunnsmessige problemer synes jeg USA er et ganske eventyrlig land på mange måter, og det er jo her i Silicon Valley de store IT-eventyrene utspiller seg. For meg har det alltid virket spennende. Pinlig nok så jeg for meg stedet som en paradegate der alle IT-firmaene lå som perler på en snor, men det var ikke tilfellet, ler han.

Hans første jobbopplevelse i USA var allerede for over 12 år siden, da han hadde sommerjobb hos Microsoft i Seattle i 2007. Et opphold han beskriver som veldig bra, og som ga mersmak.

– Internship-et jeg hadde var velorganisert, men siden Microsoft er et så gigantisk firma, følte jeg at jeg druknet litt i massen. Seattle var et fint område, og jeg var på mange fine turer som gjorde meg gira på å være litt i USA, og ha muligheten til å reise rundt og se den flotte naturen her, forteller han.

Fra underviser til fulltidsutvikler

Etter endte studier i 2009, og med en mastergrad som sivilingeniør i datateknikk, likte han seg så godt i Trondheim at han skaffet seg jobb i Bekk Consulting sin avdeling i byen, samtidig som han jobbet som undervisningsassistent ved NTNU, hvor han holdt repetisjonsforelesninger.

Det var ikke før fem år senere at han ble kontaktet av Medallia, grunnlagt av en nordmann og en amerikaner, som spurte om han ville returnere til USA og jobbe for dem.

– Jeg følte at jeg hadde det veldig bra i Trondheim, men jeg tenkte at det kanskje var på tide å prøve noe nytt. Tilbudet kom på et godt tidspunkt, siden jeg hadde gått rundt og tenkt på det en stund. Jeg trengte bare det lille dyttet.

Han forklarer at prosessen for å få H-1B-visum, slik som han, kan være vanskelig, da det amerikanske utenriksdepartementet holder en loddtrekning om hvem som i det hele tatt får søknaden sin behandlet.

Ifølge Eldhuset er det under en tredjedels sjanse for å slippe igjennom dette nåløyet. Selv var han heldig og slapp igjennom på første forsøk, og i hans tilfelle tok det omkring et halvår fra han sa ja til jobbtilbudet til han var på plass i USA.

– Selv om jeg fortsatt var usikker på om det var dette jeg hadde lyst til, innså jeg at dette ikke bare var en god sjanse, men også at den var ikke-repeterbar. Hadde jeg sagt nei og senere prøvd på nytt, kunne det tatt flere år før jeg hadde fått visumet igjen. Også tenkte jeg at jeg skulle slutte å syte over at jeg var singel, og heller utnytte friheten til å kunne flytte når som helst, ler han.

Han synes det var teknisk interessant å jobbe for Medallia, men innså at det til slutt var vanskelig å bry seg om produktet, som er et analyseverktøy for å måle kundetilfredshet. Etter to år hos firmaet ville han finne noe annet å bruke tiden på, noe som virkelig betød noe for han.

– Da måtte jeg sette meg ned og tenke litt - for hva er egentlig det? Konklusjonen min var at selv om det er en klisjé, så vil jeg prøve å gjøre verden til et bedre sted. Jeg tror at spesielt undervisning og helse er de mest grunnleggende ordningene som trengs for at folk skal ha det bra og at samfunnet kan være noenlunde jevnt.

Naturlig overgang til Khan Academy

Det viste seg å være vanskelig å finne et godt svar på hvem som gjør mest nyttig innen helsesektoren, mens Khan Academy tidlig pekte seg ut mye klarere som et firma med spennende prosjekter innen undervisning.

Firmaet er en nonprofit-organisasjon, grunnlagt av Salman Khan i 2008, og har som formål å lage gratis nettverktøy som hjelper studenter å lære. Ifølge tall publisert av Khan Academy selv, var det 71 millioner registrerte brukere av tjenesten deres i slutten av 2018. Samme år ble det brukt omtrent 8 milliarder minutter på deres sider av brukere verden over. Undervisningsmaterialet kommer i en kombinasjon av artikler, videoer og interaktive oppgaver.

