De er Norges aller fremste konsulenter. Her deler de sine beste tips for å lykkes

– En god konsulent har både fagkompetanse og forståelse for kunden de skal jobbe med. Det kanskje aller viktigste er å kunne bruke fagkunnskapen i dialog med kunden og når man skal utføre en spesifikk oppgave, sier Tale Skjølsvik.

Skape verdi

Hun er professor ved Institutt for informasjonsteknologi hos Oslo Met og Handelshøyskolen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hennes forskningsinteresser inkluderer strategi i kunnskapsintensive tjenestebedrifter, digitalisering i arbeidslivet og innkjøp av konsulenttjenester.

Skjølsvik har publisert artikler i en rekke ledende internasjonale tidsskrifter. Hun satt også i juryen som kåret fjorårets beste konsulent.

– Konsulentenes viktigste oppgave er å skape verdi for kundene. For å gjøre det må konsulenten være god til å utnytte fagkunnskapene sine sett i konteksten av kunden vedkommende jobber for. Denne kontekstforståelsen knytter seg til relasjonen de klarer å bygge med kunden. Relasjonen må likevel balanseres fra kundens side, slik at den ikke gjør det umulig for kunden å bytte leverandør.

• Sjekk lønna til IT-toppene: Denne karen drar inn mye mer enn alle andre

En god problemløser

I tillegg mener Skjølsvik det er viktige kriterier at konsulentene klarer å levere på tid, er strukturerte og klarer å sette seg inne hva kunden faktisk er ute etter.

Å være en god problemløser er selvsagt også viktig, argumenterer Oslo Met–professoren.

Da årets konsulentpris ble delt ut i regi av Dataforeningen og Konsulentguiden i 2018 – gikk prisen til tre nøkkelpersoner i Avinors «T2»–prosjekt.

Teamet bestod av prosjektleder Wilhelm Otnes i Biot, Christian Brødsjø fra Promis Qualify og Kolbjørn Njøten i Sogeti.

– Som konsulent er du leid inn for å løse problemer – ikke skape dem. Jeg har opplevd utallige konsulenter som presenterer problemer og bekymringer på løpende bånd, uten å komme med konkrete forslag til løsninger, sier Kolbjørn Njøten til digi.no.

– Dersom du ikke har løsninger, er rådet mitt å «holde kjeft» inntil du har satt deg godt nok inn i problemstillingen til å komme med gode løsningsforslag, argumenterer han.

Sett deg inn i kontrakten

Sogeti–konsulenten mener det er helt essensielt at du som ekstern bidragsyter på prosjektet setter deg inn i både kontrakt som er underskrevet og arbeidsbeskrivelsen dere har blitt enige om å få unnagjort.

– Men sørg for at du avstemmer dette med din oppdragsgiver og samtidig kontrollerer om kunden i tillegg har andre/ytterligere forventninger som ikke er klart formulert i oppdragsbeskrivelsen – i mange tilfeller er det disse «ikke–kommuniserte» forventningene som avgjør om du lykkes, sier han.

Han tror også det er viktig å ikke bli for sosialt engasjert i bedriften man jobber i.

– Vær varsom med hvem du deler hva med. Det er fort gjort å bli brukt som sannhetsvitne i interne forhold i bedriften som ønsker støtte for sine synspunkter i interne maktkamper, argumenterer Njøten til digi.no.

I juryens begrunnelse slås det fast at Njøten og de andre bidragsyterne i terminalprosjektet på Gardemoen produserte løsninger stort sett uten feil.

(artikkelen fortsetter under)

Prosjekt til 12 milliarder

«Avinors T2 prosjekt ga en fordobling av arealet på Gardermoen og hadde et samlet investeringsvolum på mer enn 12 milliarder kroner. Vinnerteamets oppdrag var et Operational Readiness and Aviation Transfer–prosjekt (ORAT).»

«Det handler om hvordan man tar et utbyggingsprosjekt over i driftsfasen. I store prosjekt er det avgjørende å verifisere at helheten fungerer. Et nå klassisk eksempel på hvor galt det kan gå om man ikke gjør en god jobb i denne fasen er terminal fem–prosjektet på Heathrow, hvor hele Heathrow lufthavn stanset i en ukes tid ved idriftsettelse.»

«Avinor og T2 unngikk slike problemer, og ORAT–prosjektet var sterkt medvirkende til det gode resultatet.».

– Dette var et utrolig kult prosjekt der man omsatte digitale metoder i den fysiske verden. I prosjektet brukte man metodikk fra test– og utviklingsmiljøer og klarte å omsette dette til noe som skapte en reell verdi for Avinor, sier direktør for kunnskap og teknologi i Virke, Hans Christian Westlye, til digi.no.

