it-bransjen

9 av 10 er konsulenter: – Mangel på respekt for offentlig pengebruk

Det skulle satses på intern kompetanse i Felles IKT-prosjektet. Siden oppstarten i 2021 har derimot andelen konsulenter skutt i været.

Tage Pettersen er stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Kommunal- og forvaltingskomiteen på Stortinget.
Tage Pettersen er stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Kommunal- og forvaltingskomiteen på Stortinget.

– Nok en gang viser Arbeiderpartiet mangel på respekt for offentlig pengebruk, sier Tage Pettersen til Digi.

Høyre-politikeren er medlem av Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. De har et overordnet ansvar for digitaliseringen av Norge.

Han mener digitaliserings- og forvaltningsministeren har mistet kontrollen over pengebruken på Felles IKT-programmet.

9 av 10 er konsulenter

Statens prestisjeprosjekt skal styrke sikkerheten og gi bedre samhandling og kommunikasjon på tvers av departementene ved hjelp av en ny, sikker IT-plattform.

Siden 2021 har antallet konsulenter som jobber med utvikling på programmet økt fra 6 til 62 i 2026, viser Riksrevisjonens gjennomgang.

Samtidig har interne årsverk gått fra 3 til 8.

Andelen interne ressurser har dermed gått i feil retning. Fra 33 prosent i 2021 til 12 prosent i 2026.

Samtid var målsetningen at prosjektet skulle løses med 50 prosent interne ressurser. Det ble senere redusert til 40 prosent.

Før valget i 2021 sa Masud Gharahkhani (Ap) at konsulentbruken i staten skulle ned.

Melkeku

Arbeiderpartiet var da på hugget.

De mente offentlig sektor kunne spare én million kroner for hver stilling de fylte selv, fremfor å bruke konsulenter.

– Staten skal ikke være melkeku for konsulenthusene, sa Gharahkhani da.

Likevel er utgiftene til konsulenter på vei opp igjen, viser tall fra Statsregnskapet. Det skjer etter en liten nedgang i 2024.

I 2025 brukte staten 5,8 milliarder kroner på konsulenttjenester til utvikling av programvare og IKT-løsninger.

Pettersen viser til kontrollsaken på Stortinget om pengebruken på IKT-prosjektet i fjor høst.

Daværende leder for kontroll- og konstitusjonskomité, Peter Frølich (H), kalte håndteringen av prosjektet en politisk skandale.

Tar kritikk

Pettersen mener at nå må noe gjøres.

– Dette er skattebetalernes penger, ikke statens. Det er ikke prosjektet som er problemet, men manglende politisk kontroll, sier han til Digi.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier regjeringen siden 2022 har pålagt statlige virksomheter å redusere konsulentbruken.

Tung sier at hun synes konsulentbruken i Felles IKT-prosjektet er høy.

– Det tar vi på alvor. Samtidig er det komplekse IT-leveranser, hvor staten må sikre framdrift og kvalitet – og at løsningene faktisk blir levert, sier hun.

Statsråden mener den geopolitiske situasjonen i verden og dataangrepet på departementene i 2023 har komplisert arbeidet.

– Det gjorde at de tidligere IKT-miljøene i departementsfellesskapet måtte prioritere sikker og stabil drift av de eksisterende plattformene.

– Dermed var det lite kapasitet å frigi inn i utviklingsarbeidet, argumenterer hun.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap). Foto: Arash A. Nejad
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

Fortsetter med konsulenter

Direktør for Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO), Anders Aagaard Sørby, sa til Digi i forrige uke at behovet for konsulenter vil vedvare på Felles IKT-programmet også fremover.

Han forklarte at det var helt nødvendig med innleid kompetanse for å klare å gjennomføre programmet.

Ifølge Sørby er det ikke mulig å løse digitaliseringsprosjektet uten innleide ressurser.

Det skyldes at fagmiljøene til DIO har måttet prioritere sikker og stabil drift av eksisterende plattformer, fremfor å frigi kapasitet til utviklingsarbeidet.

– Vi jobber aktivt med å redusere konsulentbruken på områder der vi kan bruke interne ressurser og kompetanse, sa Sørby.

Powered by Labrador CMS