Det er omkring 80 utviklere ansatt hos Khan Academy i dag. Åsmund har tittelen senior software engineer, og jobber i et team kalt content platform.

– Produktet til Khan Academy er i stor grad undervisningsinnholdet. Dette innholdet må jo skapes en plass, så vi i content platform bygger verktøyene som lærerne bruker til å lage innholdet. Dessuten lager vi verktøyene som oversetterne bruker til å gjøre innholdet tilgjengelig på over 40 forskjellige språk.

Må skrive om hele koden

Backend-koden til Khan Academy er skrevet i Python 2, som Python Software Foundation kuttet støtten til fra og med 1. januar i år. De oppfordrer brukere til å oppgradere til Python 3. Dersom det skulle dukke opp bugs eller sikkerhetshull i fremtiden, vil ikke disse bli fikset.

Khan Academy kjører i Googles skytjeneste, og Google er forpliktet til å støtte Python 2 i minst ett år til.

– Dersom vi ikke gjør noe nå, kommer Khan Academy til å slutte å fungere 1. januar neste år, noe som hadde vært trist. Derfor må vi over på noe annet.

Den mest åpenbare løsningen ville ha vært å oppgradere til Python 3, men siden oppgraderingen er komplisert på grunn av noen dyptgripende forskjeller fra versjon 2, bruker de denne muligheten som inspirasjon til heller å bytte språk fullstending. Det nye språket de har sett seg ut er Go (Golang), et programmeringsspråk fra Google som ligner en del på C, og som har mye høyere ytelse enn Python.

– Jeg er glad for at Go er statisk typet, i motsetning til dynamisk typet, slik Python er. Det tar litt mer tid å skrive koden av den grunn, men den blir mer mye behagelig å lese fordi man raskere forstår hva formålet er. I et program som har ni hundre tusen kodelinjer spredd over fire tusen filer er det viktig å kunne orientere seg. Den statiske typingen gjør det mye lettere å navigere koden.

Mesteparten av 2020 vil dermed gå med til å skrive om koden, og det er antatt at produktiviteten vil være litt lavere i startfasen mens utviklerene fortsatt bruker tid på å lære seg Go, samtidig som de jobber med det.

Fra én boble til en annen

Åsmund innrømmer at før han kom til Silicon Valley i 2014, var han litt redd for hvordan det kom til å være å bo på en «normal» plass, utenfor NTNU-bobla. Det som møtte han var en ny boble, som deler noen likheter med den forrige.

– Om man er på en restaurant er det stor sjanse for at de ved nabobordet snakker om den nyeste teknologien. Dersom du har sett Silicon Valley-serien, så tar de en del på kornet der. Man finner mange subkulturer i Silicon Valley, og jeg har ingen tvil om at det er flere firmaer som er akkurat som i serien, med folk på egotripp i ledelsen og «brogrammers». De firmaene holder jeg meg unna.

Han får ofte spørsmål fra venner og familie om han noen gang kommer hjem, eller om han skal bli amerikansk statsborger.

– Det er mye som er samfunnsmessig galt her, og USA sliter med mye historisk bagasje som også har store ringvirkninger i dag. Sånn sett er det ikke et sted jeg vil etablere meg permanent.

Selv om han trives på nåværende tidspunkt, tilbringer han rundt ti uker i Norge hvert år, og fokuserer på å opprettholde båndene med venner hjemme. Likevel bedyrer han at han har det veldig bra her enn så lenge, og at han prøver å gjøre mest mulig ut av eventyret sitt her.

– Jeg reiser mye rundt, og har så langt vært i 27 delstater. Målet var opprinnelig å besøke alle, men jeg har innsett at ikke alle er like interessante for meg. Når jeg flytter hjem kommer jeg nok til å savne det kulturelle mangfoldet og aksepten for annerledeshet som finnes her i Bay Area, og jeg kommer nok hjem som en mer utadvendt og åpen person enn jeg var da jeg reiste hit, avslutter han.