Bygget Norges første SaaS-selskap og solgte for en kvart milliard. Nå hjelper Ivar Kroghrud flere med å lykkes

Det var tilfeldigheter som gjorde at Ivar Kroghrud ble seriegründer og investor. Etter Sjøkrigsskolen og mastergrad i strategi ved BI begynte han å jobbe i næringslivet. Så ble han oppringt av sin tidligere klassekamerat Ståle Løvbukten som hadde en idé:

Ståle leste i Financial Times om et selskap som samlet inn tilbakemeldinger fra kunder på telefon på oppdrag fra store selskap. Han tenkte at det måtte være mer effektivt å gjøre det på nett i stedet. De etablerte QuestBack sammen med Andreas Gulliksen, bygget en prototype, pitchet idéen til BI og fikk dem som første kunde.

– Det var vårt første salg. Produktet var ikke ferdig, men de stolte på oss, og fikk en god pris ettersom vi skulle utvikle produktet sammen med dem. Det var god stemning. Jeg husker at Ståle kom løpende til kontoret med en flaske vin for å feire, sier Ivar.

I løpet av noen måneder var en fungerende prototype klar. Den vekket glede og løsningen forenklet BIs hverdag. Begeistringen var ikke like stor hos Innovasjon Norge, som avslo en søknad om støtte. Det gjorde ikke så mye, ettersom de likevel klarte å samle inn én million kroner fra private investorer.

Forretningsmodellen var innovativ – QuestBack skulle leie ut programvaren mot en årlig betaling med automatisk fornyelse. Norges første programvareselskap, bygget som en vellykket Software-as-a-Service (SaaS), var født! På tross av kapitaltørken etter dotcom-krisen klarte de å hente inn fem millioner kroner, og 18 måneder senere gikk de med solide overskudd. Det var uhørt for et dotcom-selskap.

I 2008 solgte de Questback til oppkjøpsfondet Reiten & Co, for en kvart milliard kroner. I dag har selskapet 300 ansatte, med kontor rundt om i Europa og USA. Samtidig med dette begynte Løvbukten å utvikle Admincontrol, et teknologisk verktøy for trygt og sikkert styrearbeid. Kroghrud kastet seg raskt på prosjektet, og i 2015 ble selskapet solgt til oppkjøpsfondet Hercules for en tilsvarende sum.

Kroghrud sto overfor et veivalg – skulle han starte en ny bedrift eller noe annet? I arbeidet med Admincontrol hadde han ikke hatt en operativ rolle og sto på sidelinja som en slags arbeidende styreleder. Erfaringen ga mersmak. Kroghrud ble partner i gründerfabrikken Norselab for å hjelpe neste generasjon av gründere til å lykkes med nye teknologieventyr.

Velger ut kun 2-3 ideer

Norselab fokuserer på bedrifter med en digital forretningsmodell, som regel relatert til innovasjon innen tradisjonell industri, og med et tydelig bærekraftfokus. Har du en idé, men verken penger eller ansatte, kan du prøve lykken her. Norselab møter hundrevis av kunnskapsrike mennesker med god industri og bransjeerfaring hvert år, og velger 2-3 å jobbe med.

– Vi bruker lang tid på å snakke med gründerne og å være «forlovet» før vi går videre. Det er viktig å føle på hverandres evne og vilje til å gjøre det som kreves for å lykkes, blant annet en tydelig vilje til å tilpasse ideen etterhvert som virkeligheten innhenter din unge startup – slik den bestandig gjør.

Vedder hus og hjem i trygge omgivelser

Mange av gründere som Norselab kommer i kontakt med er i fast jobb og har omfattende industrierfaring.

– Det å gå fra god inntekt, og vedde hus og hjem for å forfølge en idé, gjør at vi i Norge får stort frafall av gründere med livserfaring. Her representerer vi i Norselab et tryggere alternativ. Vi kan finansiere driften det første året og setter på et stort, kompletterende team for å komme raskt og riktig ut av startblokkene. Det senker risikoen for å mislykkes og reduserer tiden fram til en mer stabil vekstfase for selskapet.

Norselab investerer mellom 5-10 millioner kroner, tar omlag 50 prosent av selskapet og tar rollen som en aktiv medgründer i selskapet. I tillegg til investeringen får gründere et teknologiteam fra Norse Digital, som hjelper å utvikle produktet. Gründere får også en kontorplass og hjelp til alle administrative oppgaver.

– De fleste oppstartsbedrifter bruker alt for mye tid på ting de ikke kan, som for eksempel moms-registrering, juridiske avtaler, også videre. Norselab tilbyr en hel pakke, sånn at du som gründer kan konsentrere deg om produktet og kundene.

Kroghrud jobber med 4-5 selskaper samtidig. Målet er at de skal vokse seg store og lønnsomme til det stadiet hvor de ikke trenger Norselab lenger. Et eksempel på det er Documaster. I dag har de over 80 ansatte, og har flyttet inn i etasjen over.

Dyp bransjekunnskap

Å drive med industriell innovasjon og finne vinnerteamet og ideen er ikke enkelt. Fabrikken ser på en del kriterier før de investerer. For det første bør investeringen være en meningsfull, noe som drar verden i en bedre retning og har tilknytning til en tradisjonell industri hvor en digital forretningsmodell kan være disruptiv.

– Vi ser etter gründere som kjenner en problemstilling eller en industri veldig godt, og som har dyp bransjekompetanse. Du trenger ikke å ha funnet løsningen på problemet, men du må kjenne utfordringen, kundene og markedet godt, sier Kroghrud.

Han legger til at som oftest endres den opprinnelige ideen.

– Jeg har ennå til gode å være med på et prosjekt som har utviklet seg slik den første forretningsplanen så ut. Jeg synes at gründere skal være sta, men ikke slik at man ikke tar til seg tilbakemeldinger og er fleksibel for å nå målet.

Innovatørenes dilemma

Kroghrud sier at store selskaper er gode til å innovere, men at de ofte blir fanget av sin egen suksessoppskrift, organisasjon og internpolitikk. Det kaller innovasjonsguruen Clayton Christensen for innovatørens dilemma. Innovative ideer som ikke passer med etablert virksomhet får ikke anledning til å vokse i skyggen av modne, eksisterende produkter og tjenester.

– Målet i en stor bedrift er å produsere en vare eller en tjeneste til lavest mulig pris og selge mest mulig av det. All infrastruktur, organisering, insentiver, osv. er lagt opp til å oppnå dette målet – få mest mulig ut av et produkt. Å utvikle ideer som går på tvers av dette, blir som å svømme motstrøms.

– Starter du et nytt selskap står du fritt til å skrote gamle forretningsmodeller. Du kan utvikle og tilpasse den nye teknologien til markedet og kunden.

Derfor søker de prosjekter som operer med tradisjonell industri mot et marked med et etablert prisbilde.

– Klarer du å lage og levere en programvare eller et produkt som halverer kostnaden for kunden, har du åpenbart gode muligheter til å lykkes. Du slår ikke nødvendigvis knockout på konkurrentene umiddelbart, men kan erodere bransjen sakte, men sikkert slik at du til slutt er ustoppelig. Jeg elsker sånne idéer!