Ansetter CERN-forskere til å jobbe med «big data». – Det sier mye om hvor vi er på vei

Virksomheter som har ambisjoner om å behandle store mengder data i sanntid, har bruk for å hente kompetanse fra forskningsverdenen, hvor man i årevis har knekket big data på universitetenes superdatamaskiner.

– Alle snakker om at datamengdene vokser, sier Søren Koed, som er ansvarlig for Lenovos datasenter-forretningsområde i Danmark.

– Men det avgjørende er om du kan finne ut av hvordan du kan bruke det. Og der tror jeg linken mellom universitetsmiljøene og virksomhetene blir en av nøklene.

Adgangen til High Performance Computing – eller superdatamaskiner – har tradisjonelt vært forbeholdt universiteteter og forskningssentere. Her har forskere regnet på alt fra væskedynamikk til kreftsykdommer.

I dag er teknologien kommet innenfor rekkevidden for vanlige bedrifter.

– Superdatamaskinen har blitt allemannseie. Tidligere var det kun til akademisk bruk, mens den kommersielle bruken var meget begrenset. Det ser vi blir mye mer utbredt nå, sier Koed.

Men av samme grunn er kompetansen ofte ikke til stede ute hos virksomheter som ikke kan sette en cand. merc. til å håndtere de store datamengdene.

– Å forstå og behandle disse dataene er ikke noe alle kan. Det er et sted der mange virksomheter har et gap i dag. Jo lenger du beveger deg bort fra et universitets forskningsmiljø. jo mer har du behov for å få denne kompetansen ombord.

Cern-forsker hos dansk vindmølleprodusent

Et eksempel på hvordan man utnytter slik kompetanse, er i bilindustrien, som er noen av de største HPC-kundene i dag.

– Noe av det man kan med en superdatamaskin, er simulering av aerodynamikk. Det kan gi bedre drivstofforbruk og bedre konkurranseeven, sier Koed.

– Det er mange virksomheter som investerer massivt i forskningsinstitusjoner. Og mange av bilprodusentene har et tett samarbeid med universiteter om nettopp dette.

En annen trend er å hente tung forskningskompetanse inn i virksomheten.

– Vi ser en tendens til at mange phd.d.-er nettopp kommer ut i kommersielle virksomheter og får i oppgave å arbeide med store mengder data, sier Koed, og fremhever Vestas som et premieeksempel på utviklingen.

Vindmølleprodusenten fra Jylland i Danmark strømmer i dag data fra sensorer på 40.000 vindmøller og analyserer dette på få sekunder. Det betyr at virksomheten kan forutsi når en mølle trenger vedlikehold, og forutsi den optimale plasseringen av en ny mølle.

Bak virksomhetens big data-arkitektur står Anders Rhod Gregersen, som tidligere har koordinert Cern-forskningsprosjektet Alice.

– Når en virksomhet som Vestas ansetter en Cern-forsker for å analysere vær- og vindmølledata, så viser det litt om hvor vi er på vei hen. Det er det viktigste med det å få koblet forskning og utvikling sammen med næringslivet, sier Koed.

Mangel på Ph.d.-er

Å hente inn tung forskerkompetanse er lettere å skrive i strategipapirer enn å gjøre i praksis, erkjenner Koed.

– Ph.d.-er er en mangelvare, og det er stadig få som sitter i kommersielle virksomheter i forhold til den totale mengden.

Søren Koed ønsker de nye data science-utdanninger på danske universiteter som CBS, KU, ITU og DTU velkommen.

– Big data-begrepet er relativt nytt. Og det er ikke en klassisk disiplin å snu «data intelligence» til noe kommersielt. Så det er helt essensielt at universitetene forstår hva det er for en type profil som blir etterspurt.

Artikkelen har tidligere vært publisert på Datatech. Datatech tilhører Teknologiens Mediehus.

• Les også: En «data scientist» blir ofte beskrevet som en supermann eller superkvinne. Disse finnes ikke, sier Nordeas datadirektør (Ekstra)