Gjør nettbanken klar for fremtidens internett: – Ingen triviell oppgave

Internett er teknisk sett tom for IPv4-adresser, men overgangen til den forløsende arvtakeren har gått sakte.

DNB har nå aktivert IPv6-støtte for kundene sine, som en av de første bankene i Norge og Europa.

Hva betyr det, og hvorfor skjer dette nå? Vi har snakket med Marius Nerlien, seksjonsleder for IT-sikkerhetstjenester i DNB, for å få svar.

Gradvis overgang

– Dette betyr at våre kundekanaler, som dnb.no og mobilbanken, nå støtter IPv6. Overgangen til IPv6 er en naturlig modernisering av våre digitale tjenester og et skritt mot en mer fremtidsrettet infrastruktur, sier Nerlien.

– Hvorfor har dere valgt å gjøre dette nå?

– Vi har diskutert IPv6 internt i mange år, men det har alltid kommet som en add-on til andre prosjekter. Nå så vi et mulighetsrom i forbindelse med andre større plattformendringer, og vi hadde et kompetent team som ønsket å få det på plass. Det ble aldri et strukturert prosjekt, men heller noe vi har jobbet inn gradvis, sier han.

– Det passer egentlig aldri, vi måtte finne tid mellom mange andre endringer. Nå oppsto det en mulighet før et større arbeid som skal skje senere i 2025.

Ikke trivielt

– Hvilke fordeler gir IPv6 sammenlignet med IPv4?

– Den største fordelen med IPv6 er at det gir et nærmest ubegrenset antall IP-adresser. Det betyr at vi slipper å bruke løsninger som NAT, som har vært nødvendig på grunn av knapphet på IPv4-adresser. I tillegg har IPv6 en mer effektiv måte å frakte nettverkspakker på fra A til B, som på sikt kan gi bedre ytelse og sikkerhet.

Storbanken kan ha anslagsvis 150 bakenforliggende systemer og applikasjoner, noe som øker kompleksiteten, etter det Digi får opplyst.

– Har dette vært en krevende overgang?

– Det har ikke vært trivielt. Teknisk sett er det ikke vanskelig å aktivere IPv6 i seg selv. Utfordringen ligger i systemene rundt, særlig sikkerhetssystemene og anti-svindel-løsninger vi har, som må tilpasses for å håndtere IPv6-trafikk korrekt. Vi har jobbet mye med logging, analyse og kommunikasjon mellom systemer for å sikre at alt fungerer optimalt.

DNB gjør dette 27 år etter at IPv6 for første gang ble tatt i bruk i Norge, nærmere bestemt i 1998 ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo.

– Dette har tatt tid av flere grunner, som vi i bransjen må anerkjenne. Det krever innsats, kompetanse og vilje – og er ikke noe man bare skrur på. Som bank har vi et stort ansvar for å sikre etterlevelse av regulatoriske krav og ha gode kontrollmekanismer. For oss har dette særlig handlet om våre anti-svindelsystemer.

Urovekkende lavt

– Hvor mange av DNBs kunder bruker IPv6?

– Vi ser at omtrent 50 prosent av kundene våre nå benytter IPv6, som er noe høyere enn forventet, men samtidig i 2025 urovekkende lavt.

– Hvorfor er det urovekkende?

– Jeg synes det er lite i 2025. De fleste enheter som produseres i dag, har støtte for IPv6. Problematikken rundt IPv4 har vært diskutert i mange år. Skal vi komme oss videre, må flere store aktører ta grep.

– Hva er de største utfordringene for andre aktører som ønsker å innføre IPv6?

– Mange sitter nok stille i båten fordi de føler at de ikke har et akutt behov for det. Siden det finnes fungerende løsninger for IPv4, oppleves ikke overgangen som kritisk. Men for å være rustet for fremtiden, er det viktig at flere aktører følger etter.

– Hva er neste steg for DNB på IPv6-reisen?

– Akkurat nå kjører vi en såkalt NAT64-løsning, der IPv6 er aktivert i front, mens backend fortsatt er basert på IPv4. Det langsiktige målet er å gjøre flere interne systemer fullstendig IPv6-native. Det vil ta tid, men vi har startet prosessen, sier Nerlien.