– Det aller viktigste er å se enkeltmenneskene

Digi møter Ole Petter Saxrud i Ateas lokaler på Økern i Oslo. Selskapet flyttet inn i februar 2020 og rakk så vidt å ta i bruk bygget før pandemien traff. Selv startet Saxrud i Atea som regionsjef på Østlandet bare 12 dager før Norge stengte ned.

– Det ble en litt annerledes onboarding, sier han og forteller at alle planene måtte endres.

Han mener likevel at krisen gjorde at han nå kjenner selskapet bedre enn han hadde gjort hvis han ikke hadde blitt kastet rett inn i en kriselignende situasjon.

I tillegg til at han raskt ble satt inn i ting, forteller Saxrud at selskapet opplevde at de klarte å kaste seg rundt ganske raskt. Som et selskap som drev leveranse av blant annet systemer for samhandling, var det ganske enkelt å komme inn i en digital hjemmekontorhverdag.

– Vi sto oppe i noe vi aldri hadde gjort før, det var mange som gikk en ekstra mil de første ukene og månedene, forteller norgessjefen stolt. Han forteller at dette gjorde at han sto igjen med et positivt inntrykk av kulturen i selskapet.

Måtte permittere

Selskapet har fått kritikk fra flere hold for at de permitterte ansatte i starten. Det ble til og med satt opp en reklamekampanje utenfor Oslo-kontoret på Økern som spilte på dette i oktober. Saxrud forteller at permitteringene var uunngåelige.

– Vi ble nektet tilgang til kontorene til kundene våre. Da sto våre ansatte uten noe sted å gå, sier Saxrud. – Vi så ingen annen utvei enn permittering.

Han understreker at de likevel raskt klarte å få de permitterte ansatte tilbake på jobb.

– Det var ikke den starten jeg ønsket å få i nytt selskap, sier han.

Som svar på kritikken mot beslutningen om permittering sier Saxrud at de gjorde en beslutning med de fakta de hadde på bordet der og da og at etterpåklokskapen er den enkleste klokskapen.

Må se enkeltmenneskene

Noe av det Saxrud understreker, er at selskaper må se enkeltmennesket. Det er tydelig at det er et viktig element i lederfilosofien hans. Og det er ikke en påstand han kun sier til en journalist. Noen av tiltakene Atea innførte, ble opprettholdt også etter at kontorene kunne åpne igjen i september.

For Saxrud var det to ting som var, og er, viktig under og etter pandemien. Å sørge for at det er sosiale tilbud for de ansatte. Og å sørge for at alle ansatte har gode arbeidsforhold. Under en pandemi der de fleste sitter på hjemmekontor, er dette en utfordring for ledere. Saxrud har sørget for at noen få ansatte har prioritert tilgang til kontorene.

– Det sitter noen unge hjemme alene i små leiligheter, sier Saxrud og er tydelig på at man som ung og enslig ikke skal gjøre det. Det er en altfor stor psykisk belastning, mener han. Spesielt for de som jobber med kundeservice.

– Man får ikke tatt den avkoblingen ved kaffemaskinen, sier han og forteller at servicedesken var en av avdelingene de måtte ta tak i for å sikre trivsel og et godt psykososialt arbeidsmiljø. Han understreker også at de er mer bevisst nå enn før og er nøyere med vurderinger basert på de erfaringene som er gjort.

Både større og mindre grep

I tillegg til å flytte de unge enslige bort fra små, trange leiligheter til store, åpne kontorer, ble også sosiale arrangementer gjennomført digitalt, slik som i mange andre bedrifter. Det ble holdt lønningspils på Teams, og et tradisjonsrikt fredagsarrangement kalt fredagsvaffel ble omgjort til en digital fredagsvaffel. Den digitale vaffelen ble en stor suksess og gjorde at arrangementet, som stort sett var et fast innslag på Oslo-kontoret, nå ble mye mer tilgjengelig for de to andre østlandskontorene i Fredrikstad og på Hamar. Den digitale versjonen ble så stor suksess at da alle var tilbake fra hjemmekontor, fortsatte fredagsvaffel å være digitalt.

I tillegg til å jobbe for sosiale arrangementer og tilgjengelige kontorplasser har det også blitt norm i selskapet å gjøre enkle ting som å legge inn pustepauser i kalenderen slik at man ikke sitter i mange videomøter på rad uten å rekke å ta et pust i bakken og en tur innom kaffemaskinen, slik man hadde gjort på et fysisk kontor.

Ventet kraftig nedgang

Idet Norge stengte ned i mars 2020, gjorde Atea beregninger som viste svært negative tall.

– Da vi regnet scenarioer, så vi blant annet på en nedgang på 20 prosent på inntektssiden, de bildene var ikke spesielt hyggelige, forteller Saxrud.

Den estimerte nedgangen på 20 prosent fra mars og april uteble. I stedet så de en økning på 6,5 prosent på inntektssiden i et kvartal som vanligvis ikke er blant de mest lønnsomme. Det er ifølge Saxrud uvanlig at andre kvartal har et slikt oppsving som Atea oppleve i 2020.

Dette roet seg ned etter hvert, og resultatet på slutten av 2020 lå nesten likt med resultatet fra 2019. Saxrud forteller at de er noe sårbare, da majoriteten av omsettingen er i lavmargin-segmentet. De to siste kvartalene av 2020 gikk helt greit takket være regjeringens støtteordninger.

Leveringsutfordringer

Det er først nå at Atea begynner å merke store ringvirkninger fra pandemien. I mars og april 2020 hadde de ikke problemer med å levere utstyr til kunder. Nå, derimot, begynner brikkemangel, problemer med stengte fabrikker og større fraktutfordringer virkelig å skape problemer. I tillegg til utfordringer i alle ledd fra fabrikk til leveranse har også kundene til Atea blitt oppmerksomme på leveranseproblemene og gjør større bestillinger lengre frem i tid. Dette har gjort at Atea nå har leveringstid på mellom et halvt år og tre fjerdedels år på visse produkter. For å håndtere dette har Atea nå satt opp et lager i Sverige slik at de har produkter som kan leveres noe raskere. De må også snakke med kunder og tilby dem tilsvarende alternative produkter slik at de kan levere raskere. Enkelte produkter er vanskeligere å få tak i enn andre.

– Noen kategorier har det vært vanskelig med, for eksempel dokkingstasjoner. Produsenter som produserer dokkingstasjoner, er de samme som produserer PC-er. På grunn av brikkemangelen blir det kritisk, og så prioriterer produsentene å lage PC, ikke dokkingstasjoner, forteller Saxrud.

Han utgreier videre at også nettverkssystemer er sterkt rammet av brikkemangel og leverandørkjedenes problemer under pandemien. Og at det er særlig stor mangel på skjermer akkurat nå. Men at lageret i Sverige gjør at de kan tilby et alternativt B-produkt til kundene sine.

Nå ser norgessjefen i Atea frem til han igjen kan åpne kontorene og samle de ansatte til mer enn bare digitale samlinger. Han mener de har lært mye av de siste to årene og at selskapet er bedre rustet til kriser nå enn de var før pandemien.

– Jeg tror vi er bedre rusta. En del av de tingene som er gjort nå, er jo ting som vi kan ta vare på og gjenbruke i fremtiden, avslutter Saxrud.