Dette fakturerer de norske IT-selskapene kundene i timen: – Har du denne kompetansen, er du brennheit

Konsulentpriser er tradisjonelt forretningssensitiv informasjon, men gjennom en rekke innsynsforespørsler til ulike deler av den offentlige forvaltningen har Digi.no klart å hente ut timespriser fra flere av de største IT-selskapene i Norge.

Av prisinformasjonen vi har hentet ut, har vi kommet frem til et grovt overslag over hva de kan hente ut per hode. Prisene vil variere med størrelse på kontraktene.

– For en stor del av bransjen kan man si at konsulenthusene legger seg på disse prisene. Det er allikevel flere ledd som spiser av timeprisene. Som selvstendig konsulent må du være obs på at du bør ta av noen hundrelapper på prisene dere nevner, sier prissjef Eivind Borgeteien i konsulentformidleren Ework til Digi.no.

1200 til 1600 kroner uten moms

Konsulenter med fem års erfaring har rundt 1200 kroner i timen pluss moms. De med fem til ti års erfaring har rundt 1400 kroner pluss moms. Og konsulenter med over ti års erfaring kan fakturere for rundt 1600 kroner pluss moms når de jobber på store, offentlige kontrakter.

Der skal også meglere, selgere og andre ledd ha sin bit av kaka.

Borgeteien presiserer at prisene Digi.no har kommet frem til, er fremforhandlet i store offentlige kontrakter. De baserer seg på rammeavtaler der konsulenthusene leverer et stort antall timer og arbeidskraft.

På veldig store kontrakter kan prisene ligge høyere de første 1000 timene, før de så synker samtidig med at timebruken øker.

Selskapene vi har fått prisinformasjon fra, har et stort spenn i ansatte. Fra rundt 200 og cirka 250 millioner i driftsinntekter til de helt store med over 6000 ansatte og cirka fire milliarder i omsetning.

Byr på store rammeavtaler

Selv om de aller fleste innsynsforespørslene ender med at vi får ut sladdede dokumenter, har jakten på de norske konsulentprisene ført til at vi har fått usladdede dokumenter som røper priser.

Ework har jobbet med konsulentformidling i nesten 20 år. Borgeteien er derfor godt bevandret i markedet. Selskapet byr på rammeavtaler med både offentlige og private selskaper og leverer gjennom disse avtalene frilansere og arbeidskraft til oppdragene.

Selskapet har rundt 10.000 konsulenter i porteføljen, de leverer tjenester innen prosjektledelse, systemutvikling, infrastrukturtjenester, kvalitetskontroll og testing, design og tradisjonell utvikling.

– Når oppdragsgiver etterspør en viss type kompetanse, er det vår oppgave å finne profilene de etterspør i vårt nettverk, forklarer Borgeteien.

Usikkerhet førte til prisdipp

Ifølge ham har timeprisene hos konsulenthusene hatt en liten dipp under koronapandemien. Det skyldes at det var stor usikkerhet i bransjen de første månedene.

Nå har prisene imidlertid stabilisert seg på nivået de var på før usikkerheten spredde seg i markedene, sier han.

I et brev signert sjefene i Norges aller største IT-selskaper, sendt i mars 2020, ba bransjen daværende nærings- og fiskeriminister Iselin Nybø (H) innstendig om å gjøre alt hun kunne for å holde næringen som sysselsetter over 100.000 mennesker med lønnende oppdrag.

I brevet, som var signert av Atea, Bekk, Bouvet, Capgemini, CGI, Global Connect, IBM, Itera, Oralce, Sopra Steria, Tietoevry, Visolit, Webstep, North Alliance/Making Waves og IKT-Norge, ba de det offentlige om å holde hjulene i gang.

Bønnene ble hørt, og på tross av nedgangstider hadde mange av de norske selskapene god økonomi gjennom hele pandemien.

– Støvet har lagt seg

– Støvet har lagt seg, og vi ser nå at prisene er på vei opp igjen. Færre er ledige og alle er tilbake i jobb. Det er rett og slett som i gamledager, der markedet skriker etter kompetanse, sier Borgeteien.

Han beskriver markedet som «brennhett» grunnet en stor «kompetansebrist» der behovet etter dyktige konsulenter er presserende.

Det største behovet er etter Java-utviklere og sikkerhetskompetanse, sier han. At bransjen er sulteforet på kompetanse, underbygges av rapporten «Norges behov for IKT kompetanse i dag og framover» fra Samfunnsøkonomisk analyse i januar 2021.

I rapporten heter det at det vil være behov for rundt 40.000 nye IT-ansatte innen 2030. Det er dårlig nytt for Norge, som de siste ti årene bare har utdannet rundt 3000 kandidater årlig.

Behovet for antall sysselsatte med IKT-utdanning øker fra rundt 56.000 personer i 2019 til 94.000 personer i 2030, heter det i rapporten.

Opp mot 3000 kroner timen

Spørreundersøkelser, litteratur og intervjuer over flere år indikerer at norske arbeidsgivere har et betydelig udekket kompetansebehov innen IKT, heter det videre. Navs tall viser at det var 3200 ubesatte IKT-stillinger i 2020.

– Det er et mye større behov for arbeidskraft enn det finnes tilgjengelige konsulenter. Spesielt på utvikling har vi et jevnt trykk av forespørsler. Her må altså kundene prøve å fremstå så attraktive som mulig for å tiltrekke seg arbeidskraft, forteller Ework-sjefen.

Selv om det ifølge konsulentformidleren er størst etterspørsel etter konsulenter med kompetanse på javautvikling, er det et skrikende behov for konsulenter med sikkerhetskompetanse.

Har du arkitektur og sikkerhetsforståelse, kan du regne med å være blant de aller høyest lønnende i bransjen i dag.

Det er ikke uvanlig at man kan fakturere rundt 3000 kroner pluss moms i timen ute i oppdrag med denne erfaringen, sier prissjef Eivind Borgeteien.

Dette er mennesker som er fullbooket i måneder og år frem i tid. De går fra oppdrag til oppdrag og har nesten aldri stilletid.

– Sitter du på denne kompetansen, er du brennheit i markedet. Du går ikke uten jobb da, sammenfatter han.

Digi.no viste frem denne Ework-timesoversikten i en sak i fjor vinter. Prissjefen sier at tallgrunnlaget fortsatt gjelder.