– Deterfaktisk underskudd på IT-folk i Norge

OSLO (digi.no): Kjell Rusti er administrerende direktør i Sopra Steria i Norge, og med rundt 28 år i IT-bransjen må han regnes som en av de virkelige veteranene i bransjen. Vi traff Rusti i Sopra Sterias lokaler helt i toppen av Posthuset (tidligere Postgirobygget) i Oslo – med det som kanskje er Norges flotteste utsikt.

Rusti har vært sjef i samme selskap i 19 år, og for kort tid siden ble selskapet kåret til Norges beste arbeidsplass – riktignok blant de bedriftene som velger å betale for å være med på Great Place to Work-undersøkelsen.

Selskapet Rusti jobber i het Bull da han startet der i 1998 – men i 2001 ble Bull kjøpt opp av Steria. Og i 2015 ble Sopra og Steria fusjonert og ble til dagens selskap, Sopra Steria. Selskapet Bull har for øvrig norske aner – det var nordmannen Fredrik Rosing Bull som i mellomkrigsårene fikk patent på en ny type hullkortmaskin, før hans kumpanjong Knut Andreas Knutsen tok produksjonen av maskinene ut i Europa. Dette dannet grunnlaget for etableringen av det som etter hvert ble det franske selskapet Bull.

Endret selskapet fra å fokusere på produkter til å selge tjenester

– Du er jo en veteran i bransjen. Hvordan har denne reisen fra slutten av 90-tallet og frem til nå vært?

– Det jeg tenker mest på er hvordan vi har omstilt selskapet fra å være et produktselskap. Bull, som det het den gangen, var et veldig godt navn og hadde alltid vært et solid og bra selskap i Norge. Jeg jobbet den gangen i det norske konsulentselskapet ISI, som nå er en del av Tieto. Og så ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å bli administrerende i Bull. Det var jo selvfølgelig smigrende, men jeg så ikke meg selv som leder for et produktselskap.

Rusti fikk imidlertid overbevist de som tok kontakt om at Bull burde endre fokus og bli et tjenesteselskap – og selskapet hadde da også allerede noe konsulentvirksomhet.

– Vi brukte de første årene til å omstille Bull fra å være et litt «støvete produktselskap». Vi fikk etter hvert fart på konsulentvirksomheten og fikk ned betydningen av produktene.

Tjenestedelen av Bull ble kjøpt av Steria i 2001, og da fikk selskapet grønt lys til å avvikle alt som handlet om produkter – og fokusere hundre prosent på tjenestebiten. Det var da selskapet virkelig fikk fart på konsulentvirksomheten i Norge, forteller Rusti. I denne perioden måtte selskapet kvitte seg med ganske mange av de som jobbet med produkter, men man klarte også å omskolere en del.

Etter omleggingen av selskapet rundt årtusenskiftet opplevde Steria en voldsom vekst, og selskapet er nå rundt 1200-1300 ansatte i Norge. Da Rusti ble ansatt var det rundt 160-170 ansatte, anslår han.

– Vi gikk på den tiden ut med svære annonser hvor vi skulle ansette 100 personer, og fikk mange kommentarer på det. Men vi kjørte disse annonsene i flere år. Men det var først rundt 2002-2004 at vi begynte å rekruttere fra høyskoler, og begynte å ta studenter inn som graduates, og da begynte markedet å snu.

– Mens markedet lå nede kunne vi rekruttere, og da begynte vi å få en viss størrelse. Når vi kom til 2006-2007-2008, og markedet begynte å ta av igjen – da var vi klare. Da hadde vi massen til å akselerere, og omsetningen begynte å stige kraftig.

– Men den overgangen der kan vel ikke ha vært lett? Dere hadde mange som jobbet med produkter, og det var vel begrenset hvor mange som kunne gå over til å jobbe med noe helt annet?

– Vi måtte jobbe tett med fagforeningene, og fikk også de med på prosessen. Ved å ha fagforeningene i ryggen, klarte vi dette – og det som er interessant er at vi klarte å rekruttere samtidig.

Ifølge Rusti har Sopra Steria aldri nedbemannet, bortsett fra akkurat i overgangen fra å være et produktselskap (Bull) til å skulle fokusere på tjenester.

– I noen av årene etterpå hadde vi 25 prosent vekst, men nå prøver vi å stabilisere oss på 10 prosent vekst. Veksten er en måte å drive et selskap fremover på.

(Artikkelen fortsetter under)

– Det å bli kåret til Norges beste arbeidsplass har vel også med ledelse å gjøre. Hva mener du kjennetegner en god leder?

