it-bransjen
Antallet .no-forhandlere har gått betydelig ned etter nye krav
Mange av de små domeneforhandlerne har blitt borte i forbindelse med nye krav til sikkerhet, kompetanse og minimumsaktivitet.
Det nasjonale domeneregisteret, Norid, har revidert standardavtalen som tilbys domeneforhandlerne. Alle forhandlere har hatt et par måneder på seg til å velge mellom å tilpasse virksomheten til de nye kravene eller avvikle forhandlervirksomheten.
Av 335 forhandlere valgte 268 å videreføre forhandlervirksomheten under de økte kravene.
Antall forhandlere har for øvrig vært stabilt på rundt 340 de siste ti årene. Norid har nå analysert tallene og hvilken effekt dette har hatt på domenemarkedet.
Høyere krav
Standardavtalen mellom Norid og domeneforhandlerne ble revidert i juni 2021. Bakgrunnen er det økende behovet for å ivareta sikkerhet og kvalitet for det norske toppdomenet (.no).
– Bruken av domenenavn under .no er en sentral del av den digitale kommunikasjonen i samfunnet, og fokus på kvalitet og sikkerhet i alle ledd blir stadig viktigere. Innføringen av en revidert forhandleravtale med økte krav til sikkerhet er med på å fremme kvaliteten i forhandlerbransjen som helhet. Det at den nye avtalen ser ut til å ha blitt godt mottatt av domeneforhandlerne, vitner også om en fremoverlent og bevisst bransje, sier sikkerhetsdirektør Elise Knutssøn Lindeberg i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, i analysen.
Den nye forhandleravtalen viderefører i hovedsak etablert praksis og ansvarsdeling, men stiller høyere krav til forhandlernes kompetanse og informasjonssikkerhet, og til at forhandleren må ha et minimum av aktivitet knyttet til domenevirksomheten. I tillegg er det innført et krav om at forhandleren årlig skal informere kundene sine om hvilken informasjon som er registrert i Norids register om abonnementene de håndterer, slik at abonnenten kan sjekke at kontaktinformasjon og teknisk informasjon om egne domenenavn er korrekt og oppdatert.
Ulike kundesegmenter
Domeneforhandlerne konkurrerer om å tilby best mulig hjelp til abonnentene når det gjelder å bestille og opprettholde domeneabonnementene. De fleste forhandlere tilbyr forskjellige tilleggstjenester knyttet til bruk av domenenavnet som har verdi for abonnenten, blant annet webhotell, e-post og verktøy for å lage websider.
Kartlegging av domenemarkedet viser tydelige kundesegmenter med spesifikke behov, som påvirker hvilke forhandlere de velger, skriver Norid, som skiller mellom totalmarkedet, markedet for de største foretakene i Norge og høytrafikkmarkedet.
Totalmarkedet består av rundt 820 000 norske domenenavn, og domineres av noen få forhandlere med store markedsandeler. De ti største aktørene har i sum 80 prosent av totalmarkedet. Mange av disse aktørene tilbyr en enkel standardpakke med domenenavn, e-post og nettsted som dekker behovene til de fleste abonnentene.
De 500 største foretakene i Norge utgjør en liten del av totalmarkedet, med til sammen rundt 8000 domenenavn. Dette er ifølge Norid kunder som har behov for forhandlere som kan ta helhetlig ansvar for forvaltning av domenenavnene som en del av kundens merkevare. Markedsandelene er jevnere fordelt på dette markedet enn på totalmarkedet, og flere mellomstore forhandlere er blant de større aktørene her, skriver Norid.
Et annet kundesegment er abonnenter som tilbyr tjenester som må håndtere høy nettrafikk. De to hundre mest trafikkerte nettstedene i Norge bruker i stor grad forhandlere med såkalte «high-end»-løsninger som håndterer høye krav til ytelse. Også i dette markedet er det flest mellomstore forhandlere blant de større aktørene.
Små forhandlere ute
Ifølge Norid er det ikke overraskende i hovedsak forhandlere med lite aktivitet som har valgt å avslutte forhandlervirksomheten under de nye kravene. Gjennomsnittlig antall domenenavn i porteføljen til forhandlerne som ikke ble med videre, er 49. Det høyeste antallet domenenavn er 648. Alle de 50 største forhandlerne er med videre (se tabell nederst i saken).
Reduksjonen i antall forhandlere har ifølge Norid ikke ført til større endringer i fordelingen av markedsandeler i totalmarkedet. Markedsandelen for de ti største aktørene har økt fra 80 til 81 prosent med de nye kravene, i og med at antallet «øvrige forhandlere» er redusert fra 325 til 258.
Når det gjelder markedene for de største foretakene i Norge eller nettstedene med høyest trafikk, er markedsfordelingen identisk i juni og september (før og etter de nye kravene).
– Vi har i dag færre domeneforhandlere enn før denne omleggingen, men kan konstatere at konkurransen forhandlerne imellom innenfor ulike kundesegment fungerer, og at domeneforhandlerne i sum gir et bredt og variert tilbud til kundene, sier daglig leder Hilde Thunem i Norid, i analysen.
Antall forhandlere fordelt på størrelsen på domeneporteføljen før og etter innføringen av de nye kravene: