Bygger programvare for å redde lokalmiljøet

− Jeg gjør det for ungene mine, så de kan vokse opp i et trygt lokalsamfunn, sier Sigrid Pettersson Nedkvitne på telefon til Digi.

I 2017 sa barnevernspedagogen opp jobben for å starte eget programvareselskap. Nå har Friskus fem ansatte og nærmer seg 50 kommuner på kundelista.

− Du må kjenne problemet, sier Nedkvitne om å drive innovasjon.

For det er ikke nødvendigvis teknologikompetansen som gjør deg til en god IT-gründer, mener hun.

Skremmende utvikling

Nedkvitne hadde nettopp flyttet til Sunnfjord. Der kjente hun så godt som ingen. Likevel ville hun stille opp som frivillig og organisere et nytt initiativ for leksehjelp.

− Det var kjempevanskelig å nå ut – og vanskelig å rekruttere frivillige, sier hun.

Samtidig jobbet hun med sosialhjelp i kommunen, som sjef for helsetjenester. Stadig ble hun møtt av mennesker som savnet både oversikt over hvilke tilbud som fantes i lokalmiljøet og hjelp og støtte til å kunne dra nytte av tilbudene.

− Som fagperson ser jeg en skremmende utvikling av utenforskap og polarisering. Fagpersoner som jobber med mennesker, møter det daglig, og hvis vi ikke tar grep raskt, risikerer vi å miste det trygge lokalsamfunnet, og vi når ikke FNs bærekraftsmål, sier Nedkvitne.

For selv om politikerne de siste 15 årene har prioritert tiltak for en aktiv og sosial befolkning som tar vare på helsa si, går trendene i feil retning, mener Nedkvitne.

− Og nå er det alvor, sier hun.

Brukte opp sparepengene

Etter hvert modnet ideen. Mer og mer av funksjonaliteten hun savnet, tok form i fantasien. I flere år ventet hun og håpet at noen andre skulle bygge løsningen. Mens hun var i mammapermisjon gikk Nedkvitne til Røde Kors og tre ulike kommuner for å presentere idéen.

− Jeg turte ikke helt å tro på løsningen selv. Men de sa at «dette, det er helt fantastisk, men du må lage det selv», minnes hun.

Etter å ha fått støtte fra Sintef, som hjalp henne med å skaffe forskningsmidler, sa hun opp jobben hun var så glad i.

− Jeg følte de var noe jeg bare måtte gjøre. Jeg kunne ikke brenne inne med denne ideen.

Støtte fra Innovasjon Norge, Sintef, Norce, Røde Kors, Forskningsrådet og mange flere har gjort utviklingen mulig.

Og sparepengene til familien Nedkvitne.

Ingen app

I tre år reiste Nedkvitne Norge rundt for å samle behov.

− Vi fant tidlig ut at vi ikke kunne ha en typisk app. Bare det å installere en ny app på telefonen, kan være en terskel, sier Nedkvitne.

Dermed vokste det frem en åpen nettløsning, uten pålogging, som skal gi så enkel tilgang som mulig til informasjon om hva som skjer i lokalmiljøet, hvor du kan bidra og hvilke tilbud du kan bruke. Alt fra konserter, ønske om hjelp til snømåking, fotballtrening, språkkurs og strikkeklubb kan få plass.

M'labs i Bergen, og dyktige trøndere i Anteo, har bidratt med programmeringen. I dag er det Bergen-selskapet Rainfall som bistår med utvikling. Samarbeidet har gjort det mulig å skalere opp og ned ut fra hvilke oppgaver som må løses, mens de ansatte bruker tiden sin på å lære opp og hjelpe kommunene med å ta løsningen i bruk.

Tross den enkle fronten, backend er kompleks.

Etterlengtet støtte for barnas fritidsaktiviteter

Aktivitetskalenderen som ligger på nett, har utviklet seg til å bli det Nedkvitne vil kalle «digital infrastruktur for aktivitet og deltagelse», en infrastruktur som er reklamefri og trygg, og som ikke videreselger data om deg.

Funksjonalitet for påmelding, ventelister, automatisering av tildeling av plasser og alt du trenger for å koordinere et oppdrag eller arrangement, er på plass. Nå har den også fått støtte for at kommunen skal kunne fordele økonomisk støtte på en anonym og trygg måte.

Det setter brukerne pris på. Stadig flere foreldre sliter med å betale for barnas fritidsaktiviteter. Det går ut over både barna og idrettsklubbene.

Kommunen kan sette pengene på en egen fritidskonto til familien. Den som får midlene, betaler fakturaen selv, og ingen andre trenger å vite hvor pengene kommer fra, verken trener eller andre foreldre.

− Den følelsen av å få lov til å gjøre opp for seg selv, den er så viktig, sier Nedkvitne.

− Du må kjenne problemet

Som forelder, kommuneansatt og frivillig savnet Nedkvitne løsningen i mange år før hun bygde den.

− Det har vært helt avgjørende at jeg har den bakgrunnen, sier hun.

Derfor er hun også tydelig når Digi spør hvilket råd hun vil gi andre som går med en innovasjonsidé i magen:

− Du må ha fagkunnskap og arbeidserfaring med problemet du skal digitalisere. Har du ikke det, vil jeg råde deg til ikke å gjøre det.

Selv har Nedkvitne hatt flere roller i grensesnittet mellom fagsiden og IT i ulike jobber. Men det er ikke den tekniske kompetansen som er essensen i å lykkes, mener hun.

− Teknologi er ingen kvikkfiks. Det er folkene som skal gjøre jobben, som er suksessfaktoren. Og det er de som skal utøve rollen sin, som bør få æren for alt det gode som skjer. Verktøyet er bare der for å forenkle arbeidshverdagen deres.