– Man må være passe ydmyk når man er leder. Du har en veldig viktig posisjon for medarbeiderne, og skal være inspirerende. Ledelsen er veldig viktig, og du må passe på å få alle med. Vi bruker mye tid på å ikke bygge avstand mellom ledelse og medarbeiderne, sier han – og understreker viktigheten av at lederne også er med medarbeiderne rundt, enten det dreier seg om å være med på et kundemøte eller på en fest.

– Du må vise at det virkelig betyr noe for deg også at de står på. For hver gang du skal kritisere, må du gi ti ganger så mye ros. Er du en sur og sinna sjef, da er du ferdig.

– Ledelse er også mye mer enn bare meg, i denne bedriften er vi kanskje 120 ledere på alle nivåer. Man må holde disse tett til seg, og være med på å dele hva dette selskapet skal bli.

– Hvor viktig er det å vinne konkurranser som «Norges beste arbeidsplass» for rekrutteringen?

– Vi har aldri vunnet før, men vi har vært med i ti år. Vi har hele tiden vært blant topp fem, og de siste årene blant topp tre. Det som er viktig er at vi benchmarker oss og vet at vi er en av de beste. Inntil vi vant nå, ville jeg kanskje si at det å vinne ikke er det viktigste, sier Rusti med et smil. – Men det gir en veldig boost når vi vinner.

Mener staten bør overlate mer til det private næringsliv

– Det har vært en del snakk om mangelen på utviklere i norsk IT-bransje. Er dette noe dere merker noe til?

– Det er en veldig konkurranse nå. I den sammenheng er Great Place to Work viktig, for det er jo mye mer enn en konkurranse. Vi måler medarbeidertilfredshet i selskapet, slik at vi har lojalitet. Vi mister folk hvis vi ikke har den lojaliteten i selskapet.

– Vi prøver å bruke mekanismer for å holde dem hos oss. Og ikke bli et stort selskap, men være et selskap hvor vi er nært på den enkelte medarbeider. Da klarer vi å holde på folk.

– Men vi ser jo det samme som andre ser. At det offentlige rekrutterer våre utviklere, med gode betingelser. Det er faktisk underskudd på IT-folk i Norge, sier Rusti.

– Tenker du at staten prøver å gjøre for mye selv, og overlater for lite til det private?

– Ja, det synes jeg. Staten er for stor. Staten er både bestiller, utfører og bruker av tjenesten. Jeg mener staten kan kjøpe mye mer tjenester ute. Mye mer. Bruke konkurransebildet. Det er så mange store og flotte IT-virksomheter i Norge som kan få flere oppgaver å konkurrere om.

Rusti understreker at for at dette skal være mulig, så må det offentlige også ha bestillerkompetansen til å gjennomføre dette.

Han mener også at det er bra med alle de lokale IT-prosjektene som foregår rundtomkring i norske kommuner, men at det er et dilemma at gode prosjekter ikke blir tatt videre og brukt andre steder i landet.

– Det er kostnadene ved demokratiet. Mange har myndighet til å sette igang prosjekter. Kanskje man har brukt for lite energi på felleskomponenter, som man kan koble seg på og bruke. Kanskje det finnes noen felleskomponenter i kommunesektoren, som gjør det mulig å få rasjonalisert det noe. Jeg har ikke noe til overs for den teknokratiske staten hvor alt skal være perfekt. Den finnes ikke.

– Mange store IT-prosjekter, blant annet i det offentlige, har en tendens til å vokse ut av alle proporsjoner og man skal prøve å løse alt?

– De får ufortjent mye kritikk disse store programmene. Men jeg skjønner også at det er veldig vanskelig. Husk at dette er «live» virksomhet, og du skal modernisere virksomheten samtidig som du skal drive den. Du har ikke mulighet til å sette av alle ressursene til å løse ett prosjekt, når du samtidig skal drive virksomheten.

Rusti understreker at deres jobb er å i samarbeid med oppdragsgiveren sørge for at man holder seg innenfor de rammene som er satt.

– Det er jo valgår. Er det noe politikerne i Norge burde gjøre for å legge forholdene bedre til rette for IT-bransjen?

– Hvis vi ser på offentlig sektor, som både kjøper mye tjenester og som også lager politikken, så mener jeg de får ufortjent mye kritikk. Men samtidig, på noen områder, fortjener de kritikk. I mange sektorer er det mange institusjoner og mange ledere som vil sette igang sitt prosjekt, og så er det ingen som koordinerer det.

– Noen ganger føler vi at ting blir litt pulverisert. Veldig mange har myndighet til å sette igang prosjekter, og så er det ikke alltid forankret i den store planen.