• Stor undersøkelse: Konsulentselskapene mindre populære blant IT-folk

Du må kunne samarbeide

Han satt sammen med Skjølsvik i konsulentprisjuryen. Westlye i Virke mener på like linje med Oslo Met–professoren at konsulentenes sosiale ferdigheter er vel så viktige som deres faglige kompetanse.

Virke-direktøren mener det er helt nødvendig at konsulentene er gode til å samarbeide med alle ledd i verdikjeden.

– Det nytter ikke å være en ensom ulv i denne bransjen, sammenfatter Westlye til digi.no.

Ekspertrollen er det konsulenten får betalt for, men en god konsulent klarer også å implementere ny metodikk og nye måter å jobbe på i kundens allerede etablerte kultur.

De fremtidsrettede prosjektene innebærer ofte at konsulenten klarer å drive frem en kulturell og organisasjonsmessig endring, tror Westley.

Viktig å lytte

– For å få til dette er det ekstremt viktig at konsulenten bidrar og er med på denne kulturelle reisen sammen med kunden. Samtidig det viktig at man respekterer og forstår hvor bedriften kommer fra.

– Å lytte etter behov og forstå faglige, så vel som kulturelle utfordringer er essensielt. En god konsulent klarer å omsette de faglige utfordringene i en kontekst kunden forstår, argumenter han.

Avjot Garcha Singh i Ernst & Young kjempet sammen med Njøten om å bli kåret til årets konsulent. Han nådde ikke helt til topps denne gang, men mener det er viktig å holde seg kontinuerlig oppdatert på fagfeltet man jobber med.

– Verden er i rask endring, hvor nye utfordringer krever ny kunnskap. Som konsulent er det viktig å ha fokus på kontinuerlig læring og kompetanseutvikling, spesielt med tanke på endringer i markedet. Ikke minst er det viktig å følge med på trender innen teknologi og digitalisering. Læring er en pågående prosess, og helt fundamentalt for å lykkes.

(artikkelen fortsetter under)

Konsulent = lagspiller

Garcha Singh mener konsulentrollen er synonymt med det å være en lagspiller.

– Det er viktig at du evner å jobbe i team og kan bygge prosjekter i samarbeid med andre. Du bør være åpen for at andre kan utfordre deg, gi objektiv tilbakemelding og hjelpe deg med å utvikle deg både personlig og profesjonelt. Samtidig bør du ikke være opptatt av å alltid ha rett, men av å være verdifull ovenfor teamet og prosjektet.

Sist, men ikke minst mener han det er svært viktig å jobbe målrettet, selv om du møter på vanskelige utfordringer du ikke tror du vil mestre.

– Som konsulent møter man ofte komplekse problemstillinger. I slike tilfeller er det viktig å ikke gi opp og ikke være redd for å mislykkes, men tørre å utfordre seg selv og finne indre motivasjon og drivkraft. «Winners never quit, and quitters never win». Samtidig er det viktig å sette høye mål og ambisjoner – både på kort og lang sikt – slik at man har noe å strekke seg etter.

Kjenn dine begresninger

Johannes Brodwall jobber for Sopra Steria hvor han er ekspert på å bygge programvare.

I tillegg til å være nominert som årets konsulent, arrangerer han også konferansen Mobile era på fritiden. Han er også en aktiv ildsjel i Dataforeningen.

Brodwall mener kunnskapsdeling er viktig, og jobber med å formidle sin kompetanse gjennom foredrag på konferanser og seminarer. Sopra Steria-eksperten mener det er viktig å anerkjenne at man ikke alltid er rett kandidat for oppgaven.

– Gjennom arbeidslivet kommer de fleste av oss ut for prosjekter eller organisasjoner der det ikke er verdt å være. Det er viktig å prøve å lykkes med oppgavene vi tar på oss, men det er en undervurdert egenskap å gjenkjenne når oppgaven ikke er verdt å utføre eller når arbeidsmiljøet er giftig.

Del kunnskap

Som konsulent er din største verdi hva du kan hjelpe andre med å få til.

Del av derfor raust av deg selv, argumenterer Brodwall videre til digi.no:

– Del kunnskap og entusiasme med kollegaer og kunder. Du skal heller ikke være redd for å dele kunnskap med konkurrenter.

På lik linje med Kolbjørn Njøten i Sogetti mener Brodwall det er utrolig viktig å sette seg inn i oppgaven kunden vil du skal løse.

– Søk essensen i oppgaven. I alle prosjekter vi påtar oss er det mange oppgaver som ved nærmere ettersyn ikke viser seg å være nødvendige for å løse oppdraget.

– Det være en teknologi som er mer strev en nytte, det kan være funksjonalitet som aldri kommer til å bli benyttet eller det kan være fine funksjoner som godt kan vente. Innimellom må man stoppe opp og spørre «hvorfor gjør vi denne oppgaven?».

• Mange IT-selskaper tar inn studenter til sommerjobb – vi har laget en oversikt over de mest attraktive arbeidsgiverne i IT-bransjen, og hvem som har plasser »