Dette er årets tek-ord

Tradisjon tro avslutter Digi året med en titt på kåringene av årets nyord, på jakt etter tek-trender.

Mens 2021 var året for metavers og NFT, var det i 2022 generativ kunstig intelligens tok av for alvor. Også 2023 var dominert av KI-begrepene. 2024 husket vi som året vi virkelig begynte å snakke om å logge av de hjerneråtnende og drittifiserte plattformene.

Kunstig intelligens generelt og den voldsomme optimismen knyttet til store språkmodeller spesielt har preget språket vårt og kåringene de siste årene. Trenden fortsatte inn i 2025.

Tekoligark

Vårt eget språkråds kåring falt ned på tekoligark, et ord som kanskje ikke akkurat ruller av tungen.

Ordet viser til den nye herskende klassen over dammen, topplederne i teknologigigantene.

– En oligark er en søkkrik person med mye makt. En tekoligark eier teknologiselskaper som har nærmest total kontroll over den digitale teknologien og dermed stor innflytelse over hele verden. Årets ord kan bidra til å løfte debatten om digital selvråderett i Norge, sa Åse Wetås, direktør i Språkrådet, i en pressemelding tidligere i år.

Vibbekoding

I 2023 tippet Digi at folkeprogrammering kunne komme for fullt i 2024. Det ordet slo ikke an. Selv har vi brukt det to ganger.

Men vibbekoding, eller engelsk vibe coding, som vi vil påstå betyr det samme, har vi brukt noen titalls ganger. Begrepet viser til å bruke store språkmodeller til å hjelpe til med å skrive programvarekode.

I år topper begrepet lista over årets ord hos anerkjente Collins Dictionary.

Digi har meldt om gründere som har laget hele løsninger med metoden. Samtidig gremmes fagfolk over uansvarlig og korttenkt IT-utvikling. Bedriftene frykter de vil miste oversikt over kildekoden raskere enn de rekker å si Arkitektur.

Flere har spekulert i om rydding etter vibbekoding kan være et fremtidig spesialistfelt?

Rage-bait

Anerkjente Oxford University kårer også årets nyord. Der har rage bait gått til topps.

Begrepet, som har historie tilbake til 2002, kan ses som en forlengelse av click-bait, som for lengst har inntatt norsk mediebransje.

Rage bait er bevisst laget for å få folk sinna ved å være provoserende, støtende eller frustrerende, typisk for å øke trafikk eller engasjement på nett, skriver Oxford.

KI-agenter

Etter flere år med KI-FOMO ser det nå ut til å være konsensus i IT-skravleklassen om at KI-agenter er det neste store.

Begrepet viser stort sett til bruk av store språkmodeller satt opp slik at de selv tar valg og gjennomfører oppgaver.

Det gjør vel de fleste IT-systemer, sier du? Vel begrepet må forstås i motsetning til måten vi stort sett bruker språkmodeller, som er å trigge dem gjennom en grensesnitt for naturlig språk.

Dictionary.com, som kårer «6 7» til årets nyord, har agentic på andreplass. Ordet har sneket seg inn i norsk med en slags direkte oversettelse agentisk. i Digi-redaksjonen har vi imidlertid kommet frem til at vi ikke trenger dette adjektivet, som er for lett å forveksle med argentisk. Tiden vil vise om vi klarer å stå i mot ut 2026.

Nettslaps

Nettsøppel, eller innhold lav kvalitet, lav innsats og unøyaktig innhold som blir generert ved bruk av store språkmodeller fyller stadig mer av nettet.

Anerkjente Merriam-Webtter har kåret AI slop til årets nyord. Engelske slop har røtter tilbake til 1700-tallet og beskriver myk gjørme. Senere har ordet blitt brukt om ting med lav verdi, og siste år om all digitalt innhold med lav kvalitet, gjerne masseprodusert ved hjelp av AI.

I høst har vi også sett begrepet Workslop komme på engelsk.

Vi foreslår jobbslaps, om de KI-generte pressemeldingene vi får i innboksen, det dårlig formulerte møtereferatet som har misforstått hovedpoenget og den lange rapporten som burde vært tre kulepunkter.

Begrepene kan forstås som en videreføring av drittifisering og KI-fedme, som begge beskriver hvordan internett og enkeltløsninger blir dårligere av dårlig innhold.

Men at begrepene vokser i bruk, kan være gode nyheter. Det tyder nemlig på at flere er bevisst det dårlige innholdet og ønsker det motsatte, mener Greg Barlow, toppsjefen i Merriam-Webster.

Exit-strategi

Tar vi en titt på vår egen andedam er det andre ord som har preget året.

Tidlig i 2025 gikk Datatilsynet ut og anbefalte norske virksomheter å ha en exit-strategi. Bakgrunnen var usikkerhet om hvor støtt det juridiske rammeverket for å kunne overføre persondata til USA sto.

Digitaliseringsminister Karianne Tung var først forsiktig med å anbefale en exit-strategi, men mente virksomheter burde ha en plan. Da det ble klart at administrasjonen i USA var villig til å bruke teknologimakten sin til å presse aktører, fikk imidlertid pipa en annen lyd.

I løpet av året er det vel knapt en aktør i IT-bransjen som ikke har blitt spurt om de har en exit-strategi.

KI-boble og -tabbe

De siste årene har vi sett enorme investeringer i store språkmodeller og diskusjonen om hvor revolusjonerende de er eller ikke er har gått varmt.

Mens KI-skeptikere tidligere har blitt idioterklært før de rakk å si em dash, har det i høst knapt vært mulig å åpne en avis uten å se noen gjette seg frem til når KI-bobla skal sprekke. Digi var intet unntak.

Mange venter ikke bare et fall i aksjeverdiene i KI-bransjen, men også at den funksjonelle bobla skal sprekke.

Ledere frykter de har fullstendig overdrevet hvor mye de får igjen for pengene de har lagt i copilot-lisenser.

Samtidig er det stadig ivrig bruk av teknologien, også der den absolutt ikke bør brukes, som til å produsere fakta.

Da Tromsø kommune skulle vurdere å legge ned skoler, fikk politikerne presentert fagkilder som rett og slett var fabulert opp av Chat GPT. Tung valgte like fullt å heie på kommuner som tør å prøve.

Skulle KI-bobla sprekke i 2026, er nok begrepet en god kandidat for neste års kåringer. Sprekker den ikke kan vi regne med nok et godt år for vårt eget oljefond.

Hva tror du blir neste års IT-nyord? Del forslag i kommentarfeltet!