Antall konsulenter har skutt i været på statens IKT-prosjekt

– Vi har fortsatt behov for ekstern bistand, og det vil vedvare i en periode, sier Anders Aagaard Sørby til Digi.

Han er direktør for Departementenes digitaliseringsorganisasjon (DIO).

Innleid kompetanse er helt nødvendig for å sikre at DIO klarer å gjennomføre Felles IKT-programmet, forklarer Sørby.

Statens prestisjeprosjekt skal styrke sikkerheten og gi bedre samhandling og kommunikasjon på tvers av departementene ved hjelp av en ny, sikker IT-plattform.

Måtte endre konsulentmål

Siden 2021 har antallet konsulenter som jobber med utvikling på programmet økt fra 6 stykker til 62 i 2026, viser Riksrevisjonens gjennomgang.

Samtidig har interne årsverk gått fra 3 til 8.

Andelen interne ressurser har dermed gått i feil retning. Fra 33 prosent i 2021 til 12 prosent i 2026.

Samtid var målsetningen at prosjektet skulle løses med 50 prosent interne ressurser. Det ble senere redusert til 40 prosent.

Sørby sier at de høye ambisjonene om bruk av interne ressurser ikke var gjennomførbare.

Kostnadssprekk

Det skyldes at fagmiljøene måtte priortere sikker og stabil drift av eksisterende plattformer, fremfor å frigi kapasitet til utviklingsarbeidet.

– DIO jobber aktivt med å redusere konsulentbruken på områder der vi kan bruke interne ressurser og kompetanse, sier Sørby.

Planen var at departementenes nye IKT-plattform skulle være klar i 2025 og koste 1,4 milliarder kroner.

I mai i fjor sa digitalisering- og forvaltningsminister Karianne Tung at prislappen kunne lande på 2,2 milliarder.

Daværende leder for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Peter Frølich (H), kalte da håndteringen av prosjektet en politisk skandale.

I Riksrevisjonens rapport heter det at den høye konsulentbruken er en av driverne bak kostnadssprekken.

På rett spor

Totalt har prosjektet til nå kostet staten 700 millioner kroner, opplyser DIO.

Felles IKT-programmet ble etablert sommeren 2021, og ble endret da departementene ble rammet av et dataangrep sommeren 2023.

Riksrevisjonen mener prosjektet er styrt med høy risko i en lengre periode.

DIO mener likevel at programmet er på rett spor. Én av to hovedleveranser er levert, påpeker de.

Nemlig å samle IKT-miljøene i departementene gjennom etableringen av Departementenes digitaliseringsorganisasjon.

Den andre hovedleveransen, hvor den nye, sikre og moderne IKT-plattformen for departementene skal leveres, er godt i gang, sier Sørby.

Høy risiko

Løsningen bygges på en hybrid skyplattform.

– Grunnplattformen er satt i drift, og videre utvikling pågår for å gjøre klar til overføring fra de gamle plattformene, fortsetter han.

DIO-direktøren er klar på at det i hele programperioden har vært et premiss at arbeidet med plattformen ikke skulle gå på bekostning av den eksisterende IT-infrastrukturen.

Riksrevisjonen som kom i forrige uke pekte på at DIO ikke hadde alle funksjoner og systemer på plass under etableringen.

Blant annet manglet det et styringssystem for informasjonssikkerhet.

– Vi ønsker å være tydelige på at avklaringer rundt sikkerhetsgodkjenning av plattformen ikke har stått uavklart, sier Sørby.

Han påpeker at arbeidet med IT-infrastrukturen er komplekst og krever mye av organisasjonen.

Det har blant annet vært utfordrende at gjeldende krav og veiledningsmateriell ikke er tilpasset systemene som bygges.

Derfor har det vært nødvendig for DIO å jobbe tett med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for å ta stilling til flere krevende problemstillinger.

– Dette er et pågående arbeid, og vi samarbeider godt med NSM, sier Sørby.

7. juli 14.10: Digi skrev først at revisjonen viste at DIO manglet grunnleggende sikkerhetsfunksjoner i styringen av programmet. Det er upresist. DIO hadde ikke alle funksjoner og systemer på plass under etableringen av virksomheten.