– Vi trenger en IT-minister, eller en samfunnsarkitekt, som sier: hvordan skal samfunnet fungere? I et godt samfunn som Norge fungerer mye veldig bra, men av og til holder det ikke å bare forandre én ting – man må se på sammenhenger. Og det synes jeg man gjør for lite av. Hva skal vi tilby av tjenester, og hvem skal tilby hva?

Ikke redd for at robotene skal ta jobbene våre

– Hva tenker du er det mest spennende som skjer for dere og i bransjen de neste årene?

– Profesjonaliseringen av IT-funksjonene i en virksomhet. Vi jobber med de største kundene, og de har en IT-funksjon som er svært kompleks. De trenger noen som kan rydde opp i kompleksiteten.

– I tillegg har vi den strategiske biten av digitalisering, den muligheten som teknologien gir – som robotics, hvor saksbehandlere blir erstattet med software tools og roboter som kan utføre oppgaver for deg. Nav, som vi jobber for, er i gang med den typen prosjekter i Norge. DnB holder på med samme typen prosjekter.

– Forstår kundene hvilke muligheter som finnes innen for kunstig intelligens og maskinlæring, eller er dette noe dere må «selge inn»?

– Jeg tror de fleste kundene har en veldig god forståelse av hva det er – men hvordan det skal settes i arbeid, det må vi hjelpe dem med. Det har vært holdt sikkert hundre konferanser det siste halvåret om kunstig intelligens, Watson, lærende applikasjoner, robotics, big data og så videre. Alle snakker om disse tingene, men noen må gjøre det – noen må sette det i system og sette det inn i en kontekst, og få det til å bli business for kundene.

– Enten må de bruke det for å bli mer effektive, for å tjene penger eller ta markedsandeler. Det skjønner ledere, og da må vi hjelpe dem med å sette disse verktøyene inn i den konteksten.

– Mange mener kunstig intelligens og automatisering vil være en trussel mot arbeidsplassene. Hvilket syn har du på dette?

– Jeg tror noen jobber vil forsvinne, slik har det alltid vært. Men det vil komme nye jobber. Det er ikke slik at alt dette skjer over natten, men på noen områder kan det gå fort.

– Verden er ikke statisk. Hvis man tror at en robot skal overta en jobb, så kanskje den kan overta akkurat i det øyeblikket hvor situasjonen er statisk, men så skal man forandre virksomheten eller forretningsmodellen. Da er plutselig også roboten overflødig. Jeg er veldig optimistisk med tanke på fremtiden.

– Jeg er mer bekymret for at vi ikke har gode nok folk, og ikke utdanner nok sivilingeniører, nok universitetsutdannede toppkandidater som kan denne samfunnsplanleggingen – arkitekter som kan gjennomføre store prosesser, som kan forstå arbeidsflyt og hvordan ting henger sammen. Det blir viktigere enn dette med roboter. Det tror jeg blir en liten parentes.

Rusti er helt sikker på at konsulentbransjen kommer til å blomstre i fremtiden, og mener ingen andre bransjer kan gjøre den omstillingen næringslivet trenger.

– Forretningsstrategi og IT blir mye nærmere hverandre. Selskaper som har god IT-kompetanse kommer til å ta over mer og mer. Det ser vi også i dag, hvor vi jobber mye tettere med ledelsen i dag enn det vi gjorde tidligere.

– Det å lage gode algoritmer, og det å forstå programmering fra bunnen av, det er det som skal løse fremtidens oppgaver.

Er optimistisk på vegne av norsk IT-bransje

– Det er ikke mange norske IT-bedrifter, og de som har lykkes har gjerne blitt kjøpt opp av utenlandske selskaper. Hva kan norsk IT-bransje gjøre for å være konkurransedyktige?

– Norsk IT-bransje generelt er veldig konkurransedyktig. Vi må ta inn over oss at vi er et lite land, med fem millioner innbyggere. Det vi finner på her blir relevant for vårt marked, mens amerikanerne har verden som sitt marked – eller i hvert fall det amerikanske markedet.

Rusti er ikke redd for at vi tenker for smått i Norge, så lenge vi får frem gode og dyktige folk.

– Da vil selskapene etablere seg her. De vil være nær kompetansen.

Han mener at Oslo ligger lenger fremme enn San Francisco når det gjelder å kunne kalle seg en «smart city», selv om San Francisco har Silicon Valley som nærmeste nabo.

– Vi er ganske flinke i Norge. Utdanner vi gode norske ingeniører, så vil det komme opp nye selskaper og nye idéer. Og blir det kjøpt opp av amerikanere, så er det jo en suksess. Så kommer det et nytt selskap. Det er en egen syklus.

– Det kommer ikke noe Microsoft i Norge, da må det skje et under. Vi må ta inn over oss at vi er et lite marked, avslutter Rusti.