Ålesund-selskap vil erobre Canada

Norge og Canada er enige om å modernisere handelsavtalen fra 2008. Dagens regelverk dekker i hovedsak fysiske varer og toll, men nå skal tjenestehandel inn i varmen.

For Jørn Klungsøyr, gründer og daglig leder i Ålesund-baserte Zegeba, er timingen perfekt. Selskapet leverer en skybasert løsning for digitalisering av arbeidsprosesser i maritim industri.

– Vi jobber aktivt opp mot Canada og ser en veldig god match i forretningskulturen. At det kommer en ekstra gulrot med en ny handelsavtale er fantastisk positivt, sier Klungsøyr til Digi.

Selv om han jubler er det med et aldri så lite forbehold, for det er stadig litt uklart hva en revidert handelsavtale kan bety for norske programvarehus i praksis. Først må avtalen forhandles.

Føtter på bakken

Zegeba har 15 ansatte i Norge og kan skilte med størrelser som Kongsberg-gruppen og Archer på kundelisten. Med canadisk investor allerede på laget er ambisjonen å etablere virksomhet i Canada.

– Vi forventer å ha føtter på bakken med en permanent tilstedeværelse i løpet av et års tid.

Klungsøyr mener en ny handelsavtale kan bidra til nødvendig stabilitet for virksomheter som vil satse.

– Det tydeliggjør at norske leverandører er trygge partnere for canadisk industri. Selv om vi primært retter oss mot private bedrifter, vil en avtale som åpner for offentlige anbud også gagne oss gjennom våre kunder som er underleverandører, forklarer han.

Vil matche EUs rettigheter

Næringsminister Cecilie Myrseth påpeker i en uttalelse at avtalen fra 2008 ikke lenger gjenspeiler de kommersielle forbindelsene mellom landene.

– Vi selger kunnskap og tjenester til hverandre. Dette er områder som ikke er dekket i dag, sier Myrseth.

I 2025 utgjorde norsk tjenesteeksport til Canada 13,4 milliarder kroner, men IKT-sektoren mangler i dag formelle rettigheter i avtaleverket. Det er en målsetning å sikre norske selskaper de samme fordelene som EU-bedrifter har i Canada.

– Det vil innebære både forenklede prosedyrer og sterkere rettigheter til å delta i anbudskonkurranser enn det vi har i dag, sier kommunikasjonsrådgiver David G. Berg Tvetene i Nærings- og fiskeridepartementet til Digi.

KI-samarbeid på trappene

Samtidig som handelsavtalen skal pusses opp, har Norge signert en felles uttalelse om samarbeid med Canada om kunstig intelligens (KI) og digital suverenitet. Norge vurderer også å bli med i Sovereign Technology Alliance for å redusere digital avhengighet.

Bransjeorganisasjonen Tek Norge mener samarbeidet er viktig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

– Det er veldig gledelig at det nå blir mer samarbeid med Canada. Det handler blant annet om verdiskaping, beredskap, konkurransekraft og om å bygge trygg KI-infrastruktur med nære allierte, sier Jarle Roheim Håkonsen, direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i Tek Norge.

Han påpeker at norsk teknologinæring står klar til å ta en sentral rolle i å oppnå målene i den nye avtalen.

– Norge er spesielt godt posisjonert til å bidra, med grønn energi, sterk kompetanse og betydelig kapasitet under oppbygging, konstaterer Håkonsen.

Tydelig økt interesse: – Godt med frihandel

– I det øyeblikksbildet vi ser nå med tariffer, straffetoll og andre handelshindringer, er det godt å ha frihandelsavtaler, sier Geir Haugum.

Lederen for Innovasjon Norge i Canada påpeker at slike avtaler er blitt stadig viktigere for alle norske selskaper, inkludert IT-sektoren, da de forenkler eksporten til markeder utenfor Norge.

– Vi ser en tydelig økt interesse for det canadiske markedet fra norske selskaper, konstaterer Haugum på e-post til Digi.

Eksportverdien for IKT ble anslått til rundt 14 millioner canadiske dollar i 2024, men ifølge Haugum skjuler trolig mye av den faktiske teknologieksporten seg i statistikken for havnæringene.

Han forklarer at IT-selskaper gjerne følger i kjølvannet av etablerte sektorer som energi, akvakultur og maritim industri. Strategien er ofte å utnytte et godt fotfeste fra hjemmemarkedet i markeder som ligner på det norske.

– Forutsigbarhet og følelsen av å handle med en trygg partner betyr mye for selskapseiere for å ta den nødvendige satsingen inn i nye markeder, sier Haugum.

Enormt tech-underskudd

Nye tall fra SSB viser at norsk import av IKT-tjenester fra de største markedene er mer enn dobbelt så høy som eksporten. Mens Norge solgte IKT-tjenester til EU for 30 milliarder kroner i 2025, importerte eller kjøpte vi for over 104,8 milliarder fra samme område.

Denne voldsomme importveksten, som har doblet seg siden 2022 (54,5 mrd.), domineres av handel via Irland.

Årsaken er at mange amerikanske IT-giganter har lagt sine europeiske hovedkvarter til Dublin og kanaliserer inntekter dit som følge av skatteplanlegging. Det inkluderer blant annet Microsoft, Google, Apple, Meta/Facebook og Adobe.

Utviklingen mot Canada har til sammenligning vært stabil, med en gradvis økning i IKT-eksporten fra 160 millioner kroner i 2015 til 462 millioner i 2025. Selv om veksten er jevn, utgjør digitale tjenester i dag kun en liten brøkdel av den totale tjenestehandelen mellom landene på 19,6 milliarder kroner.