Åpner kontor i Oslo: Ønsker seg kunder med virkelig store datamengder

Vi møter Thor-Arne Iversen, som titulerer seg som senior teknisk løsningsarkitekt i Snowflake, utenfor kontorlokalene i sentrum av Oslo. Den dagen de skulle flytte inn var ikke kontorene helt innflyttingsklare, men når de er klare, vil de to første ansatte i Norge flytte inn. I løpet få uker er planen å få inn en eller to til.

Selv om Snowflake er nyetablert i Norge, har selskapet solgt løsninger til norske kunder fra kontoret i Sverige i fem års tid allerede. En av kundene er Telia, og Iversen sier telekom er en viktig industri for selskapet, som også er store særlig innen varehandel og finans.

– Vi retter oss mot bedrifter og organisasjoner som har store datamengder som de ønsker å analysere. Desto mer komplekse data og jo flere kilder det er, desto bedre passer våre løsninger inn. Det stemmer godt med telekom, der det ofte er masse systemer involvert i driften, sier Iversen og peker på tingenes internett (IOT) som et typisk område der de vil kunne bidra med analyse av de enorme datamengdene fra alle mulige sensorer.

Mye maskinlæring

Han beskriver styrken til Snowflake å være at de kan samle data fra mange system, komplekse datasett og gjøre beregninger på dem. Snowflake tjener penger på i hovedsak to ting: datakraft og lagring. Det hele startet med virtuelle datavarehus, som kundene betaler for når de kjører applikasjonen. Dette er hovedvirksomheten til bedriften, mens lagring gir mindre omsetning.

Når en kunde velger å bruke Snowflake, velges først skyplattform, typisk Amazon Web Services, Microsoft Azure eller Google Cloud. På toppen av dette ligger Snowflake, som tilbyr både lagring og virtuelle datavarehus, og i tillegg lar kundene selv bygge applikasjoner tett på dataene som typisk skal inngå i analysen. Han sier de fleste kunder for tiden jobber med ulike typer applikasjoner for maskinlæring.

Iversen sier kundene kan velge å beholde sine data utenfor løsningen, men at for å få fullt utbytte av Snowflake, må kundene flytte sine data inn i plattformen.

Finans og telekom

I Norge og Norden er det den finansielle sektoren Snowflake er størst på. Disse kundene er stadig mer opptatt av å vite hvor dataene er lagret, enten det er for å ha hurtig tilgang eller av sikkerhetshensyn. I Sverige har de et stort telekomselskap som en kundene. De samler og analyserer data fra driften av mobilnett i hele verden, blant annet for å drive med prediktiv analyse av nettverkene, eksempelvis for å oppdage og rette feil før de oppstår.

Historisk har programmeringen av applikasjoner skjedd i SQL, men i fjor kom flere språk til, blant annet Java og Python gjennom Snowflakes Snowpark rammeverk. Iversen sier Python er helt nødvendig for kunder som jobber med maskinlæring. Nylig kunngjorde selskapet også støtte for kontainer-tjenester som blant annet skal gjøre det enklere og sikrere å teste store språkmodeller. Det kan du blant annet lese mer om hos SDX Central.

I Norge ser han med interesse på olje- og gassnæringen. Der er det store datamengder som skal analyseres. Iversen sier de ikke navngir konkurrenter, men det er åpenbart at skypartnerne Google, AWS og Azure er blant dem i tillegg til datavarehus-selskaper som SAS.

Typiske kunder er organisasjoner som trenger å samle data fra mange systemer, med komplekse datasett og mange beregninger.

Snowflake ble startet av utbrytere fra Oracle i 2012. I starten som en skybasert datavarehusløsning, men det utviklet seg til en åpen plattform der kundene eller tilretteleggere som Atea, Capgemini eller andre kan programmere selv.